Partier på både rødgrønn og blå side sier ja til at Norge stiller som garantist for et gigantisk EU-lån til Ukraina.

«Flere partier gir tommel opp for at Norge stiller som garantist for Ukraina-lån. Både fra SV – Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne – MDG er svaret positivt:

– Dette er helt åpenbart noe vi stiller oss bak, sier MDG-leder Arild Hermstad til NTB.

– Vi stoler på at regjeringen gjør gode vurderinger av rollen som garantist, sier SV-leder Kirsti Bergstø.

– Vi er åpne for å undersøke mulighetene for at Norge bidrar til at Ukraina får et slags forskudd på slik erstatning ved å stille som garantist for en andel av lånet sammen med resten av Europa, sier utenrikspolitisk talsperson for Rødt, Bjørnar Moxnes. Venstre-leder Guri Melby har allerede gitt helhjertet støtte til forslaget».

Dette dreier seg om: 1) At EU stjeler Russlands penger – 140 milliarder euro, om lag 1600 milliarder kroner. 2) At både Regjeringen (Norge), Stortinget og nevnte partier/politikere syns det er i orden. 3) At de skal bruke våre penger til å garantere i tilfelle det går skeis, noe det sannsynligvis vil.

Finnes det ingen ting norske politikere ikke er villige til å gjøre for det korrupte halvfascistiske regimet i Kiev, som har sabotert alle muligheter for fred siden 2014?

Det skal riktignok sies at Z har vært nær ved å gjøre en avtale med Russland flere ganger. Men da har norske vestlige politikere presset ham til å krige videre. Jens Stoltenberg sa sjøl at han oppmuntret Z til å krige videre.

Jo, det finnes en ting de ikke er villig til å gjøre for Z, nemlig å verve seg og sine som soldater for ham. De er heller ikke villig til å bruke egne penger, kun våre. Det verste for Norge og nordmenn er likevel at de setter Norges sikkerhet i fare med denne politikken, som faktisk går ut på å drepe russere.

Les: Flere partier gir tommel opp for at Norge stiller som garantist for Ukraina-lån: – En selvfølge

---

Dette innlegget er sakset fra Facebook-sida til Lars Birkelund.

---

Mer om garantien til Ukraina:

Planen er å gi Ukraina et rentefritt lån på 140 milliarder euro, drøyt 1600 milliarder kroner. I utgangspunktet skal midlene sikres ved russike midler som er frosset i Europa, i stor grad i Belgia, i finansinstitusjonen Euroclear.

Men Belgia ønsker ikke å stå alene, og risikere eventuell senere rettsforfølgelse fra russisk side.

Men det kan føre til at kredittverdigheten til gjeldstyngede land som Frankrike faller ytterligere.

De norske økonomene Håvard Halland og Knut Anton Mork mener nå at Norge kan påta seg risikoen for Ukraina-lånet.

– Selv om Norge ikke er EU-medlem, kan vi spille en avgjørende rolle, skriver de to i en kronikk på nettstedet Project Syndicate.

Oljefondet gir oss muligheten til å sørge for at krigen vedvarer.

– For en deilig idé, sier Frederiksen.

Til den danske avisa Politiken sier Halland og Mork at Norge har en moralsk forpliktelse til å stille som garantist.

– Selv om støtten til Ukraina økte nylig, er det fortsatt bare en brøkdel av Norges krigsprofitt, sier de og viser til at Norge har tjent over 800 milliarder kroner på gassalg til EU etter Ukraina-invasjonen i 2022.

Det snakkes om at Norge skal garantere for et gigantlån, men hva er sikkerheten for dette lånet, hvis det går an å bruke ordet «sikkerhet» i denne forbindelsen? Noen av entusiastene snakker om at sikkerheten ligger i de frosne russiske eiendelene som ikke minst ligger i Euroclear i Brussel. Men forgriper man seg på dem, risikerer hele den europeiske finansordenen å falle i grus. Andre snakker om at sikkerheten ligger i Russlands framtidige krigserstatning til Ukraina. Men EU og NATO har tapt krigen i Ukraina. Et Russland som har seiret vil ikke betale noen krigserstatning.

Med andre ord – det Rødt, SV, MDG, Arbeiderpartiet med flere ønsker er at Norge skal garantere for et lån på 1600 milliarder kroner, eller ca. et norsk statsbudsjett, som det ikke finnes sikkerhet for. De vil altså at Norge skal gi bort et stasbudsjett til en krig som allerede er tapt og som flertallet av Ukrainas innbyggere ønsker å få slutt på så snart som mulig.

Stoltenberg: «En milliard til krigen betyr mindre til helse, utdanning og infrastruktur»

Jens Stoltenber var i det minste så ærlig at han sa rett ut at «en milliard til krigen betyr én ekstra milliard til Ukraina eller én ekstra milliard til nasjonalt forsvar er én milliard mindre til andre gode formål som helse, utdanning og infrastruktur». 

Logisk sett betyr det naturligvis at 1600 milliarder til krigen betyr 1600 milliarder mindre til andre gode formål som helse, utdanning og infrastruktur. Har Rødt & co tenkt å fortelle sine velgere dette?

Vi stilte tidligere spørsmålet slik:

Jonas Gahr Støre vil gi 85 milliarder kroner til Ukraina neste år. Hvor mye kunne vi fått til for disse pengene hvis de istedet ble brukt til skoler, sjukehus, eldreomsorg, landbruk og jernbane?

Vi lot KI-tjenesten Grok beregne dette og kom til:

Eksempel på fordeling hvis 85 milliarder ble fordelt likt:

• Skoler: 17 milliarder kunne finansiert 42–85 nye barneskoler eller lønn til 20.000–28.000 lærere i ett år.
• Sykehus: 17 milliarder kunne finansiert 1–2 mindre sykehus eller 12.000–17.000 sykepleiere i ett år.
• Eldreomsorg: 17 milliarder kunne finansiert 56–170 sykehjem eller drift av 11.000–17.000 plasser i ett år.
• Landbruk: 17 milliarder kunne finansiert subsidier til 3400–17.000 gårdsprosjekter eller doblet årlig landbruksstøtte i 1 år.
• Jernbane: 17 milliarder kunne finansiert deler av en InterCity-strekning eller betydelig vedlikehold.

Konklusjon

Med 85 milliarder kroner kunne Norge gjort betydelige investeringer i skoler, sykehus, eldreomsorg, landbruk og jernbane, med potensial til å bygge hundrevis av skoler og sykehjem, ansette titusenvis av lærere og sykepleiere, støtte tusenvis av bønder og modernisere jernbanen.

Og det er det Jonas Gahr Støre, Jens Stoltenberg og samtlige partier på Stortinget har besluttet seg for å velge bort.