oss 150 kroner!
Spørsmålet kan synes underlig for leseren, men det er tatt fra den prøysiske militærteoretikeren Carl von Clausewitz. Han var blant de første som forsøkte å kartlegge de politiske lovene som gjelder for utviklingen fra fred, gjennom krig til en ny fredsslutning.
Alle våpen stilner til slutt, men hva er det som får dem til å lyde og hva er det som gjør at de stilner gjennom fredsslutning mellom partene. Clausewitz var den første til å beskrive at alle kriger fra uminnelige tider har hatt til felles krigens NATUR som er voldsbruken. Han har eiendomsrett til tesen om at «Krig er fortsettelsen av politikken, men med andre voldelige midler». Han er også kjent for beskrivelsen av at enhver krig er forskjellig fra alle andre kriger ved at de utkjempes et annet sted, for andre mål, under andre geografiske forhold og med andre våpen. Det bestemmer enhver krigs KARAKTER. Leseren ser umiddelbart at det er forskjell på 1. Verdenskrig 1914-1918, Vietnamkrigen 1963-1975, Irakkrigen 2003- og den pågående krigen i Ukraina. De har til felles voldsbruken, men hver sine karakteristika knyttet til hvor og hvordan de utkjempes, de politiske målene til hver av partene, ulikheter i våpen osv.
Feilslutning om krigens karakter kan føre Vest-Europa ut i en tilintetgjørende krig med Russland!
Hvordan kan dette ha så stor betydning?
Jeg gjenga i min artikkel på steigan.no i går den 22.12 i kortform Russlands uttrykte målsetting for krigen mot Ukraina, og Ukrainas tilsvarende målsettinger: «Russland krevde demilitarisering inklusive denazifisering av Ukraina, respekt for russiskspråklige, og autonomi / innlemmelse i Russland av Krim, Luhansk, Donets, Zaporichia og Kherson, samt garanti for at Ukraina aldri blir en del av NATO eller at NATO-tropper utplasseres.
Ukraina sine krav var diametralt motsatt ved at de vil ha Russland ut av alle tidligere områder inklusive Krim, samt regimeendring i Moskva.
Sjølsagt trenger vi ikke tro på hva president Putin og Kreml har uttrykt som målsettinger for denne krigen. Det er mulig at det kun er et spill av løgner for å realisere sin egentlige Masterplan: Gjenetablering av sovjetimperiet hvor planen er å underlegge seg stat etter stat i det tidligere Øst-Europa og videre ytterligere vestlige NATO-land.
Det er det siste narrativet som ligger til grunn for EUs handlinger og enorme krigsopprustningsbevilgninger. Det er dette narrativet som ligger til grunn for støttelånet på rundt 100 millioner euro til Ukraina før helga og ligger til grunn for de årlige bevilgningene på 85 milliarder fra Norge gjennom det såkalte Nansenprogrammet. Fortellingen om at vi opplever et ekspansivt Russland som har målsettinger langt utover Ukraina er også formulert av partiledere fra alle stortingspartiene som argument for fortsatt og intensivert støtte til Ukraina.
Finnes det hold i Russlands uttrykte politikk gjennom de siste 15 år om at de har generelle ambisjoner om å legge under seg stadig større deler av Europa? Ikke som undertegnede har registrert. Tvert om så finnes det fra president Putins tale på sikkerhetskonferansen i München i 2007 klare utsagn på at Russland opplever en stadig sterkere usikkerhet knyttet til innlemmelsen av stadig flere europeiske naboland i NATO. Med andre ord er det konsistens i Russlands presentasjon av sine sikkerhetsutfordringer i overenstemmelse med begrunnelsen for krigen 24.02.22. Sikkerhetsgarantiene ble også presentert NATO i desember 2021, og blåst av fra Generalsekretær Jens Stoltenberg.
Betyr dette at invasjonen av Ukraina var legitim? Nei, overhodet ikke. Det var et klart folkerettsstridig angrep, men det hadde en forhistorie. Om vi i vår del av Europa ønsker nasjonal sikkerhet bør vi vel også være åpen for at andre nære land har samme behov, og være villig til å lytte til bekymringen.
NATOs nåværende generalsekretær Mark Rutte har ved ulike anledninger sammenlignet den tid vi lever i og Russlands opptreden med perioden 1938-39 og ettergivenheten fra de andre europeiske land på den tida overfor Tyskland. Tydeligere kan det vel ikke sies at narrativet er at NATO og EU forbereder seg på et grunnleggende militært oppgjør med Russland. Dette risikerer å bringe oss alle inn i en gjensidig utslettelseskrig.
Etter mitt syn er analysen om Russlands ambisjoner om å underlegge seg større deler av Europa feil. Russlands mål er som de har uttrykt det og det de har gått til krig for å oppnå.
Hundre prosent sikker kan jeg ikke være, for jeg er ikke inne i hodene på lederne i Kreml. Til gjengjeld er jeg hundre prosent sikker på at den kursen EU og NATO er på nå vil bære galt avsted.
Jeg harselerte i går over fagmilitære som ikke leser sine egne bøker før de uttaler seg. Jeg anbefaler en annen fagmilitær og hans artikler på nettstedet Stratagem.no. For øvrig anbefaler jeg dette nettstedet med artikler fra en rekke bidragsytere for en opplyst debatt om forsvarspolitiske spørsmål.
Hva er krigens karakter i Ukraina?
Spørsmålet kan for leseren synes underlig, men det er tatt fra den prøysiske militærteoretikeren Carl von Clausewitz. Han var blant de første som forsøkte å kartlegge de politiske lovene som gjelder for utviklingen fra fred, gjennom krig til en ny fredsslutning. Alle våpen stilner til slutt, men hva er det som får dem til å lyde og hva er det som gjør at de stilner gjennom fredsslutning mellom partene. Clausewitz var den første til å beskrive at alle kriger fra uminnelige tider har hatt til felles krigens NATUR som er voldsbruken. Han har eiendomsrett til tesen om at «Krig er fortsettelsen av politikken, men med andre voldelige midler». Han er også kjent for beskrivelsen av at enhver krig er forskjellig fra alle andre kriger ved at de utkjempes et annet sted, for andre mål, under andre geografiske forhold og med andre våpen. Det bestemmer enhver krigs KARAKTER. Leseren ser umiddelbart at det er forskjell på 1. verdenskrig 1914-1918, Vietnamkrigen 1963-1975, Irakkrigen 2003- og den pågående krigen i Ukraina. De har til felles voldsbruken, men hver sine karakteristika knyttet til hvor og hvordan de utkjempes, de politiske målene til hver av partene, ulikheter i våpen osv.
Denne artikkelen er nummer 2 i en serie som har emneknaggen @Ukrainakrig.
Den første artikkelen ble publisert i går:
