oss 150 kroner!
«EUs krigslån til Ukraina fører til at finanskapitalen blir interessert i at konflikten skal fortsette og opptrappes. Det er ikke fredens logikk, men krigens logikk», skrev Ungarns statsminister Viktor Orbán lørdag.
Se Viktor Orbáns offisielle nettside her.
På Facebook-kontoen sin skrev Orbán:
«For første gang i EUs historie har 24 medlemsland i fellesskap gitt et krigslån til et land utenfor unionen. Dette er ikke en teknisk detalj, men et kvalitativt skifte. Logikken bak et lån er klar: den som låner ut penger vil ha dem tilbake. I dette tilfellet er tilbakebetaling ikke knyttet til økonomisk vekst eller stabilisering, men til militær seier».
For at disse pengene noen gang skulle bli gjenvunnet, må Russland beseires. Det er ikke fredens logikk, men krigens logikk, understreket han.
Et krigslån gjør uunngåelig finansfolkene interessert i at konflikten fortsetter og eskalerer, fordi et nederlag også ville bety et økonomisk tap. Fra dette øyeblikket av snakker vi ikke lenger bare om politiske eller moralske avgjørelser, men om harde økonomiske begrensninger som presser Europa i én retning, inn i krig, advarte han. Orbán bemerket at krigslogikken til Brussel driver Europa i den retningen. Den bremser ikke ned, den letter ikke, men blir institusjonalisert. Risikoen i dag er større enn noen gang før, fordi en fortsettelse av krigen nå er kombinert med en økonomisk interesse.
Andre gang EU bryter sitt «prinsipp» om å unngå fellesgjeld
Før den såkalte «pandemien» var fellesgjeld tabu – det eksisterte kun i liten skala for spesifikke lån (f.eks. til medlemsland i krise).
I juli 2020 lanserte EU NextGenerationEU (NGEU), et midlertidig gjenreisingsfond på rundt €800 milliarder (i dagens priser), finansiert ved at Kommisjonen lånte på vegne av hele unionen ved å utstede EU-obligasjoner (EU-Bonds).
Obligasjonene ble kjøpt av investorer, banker og institusjoner, og EU ble en av de største utstederne av «grønne obligasjoner» globalt. Dette ga lavere renter enn mange enkeltland kunne oppnå alene, men det betydde også profitt for finansmarkedene gjennom renter og handelsgebyrer.
EU brukte altså «pandemien» til å gi finanskapitalen trygge investeringsobjekter og flyttet dermed kapital fra medlemslandenes statskasser til finansfyrstenes koti.
I 2024 kom så Ukraine Facility (2024–2027): Et støtteprogram på €50 milliarder (mix av tilskudd og lån), der deler finansieres via EU-lån på markedet.
Den nyeste utviklinga (desember 2025): EU-ledere ble enige om et lån på €90 milliarder til Ukraina for 2026–2027, finansiert ved felles opptak av gjeld på kapitalmarkedene, garantert av EU-budsjettet, med unntak for Ungarn, Slovakia og Tsjekkia.
Hvem tjener på dette? – Finanskapitalen sjølsagt
Banker og investorer (som primærdealere i EU-obligasjoner) tjener på å kjøpe og handle disse sikre, høyt ratede papirene. EU blir en stor aktør i obligasjonsmarkedet, noe som gir stabil profitt gjennom renter og likviditet. For NGEU ble banker som BNP Paribas involvert som ledende managere.
Fellesgjeld senker lånekostnader for EU som helhet (bedre rating enn enkeltland som Italia eller Spania), men det skaper også en ny verdipapir-klasse som institusjonelle investorer (pensjonsfond, BlackRock-lignende) kan plassere penger i trygt.
Globale militærutgifter har nådd et rekordhøyt nivå i løpet av krigen. I 2022 økte de globale militærutgiftene til 2,24 billioner dollar (+3,7% i reelle termer). I 2023 økte de til 2,443 billioner dollar (+6,8%), og i 2024 til 2,718 billioner dollar, som er 9,4% mer enn året før. Det er 19% økning fra 2022 til 2024. Krig er en vekstindustri i særklasse.
