oss 150 kroner!
Den offentlige og private partistøtten utgjør nå over én milliard kroner i året – og beløpet øker for hvert valg. Spørsmålet er om det utgjør en trussel mot folkestyret at så store summer strømmer inn i partikassene. Før vi forsøker å antyde et svar, må vi kartlegge omfanget av og kildene til denne støtten.
Partistøtten i 2024
Statistisk sentralbyrå publiserer årlig statistikk over finansieringen av de politiske partiene. Tallene viser at partienes samlede inntekter i 2024 var på 951 millioner kroner, hvorav 599 millioner var offentlig støtte. Det innebærer at om lag 63 prosent av partienes inntekter kommer fra offentlige kilder.
I 2024 hadde Arbeiderpartiet en samlet inntekt på 271 millioner kroner, inkludert 150 millioner i offentlig støtte. Rødt hadde 53 millioner i inntekter, hvorav 31 millioner var offentlig støtte. Miljøpartiet De Grønne hadde 40 millioner i inntekter, hvorav 27 millioner var offentlig støtte. Tilsvarende tall finnes i SSBs statistikk for samtlige partier.
Også for mindre partier er offentlig støtte avgjørende. Demokratene fikk i 2024 hele 4,5 millioner kroner i offentlig støtte, primært stemmestøtte basert på 1,1 prosent oppslutning ved stortingsvalget i 2021. Over stortingsperioden 2021–2025 innebærer dette rundt 18 millioner kroner fra staten.
Stemmestøtte og grunnstøtte
Det finnes flere offentlige støtteordninger til partiene på nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå, regulert gjennom et omfattende regelverk. Stemmestøtten er statens viktigste bidrag. Den øker jevnlig og ligger nå på 118 kroner per stemme per år. Gjennom fire år blir det 472 kroner pr. stemme.
For nye partier som «Fred og Rettferdighet» (FOR) er stemmestøtten helt avgjørende for å kunne opprettholde en organisasjon fram til neste stortingsvalg. Partiet fikk 9450 stemmer (0,3 prosent) i 2025, noe som utløser omkring 1,1 millioner kroner i årlig stemmestøtte de neste fire årene.
I tillegg gis en grunnstøtte til partier som oppnådde mer enn 2,5 prosent ved siste valg.
Partistøtte til partigruppene på Stortinget, i fylkesting og kommunestyrer
SSBs statistikk viser ikke hele bildet. Den omfatter ikke økonomien til de folkevalgte gruppene på Stortinget, i fylkestingene og i kommunestyrer, fordi disse ikke er underlagt partilovens regler.
I statsbudsjettet for 2024 finner vi under post 41–70: «Tilskudd til partigruppene: 242 700 000 kroner». Dette er støtte til partigruppene på Stortinget og brukes i hovedsak til å lønne politiske rådgivere og sekretærer. Det arbeider om lag 300 ansatte for partigruppene. Dette har altså ingenting med lønna til stortingsrepresentantene.
Fra stortingsgruppenes regnskaper for 2024 kommer det fram at Arbeiderpartiets gruppe mottok 51 millioner kroner, SV 21 millioner, Rødt 17 millioner og Miljøpartiet 12 millioner. Tilsvarende tall finnes for alle partiene.
Antallet ansatte illustrerer dimensjonene: Rødt og SV har hver rundt 24 rådgivere og sekretærer ansatt av Stortinget – betydelig flere enn ansatte på de sentrale partikontorene.
Partistøtten i 2025
For 2025 finnes ennå ingen samlende oversikt, men statsbudsjettet gir rammene. Under post 577 ble det bevilget 575 605 000 kroner til partier og ungdomsorganisasjoner. I tillegg ble 255 288 000 kroner bevilget til stortingsgruppene. Dermed mottar partiene til sammen 811 millioner kroner i offentlig støtte i 2025.
I tillegg kommer private gaver, som ifølge SSB utgjorde 152 millioner kroner fram til 1. september 2025, samt medlemskontingenter og andre inntekter.
Vi kan derfor konkludere med at partiene i Norge i 2025 totalt passerer over én milliard kroner i inntekter, hvor det aller meste er offentlig støtte. Både offentlig og privat støtte øker, fra valg til valg og fra år til år. Partiene blir stadig rikere, og kampen om velgerne er i økende grad også en kamp om penger. For den enkelte politiker, kan det å bli valgt og gjenvalgt ha stor økonomisk og karrieremessig betydning.
Hva betyr dette for folkestyret?
Jeg mener at partiene bør få offentlig støtte. Erfaringene fra USA og Storbritannia viser at systemer med nesten utelukkende privat finansiering, skaper et korrupt politisk miljø der folkevalgte er avhengige av store givere og selskaper.
Jeg mener også at flerpartisystemet er bedre enn et topartisystem. Likevel ser vi at til tross for at Norge har et langt mer demokratisk valgsystem enn USA, Storbritannia og Frankrike, øker mistilliten til politikerne også her. At partiene blir stadig rikere, skaper nye utfordringer for folkestyret.
Flere forhold bidrar til dette:
Foto: Nasjonalbiblioteket
- Partiene er sterkt sentraliserte rundt stortingsgruppene. Grunnorganisasjonene har liten betydning for utformingen av nasjonal politikk. På årsmøtene i partier i større byer møter ofte bare en håndfull medlemmer.
- Konsentrasjonene om de parlamentariske organene, skaper politisk konvergens. Partiene søker kompromisser og enighet. Et tydelig eksempel er at samtlige partier støttet våpenhjelp til Ukraina og en kraftig opprustning, til tross for betydelig skepsis blant mange velgere. Systemkritiske perspektiver dempes eller blir borte i parlamentariske prosesser.
- Partisystemet skaper en illusjon av at partiene bestemmer den politiske kursen. I praksis setter EØS/EU og NATO stramme rammer for norsk politikk. «All makt i denne sal», sa Johan Sverdrup i kampen for å innføre parlamentarismen i 1884. I dag ligger mesteparten av makta utenfor Stortinget – noe som fremmedgjør velgerne og bidrar til mistillit.
Vi må erkjenne at når altfor store pengebeløp, både offentlige og private, strømmer inn i partiapparatene, skaper det problemer for folkestyret.
Kilder:
Finansiering av politiske partier – SSB
Politiske partier: Regelverk og retningslinjer – regjeringen.no
Bidragsrekord til de politiske partiene – SSB
All makt i denne sal – Store norske leksikon
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Øyvind Andresen.
Les også:
