oss 150 kroner!
Bruken av det metanhemmende kjemikaliet Bovaer ute på norske gårder blei satt på vent den 12. november etter mange klager og syke kyr, men som vi skrev på steigan.no fortsatte MetanHub-forsøket ved NMBU og denne melka gikk rett i tanken, levert til Tine og blei blanda sammen med all annen melk.
Regjeringen gjennomførte en høring om videre bruk av metanhemmere, inkludert Bovaer, i norsk husdyrproduksjon og fristen for å sende inn høringssvar gikk ut 7. januar og det har kommet inn 2659 svar.
Mattilsynet har også revidert sine informasjonssider når det gjelder Bovaer. Deopplyser nå om at reststoffet NOPA går over i både melk og kjøtt.
https://www.mattilsynet.no/for/bovaer-i-foret-til-melkekyr
NBS tok avstand fra bruken av dette på sitt landsmøte i november, jeg skriver omdet her:
Det er godt å se at noen bønder tilknytta Bondelaget også tar til orde for å stoppe dette.
Styret i Uskedal Bondelag skreiv blant annet dette i Bondebladet den 7.januar:
Det vil vera fullstendig galskap å starta oppatt dette prosjektet. Forbrukarane har reagert kraftig, og vert det teke oppatt, så vil dette gå frå vondt til verre. Det vil bli stor mangel på økomjølk. 250 økobønder i Tine kan ikkje møta etterspørselen i 2026. I tillegg så veit vi at både konvensjonelle bønder og økobønder har fått redusert forholdstalet for mjølk frå 1,20 til 1,01 for 2026. Det vil vera fullstendig galskap å starta oppatt dette prosjektet. Forbrukarane har reagert kraftig, og vert det teke oppatt, så vil dette gå frå vondt til verre. Det vil bli stor mangel på økomjølk. 250 økobønder i Tine kan ikkje møta etterspørselen i 2026. I tillegg så veit vi at både konvensjonelle bønder og økobønder har fått redusert forholdstalet for mjølk frå 1,20 til 1,01 for 2026.
Metanhemmar-prosjektet har ikkje tillit i markedet. Både «Klimamelk» frå Q-Meieriet og «Fremtidsmelk» frå Tine var ein fiasko. Så dukka mjølk frå 70 testbønder opp på tanken i 2025, utan at forbrukarane fekk opplyst om dette. Ikkje nok med det, mjølka frå testkyrene hos NMBU på Ås går framleis på tanken, den dag i dag. Dette er ikkje berre klønete frå Tine si side, det er rett og slett arrogant. Vi skjemmest som Tine-eigarar. Tine kan ikkje dekka seg bak at det er eit «fôrtilskot», og at dei då ikkje treng å opplysa om det, all den tid dei veit at dette er ei kontroversiell sak for forbrukarane.
Prosjektet er daudt uansett kva dei måtte meina i Tine og Bondelaget. Vi kan ikkje forstå at Tine og Bondelaget skal gå i bresjen for å øydeleggja heile omdøme til norsk landbruk. «Ein ber ikkje havre til ein daud hest», det må snart Tine og Bondelaget innsjå. No har dei ein unik moglegheit til å koma seg ut av prosjektet, utan alt for mange riper i lakken.
Den 27. november 2025 fremmet FRP ved FrP ved Tor André Johnsen, Stig Even Lillestøl, Bengt Rune Strifeldt, Erlend Wiborg, May Helen Hetland Ervik og Pål Morten Borgli, følgende forslag:
Bakgrunn
Det er nå besluttet full stopp i innføringen av metanhemmeren Bovaer i norske storfebesetninger, etter at det i Danmark er gjort funn som tyder på at tilsetningen kan være skadelig for dyras helse. Det har også vært såkalte «avvik», det vil si uheldige og negative hendelser hos norske bønder som bruker Bovaer som tilsetningsstoff i fôret til kua. Det har vært endringer i fôropptak og melkeytelse, feber og til og med dødsfall. Disse bekymringsfulle funnene reiser alvorlige spørsmål om sikkerheten ved bruk av slike kunstige tilsetningsstoffer og om myndighetenes vurdering av risiko før pålagt implementering i norsk landbruk.