- Tyskland lanserte et spesialfond på 100 milliarder euro og økte militærbudsjettet med 28 % i 2024, til 88,5 milliarder dollar, noe som brakte Tyskland til 4. plass i verden når det gjelder utgifter (etter USA, Kina og Russland) og 1. plass i Vest-Europa.
- Storbritannia har tradisjonelt vært en av NATOs ledende land når det gjelder utgifter. I 2024 økte Storbritannia sitt militærbudsjett med 2,8 % til 81,8 milliarder dollar (omtrent 2,3 % av BNP), og beholdt dermed 6. plassen blant verdens militærmakter.
- Frankrike har økt utgiftene fra 41 milliarder euro i 2021 til 49 milliarder euro i 2024 (omtrent 60 milliarder dollar), omtrent 2% av BNP.
- I 2022 brukte Polen 2,7% av BNP på forsvar, og i 2024 brukte de allerede 4,2% av BNP (omtrent 38 milliarder dollar), med planer om å øke dette til 4,7% av BNP i 2025. I absolutte utgifter (35–38 milliarder dollar) har Polen forbigått alle sentraleuropeiske land og nærmer seg Italias nivå. Dette fører til diskusjoner om belastningen på budsjettet i framtida.
BlackRock 2019: Den største finanskrisa noensinne
I august 2019 var det et møte i G7 i Jackson Hole, Wyoming. Der deltok også sentralbanksjefene i disse landene. På det møtet la BlackRock, som er verdens største investeringsfond, fram en rapport og en plan for den kommende økonomiske og politiske krisa.
På det tidspunktet var det klart for finanseliten at ei ny finanskrise var under oppseiling, og BlackRock mente at denne krisa ville kreve tiltak man «ikke hadde sett maken til tidligere». De la fram en plan for hvordan dette skulle gjøres.
Planen ble presentert i dokumentet Dealing with the next downturn: From unconventional monetary policy to unprecedented policy coordination.
I dokumentet ble det pekt på at ti år med «kvantitative lettelser» ikke hadde lykkes med å skape forutsetninger for en ny vekst. Sentralbankene hadde pumpet enorme mengder digitale penger inn i økonomien, men fortsatt var det ikke tegn til at den ville lette. Rentenivået fortsatte å være null eller under null. I den finanskrisa som da var under oppseiling, ville det derfor ikke være tilstrekkelig pengepolitisk rom for å takle den neste nedgangen, skrev toppene i BlackRock.
Forfatterne skrev i hvitboka at «i den neste nedgangen er den eneste løsningen for en mer formell – og historisk uvanlig – koordinering av pengepolitikken og finanspolitikken for å gi effektiv stimulans». De kalte dette «å gå direkte».
En måned etter møtet i Jackson Hole begynte U.S. Federal Reserve et støtteprogram der de pøste ut hundrevis av milliarder sentralbankdollar i uka til Wall Street. The Feds egne dokumenter sier at det ble overført 215 milliarder dollar om dagen eller 6.230 milliarder dollar på 29 dager!
Dette er å «gå direkte». Staten overleverer virkelige penger fra budsjettet til sentralbankene, som pumper dem opp og pøser dem inn i finansmarkedet. Der brukes de til å pumpe opp selskapenes aksjeverdier, noe som igjen øker papirformuen til finansfyrstene, slik vi fikk se i løpet av «pandemien».
Et sammendrag av BlackRocks plan finnes her.
Lockdownpolitikken og de andre drakoniske tiltakene under koronaregimet førte til at flere titalls tusen milliarder dollar ble overført fra samfunnet til finanskapitalen.
Denne grafen viser at verdens samlede gjeld økte fra ca. 260 billioner dollar i 2020 til ca. 315 billioner dollar i 2024. Den viser også at den samlede gjelda var på vei ned før Russlands invasjon i 2022, men at den nå øker kraftig igjen. Plandemi og krig har utvilsomt vært de største pådriverne for global gjeld og som alltid ender profitten opp hos de største finanshusene.
Hvorfor skulle de være interessert i fred? Krig gir jo så mye større profitt.
Orbán har med andre ord rett, og de som ønsker å kaste stadig mer av samfunnets ressurser inn i Ukrainakrigen er samtidig finanskapitalens viktigste lakeier.
