
«Verdens viktigste forhold er i en sjokkerende tilstand. Kina er på topp – og endrer den globale økonomiens retning», skriver The Economist i sitt siste nummer. Magasinet har studert forholdet mellom USA og Kina og kommet til noen konklusjoner de opplever som rystende. Kina vinner handelskrigen, ganske enkelt.
Forholdet mellom USA og Kina er i en «sjokkerende tilstand», med dårlig kommunikasjon og gjensidige angrep. Donald Trump og Xi Jinping skal etter planen møtes i Sør-Korea neste uke, men det er usikkert om det skjer. De siste ukene har USA innført strengere eksportrestriksjoner på teknologi og truet med høyere tollsatser, mens Kina har svart med sanksjoner og begrensninger på sjeldne jordarter (rare earths). Dette er en «test av nerver og smertegrense», men ifølge artikkelen har USA misforstått styrkeforholdet – finansminister Scott Bessent kaller Kina «svakt», men realiteten tilsier det motsatte.
Hvorfor Kina vinner
Kinas suksess skyldes strategisk forberedelse over flere år, der landet har identifisert egne svakheter og brukt USAs egne handelsvåpen mot dem. Siden handelskrigen startet i 2018, har Kina fokusert på å kartlegge «chokepunkter» – kritiske teknologier der det er avhengig av utenlandske import, spesielt fra USA eller allierte. Et eksempel er vitenskaps- og teknologiministeriets offisielle avis, som i 2018 publiserte 35 artikler over tre måneder om disse svakhetene. Dette var en sjelden selvkritisk analyse som mobiliserte ressurser for å bygge robusthet.
Kina har redusert og dempet risikoene gjennom massive statlige investeringer i egen innovasjon, spredning av forsyningskjeder og asymmetriske mottiltak.
Eksempler inkluderer:
- Teknologi og halvledere: Kina har investert tungt i selskaper som SMIC for å utvikle alternativer til amerikanske brikker fra Nvidia og Intel, og redusert avhengigheten av import.
- Kritiske materialer: Som verdensdominerende på sjeldne jordarter (ca. 80–90% av global produksjon), har Kina innført eksportbegrensninger for å ramme amerikanske elektronikk- og elbilprodusenter, akkurat som USA har blokkert avanserte halvledere for Kina.
- Landbruk: Mot USAs toll på kinesiske varer har Kina innført egen toll på amerikanske soyabønner og økt import fra Brasil og Argentina, noe som har beskyttet matvaretryggheten.
Disse tiltakene har gjort Kina «kampklare» med en statlig styrt økonomi som raskt kan skalere produksjon.
Dette sammendraget er basert på lederartikkelen og den tilhørende briefing-artikkelen «China is using America’s own trade weapons to beat it» fra samme utgave, som gir dybden i Kinas strategier.
Vi har tidligere vist det samme som The Economist peker på her. Kina er ganske enkelt i en bedre posisjon og har en bedre strategi og taktikk.
oss 150 kroner!


