oss 150 kroner!
Roger Boyes, utenrikskommentator i The Times, er en erfaren britisk kommentator med lang bakgrunn fra Øst-Europa og Russland. Han leverte 29. oktober en dyster analyse av Ukrainas framtid sett fra Vestens side: I hate to say it, but Kyiv won’t last till spring. Han mener at Kiev – både som by og som symbol på ukrainsk uavhengighet – står overfor ei eksistensiell krise i løpet av vinteren 2025–2026. Boyes er kjent som en heller russofobisk kommentator som inntil nylig trodde på «Russlands nederlag».
1. Økonomisk kollaps på trappene
Boyes hevder at Ukrainas statskasse er i ferd med å tømmes fullstendig:
Landet har kun midler til å finansiere krigføring, lønninger og grunnleggende statsfunksjoner fram til slutten av første kvartal 2026.
Uten nye, massive vestlige lån eller direkte budsjettstøtte, vil staten gå tom for penger allerede i mars–april 2026.
Vinteren vil kreve enorme summer til oppvarming, mat og medisiner – noe som vil tappe de siste reservene.
«Pengene tar slutt. Ikke om et år. Ikke om seks måneder. Men i løpet av denne vinteren».
(Vår merknad: Det er vel derfor Norge har fått ordre om å gi bort et statsbudsjett til den tapte krigen.)
2. Vestens vilje svinner hen
Boyes peker på en tydelig utmattelse i europeisk og amerikansk støtte:
EU-landene snakker fortsatt om «langtidstøtte i ett eller to år», men dette er tomme løfter.
Høyrepopulistiske partier i Tyskland, Frankrike, Italia og Ungarn blokkerer allerede nye støttepakker i nasjonale parlamenter.
Han reiser tvil om USAs vilje til å støtte fortsatt krig.
Forsvaret av «et fritt Kiev» har mistet sin strategiske prioritet i vestlige hovedsteder. Det er ikke lenger en «eksistensiell trussel» mot NATO, men en «langvarig regional konflikt».
3. Russlands vinteroffensiv
Boyes beskriver hvordan Russland forbereder seg på en mer fokusert og brutal offensiv i vinter:
I stedet for å spre kreftene over hele fronten, vil Russland konsentrere angrepene mot Ukrainas østlige forsvarslinjer – den såkalte «fortress belt» rundt Donetsk og Zaporizjzja.
Målet er å bryte gjennom disse linjene og åpne veien mot sentrale deler av landet, inkludert Dnipro-elven.
Russland har lært av tidligere feil: de bruker nå mindre, men bedre trente enheter, støttet av droner, artilleri og glidebomber.
Vinteren spiller i Russlands favør: kulden lammer ukrainske soldater, og energimangel vil svekke moralen i byene.
4. Ingen mirakler i Øst-Europa
Boyes avslutter med en historisk parallell:
«Det finnes ingen vintermirakler i Øst-Europa. Kulda dreper håp like effektivt som soldater».
Han trekker linjer til tidligere kriger – som Napoleons og Hitlers felttog – der vinteren ble avgjørende. Men denne gangen er det ikke naturen alene som dreper Ukraina, men mangelen på vilje og penger i Vesten.
5. Hva vil skje?
Boyes gir ingen optimistiske løsninger sett fra Vestens side, men antyder følgende realistiske utfall:
- En forhandlet fred innen våren 2026 – på Russlands premisser.
- Ukraina vil måtte avstå territorier (minst Donbas og Krim, muligens mer).
- Vesten vil akseptere en «frossen konflikt» for å unngå total kollaps.
- Kiev kan overleve som hovedstad, men ikke som symbol på full uavhengighet.
Kommentar: Virkeligheten siver inn
Etter tre og et halvt år med illusjonsmakeri om at Ukraina kan slå Russland på vegne av Vesten, et illusjonmakeri som kanskje har kostet så mye som 1,7 millioner ukrainske soldater livet og drevet millioner på flukt, begynner tydeligvis realismen å sive inn i kommentarspaltene.
Vi har til gode å se en tilsvarende realisme blant dem som regner seg som den politiske «eliten» i Norge.
Professor Glenn Diesen har lenge pekt på at dette er en utmattelseskrig som ikke i første omgang handler om territorium. NATO har kastet inn nesten alt alliansen har av konvensjonelle våpen og Russland har malt det i stykker samtidig som fronten har blitt ei «kjøttkvern», som det så brutalt, men realistisk sies. Først når den ukrainske hæren og NATOs styrke er ødelagt settes territorium på dagsordenen.
Det er lite trolig at Russland som vinner av krigen vil la rest-Ukraina beholde adgang til Svartehavet. Altså ligger det nærmest i kortene at Russland vil ta Odessa og resten av det russisktalende Ukraina, kalt Novorossija. Så vil krigens gang avgjøre hvor mye lenger Russland vil rykke fram. Vår vurdering er at de ikke har noen interesse av å angripe NATO-land med mindre NATO angriper først.