Etter de negative hendelsene i Danmark og Norge ser vi nå heldigvis at budskapet og kommunikasjonen fra myndighetene og andre involverte aktører har endret seg. Det er nå en litt mer forsiktig og nyansert beskrivelse av hvordan Bovaer kan påvirke kua, kjøttet og melka. Tidligere påstod Mattilsynet at «Bovaer nedbrytes fullstendig i vom hos drøvtyggere innen 24 timer». Nå sier Mattilsynet at «Bovaer nedbrytes i stor grad i vom hos drøvtyggere innen 24 timer». Videre påpeker nå Mattilsynet at når Bovaer brytes ned i vomma, dannes nedbrytningsproduktet NOPA. Dette stoffet kan påvises i melka. Det er ny informasjon, for tidligere har det vært en oppfatning om at Bovaer brytes fullstendig ned, og at det ikke blir igjen noen rester av Bovaer i kua, kjøttet eller melka. Det er ingen tvil om at det her er behov for mer kunnskap. Det må også forskes mer på hvordan forskjellige naturlige fôrvarianter påvirker metanutslipp fra kuene.
Det er også uavklart hvem som skal betale kostnaden for å fôre kuene med Bovaer. Det er anslått at det vil koste omtrent 10 øre per liter melk. I 2024 ble det produsert ca. 1 480 millioner liter melk i Norge, og totalt sett blir det en stor unødvendig ekstrakostnad å påføre landbruket eller forbrukerne.
Det er det sveitsisk-nederlandske milliardkonsernet dsm-firmenich som produserer Bovaer. Det er en gigant som omsetter for hele 12,8 mrd. euro. Det vil si ca. 150 mrd. kroner. Det er viktig å ikke innføre forhastede klimatiltak uten tilstrekkelig dokumentasjon på trygghet, effekt og konsekvenser for næring, dyrevelferd, mattrygghet og forbrukerne sin tillit til norsk landbruk og matproduksjon.
Bovaer og andre metanhemmere er utviklet med mål om å redusere utslipp av metan fra husdyr, men flere fagmiljøer har uttrykt usikkerhet knyttet til bivirkninger, effekt under norske forhold og mulige reststoffer i melk og kjøtt. Når man nå har fått påvist mulige skadevirkninger både i Danmark og i Norge, er det avgjørende at norske myndigheter er føre var – og stanser videre bruk av slike midler.
Norsk landbruk er blant de mest bærekraftige i verden. Husdyrproduksjonen skjer under strenge dyrevelferdsregler, og norske bønder har høy tillit i befolkningen. Denne tilliten må ikke settes i spill ved å bruke norske dyr og forbrukere som prøvekaniner for symbolske klimatiltak.
Forslagsstillerne mener derfor at regjeringen må stoppe all videre bruk av metanhemmere i norsk landbruk.
Innføringen av metanhemmere har hverken vært et krav fra forbrukere eller bønder, men har i stor grad vært politisk drevet, med sterkt press fra internasjonale klimaaktører og EU-byråkrati – uten at norske forhold eller konsekvenser for norsk husdyrhelse er tilstrekkelig vurdert.
De uheldige funnene i Danmark og Norge viser at risikoen ved slike stoffer ikke er teoretisk. Det er uakseptabelt at norske dyr utsettes for potensielt skadelige kjemiske tilsetninger for å oppnå symbolske klimaeffekter, særlig når norske utslipp av metan fra husdyr allerede er ubetydelige i internasjonal sammenheng. I Norge er det bare 300 000 kuer, mens i Brasil er det omtrent 200 millioner kuer, og i India er det omtrent 300 millioner hellige kuer.
Forslagsstillerne mener det må være et grunnleggende prinsipp at norsk matproduksjon skal være trygg, ren, naturlig og bærekraftig. Klimatiltak må ikke gå på bekostning av dyrevelferd, bondens frihet eller forbrukernes valgfrihet og tillit til norsk mat.
Det å ikke pålegge norske bønder å bruke metanhemmere vil bidra til å sikre denne tilliten og beskytte dyrehelsen. Det er viktig at man ikke politisk pålegger norske bønder å bruke midler som kan vise seg å være skadelige.
Forslagsstillerne ønsker å sikre at norsk landbruk fortsatt skal være trygt, tillitsfullt og fritt for uavklarte kjemiske tilsetninger. Stortinget bør derfor be regjeringen stoppe all bruk og utprøving av metanhemmere i Norge.
Forslag
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
Stortinget ber regjeringen stanse all bruk og videre utprøving av metanhemmere i norsk landbruk, herunder tilsetningen Bovaer, og ikke tillate innføring av tilsvarende produkter.
https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=105694
Minner også om den ganske nyoppstarta organisasjonen Folkebevegelsen mot metanhemmere.
Det er kort tid til behandlingen i Stortinget, saken skal opp torsdag 26. februar, og jeg oppfordrer deg til å kontakte politikere og stortingsrepresentanter for å påvirke dem til å stemme nei til kjemiske metanhemmere i norsk landbruk.
Bruk tida godt – her må flere partier på banen.
