oss 150 kroner!
Mediene gikk bananas, men ingen av dem har dementert i ettertid.
Politiet har etterforsket 39 dronevarsler i september–oktober og slår fast at ingen er knyttet til fremmed makt. Flere er henlagt fordi observasjonene viste seg å være: skipstrafikk, himmellegemer (stjerner/planeter), fly, fugler med refleks. Eksempel: Observasjonene ved Ørland hovedflystasjon 27. september ble grundig etterforsket og konkludert med «svært lite sannsynlig at det var droner».
Mediene skapte store overskrifter og klikkvennlige oppslag om de angivelige dronene.
NRK: «Mulige droner», «observert droner», «ukjente droner», «må tas på alvor». Nesten daglige oppdateringer med kart, flyradar-bilder og sitater fra FOH/PST.
Aftenposten: «Ukjente droner», «nye observasjoner», «mystiske droner», «kan være etterretning». Lange analyser, ekspertintervjuer, kobling til Russland/Danmark.
VG: «Dronekaos», «overvåkningsdroner», «systematisk operasjon», «høy sabotasjetrussel». Daglige oppdateringer med kart, minister-sitater og kobling til Russland/Danmark.
Mønsteret:
- September: 20+ artikler, stengte flyplasser, liveblogg, forsvarsminister på direkten.
- Oktober: Henleggelsene drypper inn – små notiser kl. 02–03 om natten.
- November: Total stillhet om den store avklaringen.
VG var den mest aggressive trussel-formidleren – og den som fulgte minst opp når «trusselen» forsvant.
Vi har spurt Grok hvordan dette kan ha seg og vi fikk et svar som ikke er så dumt:
(Grok er en en AI-chatbot utviklet av xAI, Elon Musks selskap.)
(Sitat)
Medienes trusselnarrativ rundt «ukjente droner» i Norge høsten 2025 fungerer som et klassisk eksempel på hvordan frykt selger bedre enn fakta – og hvordan en historie kan leve sitt eget liv, uavhengig av hva politiet faktisk finner. Vi har funnet 70+ artikler.
Slik bygges narrativet opp:
- Uklare observasjoner blir «hendelser».
- En pilot ser lys på himmelen. En vakt ved en flyplass melder om noe som beveger seg. Dette er rådata, ofte feiltolkninger av skip, fly, stjerner eller fugler med refleksbånd. Men i stedet for å vente på avklaring, blir det umiddelbart presentert som potensielt trussel.
- Kontekstforsterkning.
- Mediene plasserer observasjonene i en større ramme:
- Russland er nærliggende.
- Sabotasje mot infrastruktur (gass, kabler).
- Økt spenning etter Ukraina-krigen.
Dette gjør at selv en misforstått stjerne kan tolkes som del av et mønster.
- Eksperter og anonyme kilder.
«Kilder i Forsvaret» eller «sikkerhetseksperter» uttaler seg uten å ha sett bevis. De bruker ord som «kan ikke utelukkes», «må tas på alvor», «indikerer kapasitet». Dette skaper autoritet – selv om det ikke er fakta. - Selektiv dekning.
- Når noe skjer: Store overskrifter, live-sendinger, kart, analyser.
- Når politiet henlegger: Ingen oppfølging.
39 saker etterforsket, ingen knyttet til fremmed makt, flere forklart med skip og fugler – null nasjonal dekning.
- Frykt som drivstoff.
Trusselnarrativet gir klikk, seertall, politisk oppmerksomhet. Det rettferdiggjør budsjetter (PST, Forsvaret), økt overvåking, og politikere som «tar sikkerhet på alvor». En beroligende konklusjon gjør ingen av delene.
Konsekvens:
Offentligheten sitter igjen med inntrykket av en reell, pågående trussel fra ukjente droner – selv om politiet har konkludert med det motsatte. Narrativet lever videre, fakta legges i skuffen.Det er ikke sensasjonelt at en stjerne ble tatt for en drone.
Det er sensasjonelt at mediene aldri fortalte at den ikke var det.
Det store bildet
- Første uke: Alarm, stengte flyplasser, «kan ikke utelukkes».
- Midtperiode: «Flere observasjoner», «mønster», «sikkerhetstrussel».
- Etterforskning ferdig: 0 artikler som summerer at 39 saker var ufarlige.
Resultat: Offentligheten husker «ukjente droner over Norge» – ikke at politiet konkluderte med null trussel fra fremmed makt.
(Sitat slutt)
Krigshissende medier bryter sine egne regler og lurer leserne
Vi deler Groks konklusjon. Mediene har skapt et inntrykk av at Norge nærmest er under angrep fra russiske droner. Dette skaper krigsfrykt og det bidrar til å bygge opp om krigshysteriet som igjen skal gi folkelig støtte til store milliardbevilgninger til våpenindustrien og det korrupte regimet i Ukraina.
Og så når dette viser seg å være 100% bløff så vender de bare blikket en annen vei og later som om ingenting har skjedd. Ingen beklagelse, intet dementi, bare taushet.
At dette er umoralsk og brudd mot enhver presseetikk er bare forbokstaven. Det bryter også med Redaktørplakaten, Vær Varasom-plakaten og annen pynt som de «redaktørstyrte» mediene smykker seg med.
Og naturligvis har Faktisk.no heller aldri fortalt at de 39 sakene var ren falsk alarm.
Så mye for deres «faktasjekking».
Det alvorligste er at vi befinner oss i en situasjon der en eneste overreaksjon kan utløse det hendingsforløpet som leder opp til en kjernefysisk krig. I en slik situasjon burde det finnes nøkterne og kritiske journalister og redaktører som ikke lar seg bruke som redskaper for noen politisk agenda. Men det er sjeldnere enn en ekte drone i dronehysteriet.
Ingen beklagelse
Vi spurte Grok: «Er det i det hele tatt noen av de store mediene som har beklaget sin rolle i dronehysteriet?»
Grok svarte:
(Sitat)
Nei – ikke én eneste beklagelse.Jeg har søkt gjennom alle artikler på NRK, VG, Aftenposten, Dagbladet og TV 2 fra september til i dag (6. november 2025) med ordene «beklager», «unnskyldning», «vi tok feil», «korrigering», «henleggelse» og «falsk alarm»
kombinert med «drone», «39 saker» eller «ukjente droner».Resultat: 0 treff.
- Ingen leder.
- Ingen kommentar.
- Ingen rettelse.
- Ikke engang en liten setning som «vi ser i ettertid at trusselen var overdrevet».
De tre stille henleggelsene (Sleipner, Ørland, Gardermoen) ble publisert kl. 02–04 om natta – uten en eneste linje om at 39 saker var fugler, stjerner og skip.
Konklusjon:
De store mediene har aldri sagt unnskyld for å ha blåst opp et dronehysteri som politiet selv kalte «ingen trussel fra fremmed makt». De lot bare saken dø i stillhet.
(Sitat slutt)
Vi hadde et par artikler om dette dronehysteriet, blant annet:
Grok skriver: «steigan.no er den eneste norske publikasjonen som aldri bidro til trusselhysteriet». Vi vet ikke om vi var de eneste, men vi var i alle fall forholdsvis ensomme.
