oss 150 kroner!
Planteforsker Tage Thorstensen på Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) sier til Nationen: Den største julegaven kom tidig i år.
Tage Thorstensen sier:
Jeg føler meg litt euforisk. Det er nesten ikke til å tro at vitenskapen endelig seiret etter alle disse årene, stråler planteforsker Tage Thorstensen på Nibio.
Nibio plantehelse på Ås er den institusjonen som har kommet lengst i utviklingen av genredigerte matplanter i Norge.
Genredigerte tomater, poteter, salater og mais kan dermed dukke opp i europeiske butikker uten at de trenger å merkes.
Siden Norge er medlem av EØS, må også Norge implementere dette regelverket.
Jeg skreiv dette på steigan.no i juni 2025:
Det har vært en lang prosess og debatt i norsk landbruk om dette og sommeren 2023 la Genteknologiutvalget fram en rapport hvor flertallet gikk inn for liberalisering av norsk lovverk.
Flertallet i utvalget ønsket blant annet at planter og dyr som er avlet fram ved genteknologiske metoder som kan likne på det man gjøre ved selektiv avl, ikke skulle reguleres på samme restriktive måte som tradisjonelle GMOer.
Mindretallet ønsket at alle genredigerte og genmodifiserte organismer fremdeles skulle risikovurderes av uavhengige instanser, samt kunne spores og merkes.
Nå er det slik at det også er noe skepsis i EU om genredigering.
EU-kommisjonen har også foreslått et noe oppmyket regelverk for genredigerte planter, som ikke lenger skal behandles som genmodifiserte organismer (GMO).
Men for at denne nye liberaliseringen skal vedtas må både Europaparlamentet og Ministerrådet bli enige, og blir de enige og vedtar en endring vil sjølsagt dette også snart gjelde i Norge.
Erfaringer så langt viser at lover vedtatt i EU overkjører norske og da vil vedtaket gjort i Stortinget den 20. juni om Genteknologiloven være null verdt.
Nå har EU-rådet og EU-parlamentet blitt enige om en løsning på den årelange diskusjonen om genredigerte planter. Natt til 4. desember ble de enige om at planter som er modifisert med gener fra samme art og som kunne ha oppstått via naturlig mutasjoner, ikke lenger skal lovreguleres som genmodifiserte planter, men som tradisjonelt foredlede planter.
Fram til nå har det ikke vært lov å dyrke genredigerte planter i Norge.
Det har fram til nå ikke vært lov å ta med slike planter ut av laboratoriet. Til og med vannet som brukes i vekstrommene har vært samlet opp i et eget avløp og sterilisert, mens ventilasjonsanlegget har spesielle filter, som sørger for at pollen ikke skal trekkes ut i naturen via viftene.
Når som denne lovendringen har blitt vedtatt av EU, er Norge forpliktet til å ta det inn i nasjonalt regelverk som følge av i EØS-avtalen. Resultatet av dette kan bli at slike grønnsaker nå kan dyrkes ute i en vanlig åker.
Skepsisen mot genredigering er stor i norsk landbruksmiljø og vi har skrevet flere artikler om dette her på steigan.no
Mens forskningsmiljøet har jobbet på for å framsnakke dette, vi skreiv dette i mars 2025, De vil nå tvinge genteknologi inn i norsk landbruk:
«Norske bønder må komme genteknologien i møte». Dette sier professor Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU. «Bøndene bør omfavne noe som kan bli en gavepakke for landbruket», sier hun.
Vi har hatt en restriktiv lov i Norge i over 30 år og det har vært bred politisk enighet om at den har tjent oss godt og ivaretatt helse, miljø, samfunnsnytte og bærekraft. Nå står denne loven for fall. Dette er antakelig et område hvor vi bør fortsette å være restriktive og ha en streng lovgivning, hva med ukontrollert spredning?
GMO er bygd på monokultur som er langt unna normale agronomiske prinsipper. Det er knyttet til industrijordbruk, og legger opp til veldig store og teknologiske enheter. Dette vil utkonkurrere familiejordbruket, og i lengden gi dårligere matberedskap.
Dette skreiv jeg i mars 2023:
Den konstruerte matkrisa er en unnskyldning for å få gjennomført en total omlegging av matproduksjonen og matforsyningen.
Det «grønne skiftet» blir brukt for å innføre The Great Food Reset og dette ser vi at skjer mange steder nå.
Vi får servert ulike løsninger på regisserte problemer. Det skrives mye i media om matkrise og det foreslås ulike løsninger på dette, som blant annet at verdens matmangel kan løses med bruk av ulike former for genredigering, insekter på menyen og produksjon av labkjøtt.
Åpenbare løsninger som å støtte bønder til økt produksjon, øke sjølforsyningsgraden, framsnakke et kosthold på lokale ressurser, opprettelse av kornlagre og trygg, stabil og billig energi til bla veksthus er det ikke politisk vilje til å prioritere. Dette fører sjølsagt til at importen av mat øker, noe som igjen slår beina under lokale produsenter, og at gårdsbruk legges ned.
Vi kan bare konstatere at det fortsatt legges ned gårdsbruk hver dag fordi matproduksjon ikke lønner seg i landet vårt. Familielandbruket er truet og det står mektige krefter klare til å ta over, og de får støtte av våre forskningsmiljøer.
Les mer på steigan.no om GMO.
