oss 150 kroner!
Noe er alvorlig galt med den norske folkehelsa, mener forskere. En ny studie konkluderer med at mange flere har dødd enn ventet de siste årene, også blant unge. Dette skriver NRK.
– Dette er en pågående folkehelsekrise av historiske dimensjoner. Siden 2022 har hundrevis av barn og unge voksne dødd utover det som er ventet, sa statistiker og forsker Richard Aubrey White. Han er medforfatter av en studie sammen med Arne Søraas og Gunhild Alvik Nyborg. Pål Steigan har sitert Whites uttalelser til NRK. Dette er det blitt debatt av.
I Nettavisen skrev Richard White dette i går:
«La meg være tydelig på hva forskningen min faktisk viser:
Noe er alvorlig galt med folkehelsen i Norge.
Vi har overskudd av fastlegekonsultasjoner, sykefravær og dødsfall – og forskningen min peker på gjentatte koronainfeksjoner som en ledende årsak».
White hevder altså at hans forskning peker på gjentatte koronainfeksjoner som en ledende årsak til overdødeligheten – og til annen negativ helsestatistikk.
Jeg har gått grundig gjennom både abstraktet og hele studien.
Og gjett hva jeg ikke fant?
- Jeg fant ingen rangering av årsaker.
- Jeg fant ingen analyse av gjentatte infeksjoner.
- Jeg fant ingen data om vaksinestatus.
- Jeg fant ingen årsaksspesifikk dødelighet.
Preben Aavitsland uttalte dette om studien i NRK 12. september:
«Svakheten ved studien er at forfatterne spekulerer på koronaviruset og pandemien som årsak til dødelighetstallene blant unge, men de viser ingen data om dødsårsaker som underbygger dette».
Det er verdt å understreke at studien likevel er fagfellevurdert, nettopp fordi forfatterne i selve artikkelen skiller klart mellom funn og tolkning. Dataene viser overdødelighet. I diskusjonsdelen brukes et forsiktig språk der forfatterne skriver at funnene «suggest og may be associated with» vedvarende SARS-CoV-2-sirkulasjon.
Slik hypotesedrøfting er helt legitim innenfor rammen av fagfellevurdert forskning. Problemet oppstår først når dette forsiktige språket i ettertid oversettes til påstanden om at studien «peker på» en ledende årsak – noe artikkelen aldri har gjort.
Det studien faktisk gjør, er å påvise vedvarende overdødelighet sammenlignet med en pre-pandemisk baseline, og deretter spekulere forsiktig i at vedvarende SARS-CoV-2-sirkulasjon kan være en medvirkende faktor.
Å kalle «gjentatte koronainfeksjoner» en ledende årsak er derfor ikke et vitenskapelig funn.
Det er en retorisk utvidelse.
Det fornuftige man kan hente ut av studien, er skadens omfang. Skadens årsak er ikke vitenskapelig behandlet, og man har definitivt ikke drøftet konkurerende hypoteser, og kan derfor heller ikke rangere én av dem som «ledende».
Dermed gikk White i fellen og oversolgte sin egen studie i Nettavisen i går.
Det er synd – for nettopp dette var poenget i hans overskrift: «Steigan misbruker forskningen min» med ingressen: «Jeg kan ikke sitte stille og se på at forskningen min brukes til å fremme feil narrativ».
Hva brukte Steigan faktisk Whites forskning til?
Å misbruke forskning innebærer typisk én av disse tre tingene:
1. Å tillegge studien funn den ikke har
2. Å fremstille spekulasjon som dokumentert årsak
3. Å bruke forskningen til å støtte konklusjoner som strider mot dataene
Artikkelen White mener Pål Steigan har misbrukt hans forskning i, er hans tilsvar i Nettavisen 9. desember.
Der viser Steigan til Whites egne uttalelser i NRK om funnene i studien – nemlig skadens omfang, i form av vedvarende overdødelighet sammenlignet med en pre-pandemisk baseline. Intet mer. NRK-artikkelen lenker så videre til studien.
Det er nettopp dette studien faktisk dokumenterer.
Å bruke forskning til å beskrive det den viser, uten å tillegge den utestede årsaksforklaringer, er ikke misbruk – men korrekt bruk.
Skulle Steigan i tillegg ha tatt høyde for at én eller flere av forfatterne privat kan mene noe om årsaken – som studien selv ikke har behandlet vitenskapelig?
Selvsagt ikke.
Det ville være et brudd med både vitenskapelig og journalistisk praksis.
Ironisk nok er det først når White i Nettavisen i går tilla sin studie å «peke på» en «ledende årsak» – som den aldri har rangert – at forskningen de facto blir misbrukt.
Det er dette som er realiteten:
White overselger og misbruker sin egen forskning, og beskylder andre for å gjøre det samme – fordi de ikke tar høyde for hans eget oversalg/misbruk.
Ingen troverdig evidens antyder at vaksinen forverrer situasjonen?
Når White i den samme artikkelen hevder at «ingen troverdig evidens» «antyder» at «vaksiner forverrer situasjonen», snakker han igjen i store ord.
I de fleste land – også i Norge – er tall på dødelighet etter vaksinestatus i praksis ikke offentlig tilgjengelige i en form som gjør uavhengig etterprøving mulig.
Og i den fagfellevurderte overdødelighetsstudien han selv viser til, har White verken analysert vaksinestatus eller årsaksspesifikk dødelighet, og dermed heller ikke gjort en sammenligning som kan utelukke alternative hypoteser.
Guttorm Raknes ved Dødsårsakregisteret (FHI) uttalte til Dagbladet i 2024 at vi ikke kan vite om vaksinen er årsaken til overdødeligheten fordi vi mangler tallene på vaksinestatus. Mener White at Raknes ikke er seriøs — fordi han er åpen om hva vi faktisk ikke kan vite?
Å avvise en forklaring kategorisk uten å ha sett på de relevante (og hemmelige) dataene, er retorikk – ikke vitenskap.
White har tilsynelatende låst seg til sin egen hypotese, og i forskningsformidlingen misbruker han sin egen forskning.
Vitenskapens styrke ligger i skillet mellom funn og tolkning. Når dette skillet viskes ut i offentlig formidling, er det ikke forskningen som svikter – men forskeren.
Les også:
