– Trump vil plukke favorittene sine ut av EU

0
Giorgia Meloni legger ikke akkurat skjul på sin begeistring for Donald Trump.

Magasinet Defense One hevder at de har sett en lengre, upublisert versjon av Trump-administrasjonens National Security Strategy (NSS) som sirkulerte internt før den offisielle 33-siders utgaven ble sluppet 4./5. desember 2025. I den lengre versjonen skal Trump-administrasjonen ha signalisert at de vil plukke sine favoritter ut av EU.

Vi omtalte det publiserte dokumentet her:

Mens den offentlige NSS deler hovedtemaer – stormaktskonkurranse med Kina, amerikansk tilbaketrekning fra Europas forsvar og fokus på den vestlige halvkula – går det upubliserte utkastet lenger på flere kontroversielle punkter ifølge Defense One:

“Make Europe Great Again” (MEGA)-strategi:

Utkastet fremstiller Europa som truet av «sivilisatorisk utslettelse» på grunn av innvandringspolitikk og «sensur av ytringsfrihet». Det foreslår å flytte amerikansk engasjement mot en håndplukket gruppe likesinnede nasjoner med høyreorienterte eller nasjonalkonservative regjeringer.

Konkret nevnt: Østerrike, Ungarn, Italia og Polen.
Direkte sitat fra utkastet: USA bør «arbeide mer med [disse landene]… med mål om å trekke dem bort fra [EU]».
Videre: Støtte «partier, bevegelser og intellektuelle/kulturelle figurer som søker suverenitet og bevaring/gjenopprettelse av tradisjonelle europeiske levemåter… samtidig som de er pro-amerikanske».

Den lengre versjonen fremstiller EU som en kraft som undergraver nasjonal suverenitet og stabilitet, i kontrast til de utvalgte landenes «dissidente tradisjoner».

Andre bemerkelsesverdige elementer i utkastet:

  • Oppfordring til å avslutte et «evig ekspanderende NATO».
  • Diskusjon om «svikten» i amerikansk hegemoni (et begrep som mangler i den offentlige versjonen).
  • Forslag om nye globale lederskapsstrukturer, inkludert mulig omorganisering av stormaktsfora.

Artikkelen plasserer disse ideene som et markant brudd med tidligere amerikansk strategi, med vekt på kulturell og ideologisk tilpasning fremfor tradisjonell multilateralisme.

Historien spredte seg raskt internasjonalt, med publikasjoner som The Independent, The Times, Daily Mail, Notes from Poland, DW og Euractiv som plukket den opp, ofte omtalt som en plan for å splitte EU ved å støtte «MAGA-allierte» eller nasjonalkonservative regjeringer (f.eks. Orbán i Ungarn, Meloni i Italia).

The Independent: Trump plans to break up the EU by ‘pulling four Maga allies’ out of the bloc, report claims.

Kategorisk dementi fra Det hvite hus

Det hvite hus benekter kategorisk at det finnes noen alternativ, lengre, privat eller klassifisert versjon av NSS.
Talsperson Anna Kelly uttalte: «Ingen alternativ, privat eller klassifisert versjon eksisterer. President Trump er transparent og satte sin signatur på én NSS som klart instruerer den amerikanske regjeringen om å gjennomføre hans definerte prinsipper og prioriteringer».

Dette får oss til å tenke på den britiske TV-serien Javel, statsminister:

«Never believe anything until it has been officially denied».

«Tro aldri på noen ting før det er offisielt dementert».

Det ligger i kortene

Med dette mener vi ikke nødvendigvis at notatet eksisterer i den formen Defense One hevder. Poenget er at dette ligger i kortene.

Vi har i en lengre serie artikler dissekert hvordan de tektonske platene i Europa sprekker opp nå som EU går mot sitt uunngåelige sammenbrudd. Som vi har pekt på klarer ikke unionen lenger å levere varene. Den begår langsomt (eller ikke så langsomt) harakiri foran øynene våre.

Og da er det gitt at sterkere makter begynner å forsyne seg av det smörgåsbordet som plutselig blir tilgjengelig. Før artikkelen fra Defense One kom, arbeidet vi faktisk med et notat som stilte spørsmålet om hvordan USA og Kina vil forsyne seg av fatet når EU går i oppløsning.

Dette er innlysende. Under imperialismen gjelder det horror vacui, frykten for det tomme rom, som klassikerne snakket om.

Når en stormakt forfaller eller går i oppløsning vil andre stormakter gjøre sitt ytterste for å rykke inn og fylle tomrommet.

