oss 150 kroner!
Jeg velger å sette samme overskrift som Forsvarets Forum hadde på sitt nyhetsbrev lørdag 21. desember.
Overskriften er identisk med et utsagn fra Hovedlærer ved Forsvarshøgskolen Tom Røseth, kjent for mange som kommentator i ulike riksmedia om den løpende utviklingen i Ukraina. Kommentaren fra Røseth kommer på bakgrunn av låneopptaket på ca. 1000 milliarder kroner fra EU til Ukraina de neste 2 årene. I tillegg kommer direktebistand til Ukraina fra land utenfor EU som Norge, Storbritannia og Canada. Røseth argumenter for at Ukraina bør fortsette sin militære motstand mot Russland, men å kalle det 2 gode år er i mine ører og øyne noe i overkant med bakgrunn i de menneskelige tap og fysiske ødeleggelser dette medfører.
– Hvor mye tid har Ukraina kjøpt seg nå?
– Nå har de kjøpt seg to gode år til.
Hovedlærer ved Forsvarshøgskolen Tom Røseth.
Forsker og direktør ved Fritjof Nansens Instituttet Iver B. Neumann gir i Aftenposten samme dag uttrykk for lignende begeistring over lånet.
Rapporten fra PRIO 11. november argumenterer for at Europa bør ta kostnaden med å mangedoble bidragene for å få Ukraina til å vinne, med argumentasjonen om at å la være vil koste mer. Et samstemt kommentariat har som basis at Ukraina bør fortsette krigen med formål å oppnå sine målsettinger om å kaste Russland helt ut.
Parallelt med denne lånepakken drøftes det en 28 punkts fredsplan for Ukraina spilt inn fra USA, og som Ukraina og Russland har kommentert. EU landene har lansert sin egen plan som skiller seg på noen punkter, og som vil innebære at Europeiske Nato-land stiller med en koalisjon av villige tropper langs med den stridskontaktlinja som etableres når våpnene stilner, og denne koalisjonen skal være en garantist som buffer mot videre offensiver fra Russland sin side. Så langt har knapt nok Russland kommentert den Europeiske planen bortsett fra å klargjøre at en fredsavtale med Nato-tropper i Ukraina er helt uaktuelt å gå inn på.
Kommentariatet i Norge, særlig knyttet til aviser, men også forskere og fagmilitære har til felles at de ikke evner å formidle riktig situasjonsforståelse. Deres sympati for Ukrainas strid (som er greit nok) gjør at de alltid konkluderer med at Ukraina har framgang eller at den er nært forestående.
Ordinære avisansatte kommentatorer kan kanskje unnskyldes for det, siden de er ideologiprodusenter i betydningen «å skape falsk bevissthet». Mer underlig er det at yrkesmilitære som er gjengangere på NRK og TV 2 samt i riksavisene og som har til oppgave i det daglige å undervise framtidige offiserer ikke evner å nå noe i nærheten av en riktig situasjonsforståelse. Ja, jeg vil gå så langt som å si at jeg har til gode å oppleve at disse fagmilitære har hatt rett en eneste gang knyttet til hvordan situasjonen i krigen vil utvikle seg med bakgrunn i hva som er situasjonen på et gitt tidspunkt. Det er krevende å oppnå riktig situasjonsforståelse i komplekse situasjoner som en krigssituasjon er, men ikke desto mer viktig. Å fortegne situasjonen fordi man har håp om en bestemt utvikling undergraver grunnlaget for en korrekt handling.
Jeg kan tenke meg å anbefale en av redaktørene og medforfatterne av denne fagboka: Krigens vitenskap – En innføring i militærteori for «Leg og Lærd» å lese sin egen bok for bedre analyser.
Det Hvite Hus skjønner mer av krigsutviklingen i Ukraina enn de som lever av å undervise i militær analyse i Norge.
Tar man utgangspunkt Russland og Ukrainas krav ved inngangen til denne krigen i 2022 er konklusjonen så langt ganske klar.
Russland krevde demilitarisering inklusive denazifisering av Ukraina, respekt for russiskspråklige, og autonomi / innlemmelse i Russland av Krim, Luhansk, Donets, Zaporichia og Kherson, samt garanti for at Ukraina aldri blir en del av NATO eller at NATO-tropper utplasseres.
Ukraina sine krav var diametralt motsatt ved at de vil ha Russland ut av alle tidligere områder inklusive Krim, samt regimeendring i Moskva.
Så langt har Russland oppnådd langt på vei sine territorielle krav gjennom snart 4 år med krig. De militærpolitiske målsettingene er ikke oppnådd. Derfor fortsetter krigen.
Kriger slutter når den ene parten forstår at det å fortsette vil svekke ens egen situasjon ytterligere. Når det er fåfengt å fortsette å ofre menneskeliv, økonomi til militærressurser og samfunns-infrastruktur, og at en fortsettelse bare vil forsterke tapene. Det Hvite hus ser dette, noe som er bakgrunnen for 28-punktsplanen. USA har også andre og egne motiver som interessene i å tilegne seg mineralressurser og industrielle ressurser i Ukraina for egen del.
Sjølsagt drives ikke USA av bekymring for Ukraina, men en bekymring for at egne økonomiske og geostrategiske planer kan forstyrres.
Det kan godt tenkes som flere analytikere har påpekt, at USA ønsker å avslutte krigen samt utvide sitt økonomiske samkvem med Russland for å unngå å ha en løpende krig gående i Europa, når man skifter geostrategisk tyngdepunkt til Asia mot Kina.
Om krigshandlingene stanser, og Europa fortsetter sin kraftige opprustning med vesentlig US våpen, er det en vinn-vinn-situasjon for USA. Det gir USA et sterkere incitament for å bidra til en løsning.
Les andre artikler av Per-Gunnar Skotåm.
