oss 150 kroner!
Enda en studie knytter nå PFAS-stoffer til spontanabort og tidlig overgangsalder. Kosmetikk blir typisk oversett som kilde til miljøgifter.
27. januar 2026, Helsemagasinet.
Denne nye, norske studien finner høyere nivåer av flere PFAS-stoffer hos kvinnene med tidligere overgangsalder enn i kontrollgruppen. Overgangsalder øker risikoen for spontanabort.
Forskning knytter også PFAS til sen pubertet hos jenter, og denne studien viser sammenheng mellom PFAS og spontanabort. Studien støtter tidligere funn om at PFAS kan knyttes til hormonelle og reproduktive forstyrrelser. Å menstruere og å gi blod er en viktig måte å kvitte seg med PFAS på.
Kosmetikk viktig kilde til PFAS
Fet fisk, drikkevann, rengjøringsmidler og tekstiler blir typisk oppgitt som viktige kilder til miljøgifter, men få snakker om kosmetikk: En kontinuerlig eksponering som kommer i tillegg. Huden er vår største munn, og miljøgiftene kan også gå til blodet. Husk at kosmetikk er mye mer enn sminke!
Denne studien med 2500 kvinner undersøkte dem under og etter graviditet. Prøver av blod og morsmelk ble samlet inn, samt informasjon om hvor ofte de brukte ulike kosmetikkprodukter. De kanadiske forskerne så særlig på evigvarende fluorstoffer innen PFAS. De som brukte sminke under graviditeten, hadde 14 prosent mer av de skadelige stoffene i blodet og 17 prosent mer i brystmelken enn de som ikke gjorde det.
I kroppen tar det mellom tre til fem år før vanlige typer PFAS blir halvert.
LES OGSÅ Frankrike forbyr mobiltelefoner på skolen
Kosmetikk er også sjampo, solkrem, tannpasta, barberskum…
En norsk studie viste sammenheng mellom evighetskjemikalier i blodet og bruk av solkrem, munnskyllemiddel og lipgloss. For de fleste deltagerne var mat en betydelig større kilde til evighetskjemikalier enn kosmetikk, men denne kilden bør likevel ikke ignoreres.
Hvorfor reguleres ikke PFAS strengere?
Blant dem som spør høyt, er forfatter Niels Chr. Geelmuyden. Hans ferske bok Sannheten på kroppen dokumenterer en nådeløs kosmetikkindustri og kontrollorganer som overlater ansvaret til produsentene.
Det virker som om Mattilsynet gjør så lite de kan for å kontrollere kosmetikken.
Forfatter Niels Chr. Geelmuyden
Vestlige kvinner bruker i snitt 12 kosmetiske produkter daglig
I mange vestlige land bruker kvinner nå gjennomsnittlig 12 kosmetiske produkter daglig, med 168 ulike kjemikalier som opptas gjennom huden og kan gå til blodet. Folkehelseinstituttet fastslår at opptil 300 ulike kjemikalier er påvist i enkeltprodukter, og advarer mot alt fra milde irritasjoner til alvorlige symptomer.
– Dette er kanskje den mørkeste faktaboken jeg har skrevet, sier Geelmuyden om Sannheten på kroppen i et intervju i den nyeste papirutgave av Helsemagasinet.
– Kosmetikk er den industrien som øker mest, og barn ned til åtte år er blitt aktive brukere, sier han i intervjuet.
– Det virker som om Mattilsynet gjør så lite de kan for å kontrollere kosmetikken, og her skiller arbeidet deres seg fra andre områder. For eksempel sjekkes matvarer for rester av sprøytemidler, men for kosmetikk er arbeidet deres mangelfullt. Organet gir inntrykk av å ha kontroll, men det undersøker ikke innholdet i kosmetikk før produktene kommer på markedet. Det betyr i praksis dessverre at vi alle er laboratorierotter, sier han til Helsemagasinet.
Hans soleklare råd er å velge svanemerkede produkter.
LES OGSÅ Miljøgifter i silikonproteser indikerer miljøgifter i kroppen
Hvordan unngå PFAS i kosmetikk:
- “Vannfast”, “long-lasting”, “smudge-proof”, “24h wear” er typiske PFAS-indikatorer
- Se etter ord i ingredienslisten som inneholder: “fluoro” eller “perfluoro”, f.eks.:
- PTFE
- Perfluorooctyl Triethoxysilane
- Perfluorodecalin
- Polyperfluoromethylisopropyl Ether
- C9-15 Fluoroalcohol Phosphate
Disse er typiske PFAS-indikatorer.
Slett kontroll av PFAS og andre miljøgifter
- Kontrollen av kosmetikk er splittet mellom Direktoratet for medisinske produkter og Mattilsynet. Først og fremst hviler Mattilsynet på EU-direktiver.
- I 2019 fant tilsynet ulovlige og mulig helseskadelige stoffer i 60 prosent av 53 undersøkte hudkremer, alle innkjøpt i norske butikker, men eneste konsekvens ble at tilsynet frarådet bruk av slike.
- Under en inspeksjon i 18 kosmetikkutsalg i 2009 fant tilsynet ulovlige og farlige hudblekingsmidler med kvikksølv og hydrokinon i 17 (!) av butikkene. Lovbruddene ga ingen annen reaksjon enn at produktene ble beslaglagt.
- Fem år senere fant Mattilsynet kvikksølv i 23 av 30 hudblekingsmidler kjøpt i Norge.
- Da Mattilsynet i 2022 fant ulovlige og helseskadelige stoffer, som bly og arsen, i en mengde kosmetikkprodukter markedsført for barn og unge i Norge, fikk det ingen konsekvenser.
- Mattilsynet erkjente i 2024 at de ikke er opptatt av helse- og miljøskadelige stoffer i solkrem. De ønsker primært å undersøke graden av UV- beskyttelse.
- I 2013 fastslo Mattilsynet at eksponeringen for aluminium fra kosmetikk kan være 50 ganger høyere enn helsemessig forsvarlig, og den viktigste kilden er antiperspiranter. [i]
- Likevel er ennå ikke slike kilder fjernet fra markedet, og produsentene er heller ikke pålagt å merke dem med en advarsel.
- Hverken Norge eller EU har fastsatt noen grenseverdi for hvor mye aluminium kosmetikk kan inneholde.
- I 2016 viste en undersøkelse fra Forbrukerrådet av 40 deodoranter at nesten alle inneholdt det bakteriehemmende triklosan, som medvirker til antibiotikaresistens.[ii]
- Eneste reaksjon fra tilsynet har vært å oppfordre Europakommisjonen til å kun tillate triklosan i medisinske produkter og sammenhenger.
[i] https://vkm.no/risikovurderinger/allevurderinger/risikovurderingavaluminiuminaringsmidlerogkosmetiskeprodukteridennorskebefolkningen.4.175083d415c86c573b59c0ff.html
[ii] https://www.aftenposten.no/foreldreliv/i/5089kK/disse-deodorantene-boer-du-styre-unna
Denne artikkelen ble publisert av Helsemagasinet. Du kan abonnere på dette magasinet her.
