oss 150 kroner!
Aftenposten skrev 9. desember om australske ungdommer som forberedte seg på å utestenges fra sosiale medier. De fant tilbake til gamle hobbyer, som å spille piano og se på lange TV-serier, uten å scrolle. Aldersgrensen for å bruke plattformene Tiktok, Snapchat, Instagram og YouTube har blitt satt til 16 år. Det høres fint ut, at de unge skal bli skjermet fra en skummel digital verden, og finne tilbake til gamle interesser og verdier. Men er det bare positivt?
iPadene og mobilene er fulle av farger, lyder og belønninger som gir dopamin-rush. Noen barn klamrer seg til den som om det var dop. Skjermene tar tid og fokus. I verste fall kan barn og unge bli utsatt for skadelig innhold eller frarøvet sensitive personopplysninger.
Alt skal skje på mobilen, portalen til hele livet skal eksistere på den lille, rektangulære flaten. Kommunikasjonen med familie og venner, planlegging og organisering på jobb, og underholdningen når man kommer hjem sliten etter en lang arbeidsdag og vil slappe av.
Hvis man har dårlige vaner som man ønsker å kvitte seg med er et av triksene i boka å gjøre tingene du vil unngå utilgjengelige eller umulige å gjennomføre. Det blir umulig når alt i samfunnet krever at man logger på en eller annen app.
Samtidig som mer og mer av livene våre foregår på denne enheten blir muligheten vår til å bevege oss i det digitale rommet begrenset.
Ytringsfriheten på nett er truet
Med Digital Services Act (DSA) – en pakke med reguleringer fra EU – skal myndighetene bekjempe ulovlig innhold på nett og gjøre det tryggere å være på sosiale medier. Men reguleringene legger til rette for mer sensur og kontroll. Teknologiselskaper kan få milliardbøter til teknologiselskaper hvis de lar informasjon som EU definerer som falsk bli postet på sine plattformer. Sannsynligvis vil de slette mer enn de trenger, for å være på den sikre siden. DSA vil etter planen gjelde som norsk lov fra sommeren 2026, skriver Medietilsynet.
«Å øke motstandskraften mot desinformasjon vil stå øverst på agendaen de neste årene», har kulturminister Lubna Jaffery skrevet. Regjeringen har lagt frem en strategi mot desinformasjon. Det advares mot at autoritære krefter er på fremmarsj, og at de vil spre falsk informasjon for å påvirke holdningene i den norske befolkningen.
I Storbritannia blir tusener av mennesker arrestert hvert år for å dele informasjon som anses for å være støtende, truende eller skadelig. Antallet arresterte har steget med nesten 58 prosent siden 2019. I 2023 ble 12.183 arrestert for ytringer på nett, skrev steigan.no 9. oktober 2025.
Samtidig som vi mennesker blir mer og mer avhengige av den lille rektangulære dingsen vi har i lomma, så begrenses handlingsrommet vårt på nettet. Vi risikerer at teknologien som ble solgt inn som noe som skulle gi mer frihet og effektivitet i hverdagen, faktisk begrenser livene våre kraftig.
Aldersgrenser heves
I Norge er aldersgrensen for bruk av sosiale medier 13 år. Regjeringen ønsker å heve den til 15, og de har støtte blant befolkningen til det. Lovforslaget ble sendt ut på høring i juli i år. Mange unge bruker i dag sosiale medier selv om de er under 13 år. Reglene vi har i dag er lette å omgå.
Australia ble det første landet med aldersgrense på sosiale medier. Der ble det fra 10. desember ulovlig for barn under 16 år å bruke sosiale mediekanaler. Unge brukere må legitimere seg for å få tilgang. Plattformene som ikke håndhever loven risikerer en bot tilsvarende 332 millioner norske kroner.
Ansikts-scanning som legitimering
På nettet kan unge mennesker bli lurt til å dele sensitiv informasjon og bilder av seg selv, til noen de tror er jevnaldrende, men som egentlig gir seg ut for å være noen andre enn de er. Da er det vel bra at det kommer noen begrensninger? Det virker logisk og nyttig.
Nå som problemet tilsynelatende er sklidd helt ut må myndighetene ta grep. De gjør det på sin måte.
Aldersbegrensningen på sosiale medier kan trenge verifisering. Og hva vil da være metodene? I Australia har man begynt med ansikts-scanning for å få tilgang til sosiale medie-kanaler.