Les:

Modne frukter klare for høsting

I vår analyse kom vi til at vi ser «skyggen av Østerrike-Ungarn» avtegne seg i det politiske landskapet nå, altså Tsjekkia, Slovakia, Østerrike, Ungarn og kanskje også Serbia. De har på ulike måter distansert seg fra EU og Ukraina-krigen og samtidig på ulike måter åpnet seg både mot USA og Russland.

Den angivelige notatet nevner Polen, og det er også en av våre favoritter. Polen er sterkt pro-amerikansk og bygger seg opp som en stormakt i mellomformat, ikke minst med sine Intermarium-drømmer:

Italia er også en annen opplagt kandidat.

Italia har lange og positive forbindelser både til Russland (det vil si Sovjetunionen) og USA samtidig, sjøl under den kalde krigen.

Italia er et offer for den protyske EU-politikken og ville oppleve EUs sammenbrudd som ei frigjøring. USA har allerede full militær kontroll over Italia med sine strategiske militærbaser og Donald Trump vil ikke ha noe imot det hvis Italia igjen begynne å ta imot russisk gass og gjenoppta normal handel med Russland.

Ikke uventet har pro-EU-kreftene i Italia tatt skarp avstand fra dokumentet.

Il Fatto Quotidiano (11. desember): «Trump vuole sfaldare l’Europa con l’aiuto dell’Italia di Meloni» – Trumps plan om å oppløse Europa involverer også Roma: «Italia er blant regjeringene som er nærmest Washington – den må distanseres fra EU». De fremstiller det som et direkte angrep på EU, der USA vil bruke Italia (sammen med Ungarn, Polen og Østerrike) til å fremme nasjonalisme og trekke land bort fra unionen. Artikkelen siterer draftens språk om «sivilisatorisk utslettelse» og ser Meloni som en potensiell «medskyldig».

«Make Europe Great Again» er Magas motto som Det hvite hus også har valgt for sin politikk overfor EU, som må følge den som allerede er vedtatt på den andre siden av Atlanterhavet. Med utgangspunkt i antagelsen om at Europa står overfor «utslettelsen av sin egen sivilisasjon» på grunn av sin innvandringspolitikk og «sensur av
ytringsfrihet», oppfordrer den utvidede versjonen av den nasjonale sikkerhetsstrategien Washington til å fokusere sin innsats på europeiske land som er nær den nåværende administrasjonens posisjoner for å implementere Det hvite hus’ planer på det gamle kontinentet. Og blant regjeringene som er nærmest MAGAs posisjoner, som Polen, Ungarn og Østerrike, skiller også Giorgia Melonis Italia seg ut. Med en mye større spesifikk vekt enn de andre, som en av
grunnleggerne av EU og medlem av G7. Dette er, heter det, land som USA bør «samarbeide mer med for å distansere dem fra EU. Og vi bør støtte partiene, bevegelsene og de intellektuelle og kulturelle skikkelsene som søker suverenitet og bevaring/gjenoppretting av tradisjonelle europeiske levesett, samtidig som de forblir pro-amerikanske».

Prosessen er i gang og den skyter fart

Det spiller faktisk ikke så stor rolle om den uoffisielle versjonen finnes eller ei. Forestillingen om den har allerede sådd sine frø, ånden er ute av flasken og det er ikke lett å få den tilbake på plass. Det samme gjelder for såvidt den publiserte versjonen også. Det har vært diskutert hvor viktig den er, hvor oppriktig den er og så videre, og det er viktige temaer. Men igjen: Om den er tenkt som ei kursendring eller ei, er ikke så viktig. Både fiender og tidligere venner forholder seg til den som om kursendringa er et faktum.

Nederlaget i Ukraina og de europeiske landenes sjølforskyldte krise vil bare forsterke sammenbruddet.


Les:

EU revner – hva kommer etterpå?

Polen og Tyrkia støtter Ukraina som repet støtter den hengte

EU er det 12. forsøket på å gjenskape det romerske riket 

Hva med Norden når EU sprekker?

Norge, Pinglers Fødeland?

Hva gjør Tyskland når EU kollapser?

Når EU sprekker vil Storbritannia kave etter redningsbøyer

Frankrike konkurrerer med Tyskland om å være «Europas sjuke mann»

Vil EUs oppløsning frigjøre Italia til å spille et nytt Machiavelli-spill?


Forrige artikkelJulebrev til leserne av steigan.no
Neste artikkelKrevende brobygging
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).