
Selskapet refererte til overholdelse av amerikanske sanksjoner mot tre palestinske organisasjoner som jobber med Den internasjonale straffedomstolen.
Av Nyhetsdesken i The Cradle, 5. november 2025
YouTube er eid av Google LLC og har slettet mer enn 700 videoer som dokumenterer israelske menneskerettighetsbrudd, med henvisning til overholdelse av amerikanske sanksjoner pålagt palestinske menneskerettighetsgrupper, som samarbeider med Den internasjonale straffedomstolen (ICC), ifølge en undersøkelse gjort av The Intercept, publisert 5. november.
Undersøkelsen avslørte at videoene ble fjernet etter at administrasjonen til USAs president Donald Trump sanksjonerte tre palestinske organisasjoner, på grunn av deres arbeid med ICC i krigsforbrytelsessaker mot israelske ledere.
Organisasjonene som er sanksjonert er Al-Haq, Al Mezan Center for Human Rights og Palestinian Centre for Human Rights.
Slettingene, som ble utført tidlig i oktober, fjernet årevis med arkiver som beskriver israelske grusomheter i Gaza og på den okkuperte Vestbredden, inkludert opptak av riving av hjem, drap på sivile og vitnesbyrd fra palestinere om tortur.
Blant det slettede materialet var etterforskning av drapet på den palestinsk-amerikanske journalisten Shireen Abu Akleh og dokumentarer som «The Beach», som forteller om drap på barn i et israelsk luftangrep mens de lekte ved havet.
YouTube bekreftet at fjerningene ble gjort i samsvar med «handels- og eksportlover», etter at Trump sanksjonerte gruppene.
Menneskerettighetsforkjempere sa at selskapets beslutning effektivt hjalp USAs innsats for å undertrykke bevis på israelske grusomheter.
«Det er veldig vanskelig å forestille seg noe seriøst argument for at deling av informasjon fra disse palestinske menneskerettighetsorganisasjonene, på en eller annen måte ville bryte sanksjonene», sa Sarah Leah Whitson fra Democracy for the Arab World Now.
Center for Constitutional Rights fordømte avgjørelsen som et forsøk på å slette bevis for krigsforbrytelser, mens Al-Haq beskrev trekket som «et alarmerende tilbakeslag for menneskerettigheter og ytringsfrihet».
Det palestinske senteret for menneskerettigheter sa at YouTubes handling «beskytter gjerningsmenn fra ansvar», og anklaget Google for medvirkning til å bringe ofre for israelsk aggresjon til taushet.
Al Mezan uttalte at kanalen ble fjernet uten forvarsel. De tre organisasjonene advarte om at USA-baserte plattformer som er vert for lignende innhold, snart kan møte den samme sensuren, og muligens slette ytterligere dokumentasjon av israelske krigsforbrytelser.
Undersøkelsen fra The Intercept fremhevet YouTubes partiskhet, og bemerket at pro-israelsk materiale stort sett forblir urørt, mens palestinske narrativ er uforholdsmessig målrettet.
Avisa rapporterte at plattformen hadde vist en «klar vilje til å etterkomme krav fra både Trump-administrasjonen og Israel».
Tilslaget kommer midt i fornyede amerikanske bestrebelser for å skjerme israelske embetsrepresentanter fra rettsforfølgelse, etter at ICC utstedte arrestordrer på statsminister Benjamin Netanyahu og tidligere forsvarsminister Yoav Gallant for krigsforbrytelser i Gaza.
Washington har siden gjeninnført sanksjoner mot ICC-dommere og enheter som bistår domstolens etterforskninger.
I tillegg grep Wikipedias medgrunnlegger Jimmy Wales inn etter at bidragsytere låste nettstedets «Gaza genocide»-side fra ytterligere endringer den 28. oktober.
Wales kalte oppføringen «spesielt grov» og insisterte på at den «trenger umiddelbar korreksjon» for å gjenspeile en «nøytral tilnærming».
Hans bemerkninger førte til motangrep fra redaktører, som anklaget ham for å bøye seg for politisk press og undergrave funn gjort av FN og akademia, som bekrefter at Israels handlinger i Gaza utgjør folkemord.
Denne artikkelen er hentet fra The Cradle
YouTube deletes hundreds of videos documenting Israeli war crimes
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Oljefondet (Statens pensjonsfond utland) eier per siste tilgjengelige data ca. 1,05 % av Alphabet Inc. – Googles morselskap – fordelt på A-aksjer (GOOGL) og C-aksjer (GOOG). Alphabet har ca. 12,3 milliarder utestående aksjer totalt. Oljefondets 96 millioner aksjer gjør det til verdens 5.–6. største eier (etter Vanguard, BlackRock og Larry Page/Sergey Brin).
Se også:
oss 150 kroner!