NRK forklarer hvordan verifiseringen kan fungere. Fem EU-land tester ut en app for ansiktsgjenkjenning, den skal lanseres i EU til neste år. Planen er at den skal erstattes av en digital identitetslommebok.
Digital ID
I Storbritannia skal digital ID nå brukes for å holde orden på den ulovlige arbeidsinnvandringen. Et problem britiske myndigheter selv har vært med på å skape.
Statsminister Keir Starmer sa dette da han lanserte planen:
«Du vil ikke kunne jobbe i Storbritannia hvis du ikke har digital ID. Det er så enkelt som det».
Planen skal rulles ut før neste valg, altså før august 2029.
Opprop og demonstrasjoner
Et opprop mot innføringen av digital ID har fått nesten 3 millioner underskrifter. I oppropet står det at innføringen av digital ID vil være et steg mot masseovervåking og digital kontroll. Når et opprop får 100.000 underskrifter tas det opp til vurdering for diskusjon i det britiske parlamentet. 8. desember ble problemene rundt digital ID diskutert, hvor det var stor enighet blant parlamentmedlemmene rundt de negative konsekvensene av tiltaket.
Parlamentsmedlem Robbie Moore stilte spørsmålet: «Who is actually in favour of these proposals, other than the Prime Minister?»
I London er det nå store demonstrasjoner mot denne planen.
Digitale problemer og fysiske løsninger
Vi kan tenke oss at tilgangen til visse nettsider begrenses, og at man kun kan få adgang til dem ved å legitimere seg, for eksempel med ansiktsgjenkjenning eller bank-ID. Når mobiler og dataer er så knyttet til alt vi gjør i hverdagen, vil de fleste være avhengige av å komme inn på apper, nettsider og tjenester.
Under Covid-19 ble digitale helsepass brukt for å kunne krysse landegrenser. EU og WHO fortsatte å jobbe med å utvikle helsepasset, selv etter at pandemien var over. Det er tydelig når man leser de internasjonale smittevernreglene at de store, globale organisasjonene ønsker å innføre et digitalt pass som skal inneholde helseopplysninger. WHO skal bestemme hvilke produkter som må til for at man får et gyldig pass.
Et slikt helsepass kan også kobles opp mot en digital lommebok.
Vi kan se på Kinas sosiale kredittsystem, og hvor effektivt det er. Gjennom overvåking og kontroll får befolkningen belønning og straff ut i fra oppførsel. Kameraer fanger opp handlingene deres, og de som begår regelbrudd får sosiale kredittpoeng trukket, og mister dermed privilegier. De kan nektes å reise med fly og tog, eller motta bøter.
Ett aspekt av livet påvirker et annet.
De digitale problemene krever fysiske løsninger. Vi må ta tilbake den fysiske virkeligheten. Blikkontakten med dem vi møter på gata, de tilfeldige samtalene med de fremmede vi møter ute på bussen, på restaurant eller i butikken, jevnlige treff med mennesker som betyr noe for oss og som vi deler interesser og meninger med. Samvær med familie og venner. Når det digitale truer med å ta over, må vi verdsette det fysiske livet. Å betale kontant er en god måte å vise at du ikke godtar at informasjon om hva du handler og hvem du er skal samles og selges videre, og det bidrar til å bremse digitaliseringen.
Om livet skal eksistere på en flat skjerm, blir det etterhvert veldig trist. I starten er det sikkert gøy og spennende med dopamin-rush, men etterhvert vil det føles mer og mer som et fangenskap, og ikke den virkeligheten med ubegrenset frihet som den har blitt solgt inn som. Istedenfor å vente på at staten skal ta ansvar for oss, og begrense vår tilgang på nettet og kontrollere hva vi gjør, la oss selv ta ansvar og lære våre barn å ta ansvar for livet på nett og den digitale verdenen.
Initiativer
Binders Oslo jobber med å lage brosjyrer for å øke bevisstheten rundt hvorfor bruken av kontanter er viktig. Ta kontakt gjennom nettsiden www.bindersoslo.no, hvis du vil motta brosjyrer til utdeling når de er klare, eller meld deg på nyhetsbrevet for å få mer informasjon.
https://www.medietilsynet.no/regelverk/internasjonale-reguleringer-for-digitale-tjenester/dsa
https://www.nrk.no/norge/aldersgrense-pa-sosiale-medier_-slik-kan-det-fungere-1.17604477
