oss 150 kroner!
Når skaden først dokumenteres er det for sent å «følge opp nøye». TINE stopper midlertidig bruken av Bovaer i ku-fôr grunnet bekymringer om negative effekter i Danmark. Artikkelforfatteren har sendt et brev til TINE som vi gjengir nedenfor.
Mellom forskningsprosjekt og forbrukerbedrag
TINE SA viser i sitt svar til en kommunikasjonsskolebok om tillitsspråk, ikke til realitetene på bakken.
Dere hevder Bovaer-prosjektet gjennomføres «på en trygg og bærekraftig måte» og at «stoffet er godkjent av norske og europeiske myndigheter». Dette er ikke et vitenskapelig argument, men en henvisning til administrativt vedtak. Godkjenning er ikke synonymt med sikkerhet – og særlig ikke når produktet 3-NOP (3-nitrooxypropanol) nå er stanset i Danmark, trukket fra markedet i Sverige, og midlertidig satt på pause i Norge (NRK, 12.11.2025).
Når bønder i Danmark melder om døde kyr, forverret helse og at de må signere erklæring om sykdom for å få stoppe tilsetningen (Lars Boje Mathiesen, Facebook, 11.11.2025), viser dette at føre-var-prinsippet aldri var implementert.
Å omtale dette som «forståelse for at bønder kan bli bekymret» (Nationen, 11.11.2025) er en eufemisme for systemsvikt.
Det TINE unnlater å si
a) TINE deltar i MetanHUB-prosjektet i samarbeid med produsenten DSM-Firmenich, som har åpenbare økonomiske interesser i å få stoffet kommersialisert (DSM Firmenich Bovaer®). Ingen del av prosjektet er faglig uavhengig; ingen rådata er offentliggjort, ingen veterinærjournaler er lagt frem.
b) EFSA-vurderingen av 3-NOP (2021) var begrenset til korttidsstudier og inneholder uttrykkelig forbehold om «manglende data om reproduksjon, mutagenitet og langtidshelse» (EFSA Journal 2021;19(8):6733).
c) Det finnes ingen flergenerasjonsstudier, toksikologiske rådata eller uavhengige feltstudier fra nordisk klima.
d) TINE hevder at stoffet «ikke finnes igjen i melk eller kjøtt». Det finnes derimot ingen publisert nordisk analyse som faktisk har målt dette.
Utsagnet er derfor ikke vitenskapelig, men retorisk.
Danmark og Sverige – forløperne TINE ignorerte
– I Danmark rapporteres omfattende sykdomstilfeller, feber, mastitt, reproduksjonsproblemer og dødsfall etter Bovaer-innføring (TV MidtVest, 08.11.2025).
– Mattilsynet i Danmark tillot stopp – men kun etter signert erklæring om at dyr var blitt syke (Monique Blaschek, Facebook, 11.11.2025).
– I Sverige er klimatmjölk-prosjektet stanset, og meieriene trekker Bovaer-produkter fra markedet etter massivt forbrukerpress (Aftonbladet, 10.11.2025).
– Svenske medier omtaler det som «Bovaer-skandalen» – et prosjekt som ble stoppet fordi «etablerte medier ikke lenger kunne tie» (Expressen, 10.11.2025).
Når to naboland stanser, og NRK melder at Norsk melkeråvare nå tar «en fot i bakken», er det ikke lenger snakk om bekymring – det er krisehåndtering.
Det klimafaglige paradokset – et tiltak uten problem
Hele Bovaer-prosjektet bygger på et feil premiss: at norske kyr er et klimaproblem.
Dette premisset kollapser under egne tall:
– Norsk natur er netto karbonnegativ; skog og hav binder langt mer CO₂ enn landet slipper ut (NIBIO 2024, HI 2024).
– Metan fra drøvtyggere inngår i det biologiske kretsløpet, og brytes ned i løpet av ca. 10 år før det reabsorberes gjennom fotosyntese (IPCC AR6 2021, kap. 7).
Å «redde klimaet» ved å kjemisk hemme vomgjæringen hos norske kyr er derfor et politisk symboltiltak, ikke vitenskap.
Dyrevelferdslovens terskel er allerede overskredet
Dyrevelferdsloven § 12 krever at dyr skal vernes mot unødig belastning.
Når man innfører et stoff som hemmer mikrobiell gassdannelse i vomma, uten langtidsdata og med rapporterte sykdomsutbrudd i naboland, er terskelen overskredet.
At TINE omtaler dette som «forskningsprosjekt» fritar ikke for juridisk ansvar.
Forskningsprosjekt er ikke synonymt med rettslig immunitet.
Forbrukertillit og samvirkeprinsippet
TINE eies av bøndene, ikke av DSM-Firmenich eller World Economic Forum.
Når TINE innfører et kjemisk middel uten full transparens, og først reagerer etter at internasjonale medier dokumenterer skade, undergraves både samvirketanken og forbrukertilliten.
Bonden står igjen som konsekvensbærer – økonomisk, juridisk og moralsk – mens konsernledelsen skyver forskningsbegrepet foran seg som skjold.
Krav om handling
1. Umiddelbar og varig stans i all bruk av Bovaer (3-NOP) i norske melkebesetninger.
2. Full offentliggjøring av rådata fra MetanHUB, inkludert veterinærjournaler, laboratorieprøver og eventuelle avviksmeldinger.
3. Uavhengig granskingskommisjon bestående av Veterinærinstituttet, NIBIO og representanter for dyrevernorganisasjoner.
4. Erstatningsfond for bønder som opplever sykdom eller produksjonstap knyttet til Bovaer.
5. Åpen klimaredegjørelse fra TINE og Norsk melkeråvare om faktiske karbonbalansetall og reelt klimaavtrykk for norsk melk.
Konklusjon
Når selv NTB og NRK nå bekrefter at bruken av Bovaer er stanset i Norge, har virkeligheten innhentet TINEs kommunikasjonsstrategi.
Dette er ikke lenger et forskningsprosjekt – det er en dyrevelferdsskandale i ferd med å bli et omdømmekrakk.
Det finnes bare én etisk og faglig forsvarlig beslutning:
Stans, gransking og full transparens.
—
Arnt Remy Åvik-Langstrand
Forbruker, journalist og samvirkemedlem
Mosjøen, 12. november 2025
E-post: aavik76@gmail.com
—
Kilder / lenker
– NRK (12.11.2025)
– Nationen (11.11.2025)
– TV MidtVest (08.11.2025)
– Aftonbladet (10.11.2025)
– Expressen (10.11.2025)
– EFSA Journal 2021; 19(8): 6733
– DSM Firmenich Bovaer® – produktinfo
– NIBIO (2024)
– Havforskningsinstituttet (2024)
– IPCC AR6 (2021) kap. 7
steigan.no er antakelig den norske mediekanalen som mest systematisk har skrevet om Bovaer og metanhemmere.
Organet med det misvisende navnet Faktisk.no angrep i fjor kritikerne av Bovaer:
Feil at metanhemmere kan kobles til redusert sædkvalitet hos mennesker.
Les også:
