oss 150 kroner!
Frihet er menneskets naturtilstand. Makt (stat) kom senere og er alltid avhengig av begrunnelse. Likevel er det makten og ikke friheten som dominerer historien, lovverket og språket. Det er kanskje fordi argumenter for makt kom før argumenter for frihet. Makten har alltid hatt et retorisk forsprang på argumentene for frihet og det er kanskje grunnen til at de fleste ser på statens eksistens som en nødvendighet.
Friheten før makten
I titusener av år levde våre forfedre i frihet. I jeger-sankersamfunn fantes ingen hersker å adlyde. Ingen hadde monopol på vold. Det var ingen institusjon som krevde skatt eller eierskap over menneskers liv. Sosial orden oppsto gjennom sedvane, tillit og gjensidighet. Antropologisk forskning viser at jeger-sankersamfunnene hadde ledere. Lederne pekte seg ut som naturlige autoriteter på ulike områder som jakt, forsvar, religion med mer, men de kunne ikke dirigere resten i gruppen med fysisk makt. Individenes autonomi var grunnleggende.
Friheten var en taus selvfølgelighet. Den trengte ikke begrunnelse for den hadde ingen konkurrent. Friheten var default (standard) tilstanden. Det fantes ikke begreper for en tilstand som var allestedsnærværende. Det ble frihetens banesår.
Maktens inntog i menneskehetens historie
Jordbruksrevolusjonen og overskudd var forutsetninger for at makten kunne etablere seg. Fordi makten var et angrep på frihetens default tilstand måtte den begrunnes. Begrunnelsene kom i form av myter, ritualer, lover og guddommelig rett. Maktens største oppfinnelse var ikke sverdet, men språket som begrunnet den. De første herskerne forsto at vold alene ikke var nok. Makt måtte fremstå som moralsk, som en form for orden. Faraoer, konger og statsmenn har alle funnet måter å oversette tvang til dyd. Til det har religion historisk vært det viktigste verktøyet.
Dette er maktens retoriske forsprang over friheten. Den fikk et språk, mens friheten fortsatt bare var et instinkt. Menneskenes liv i frihet ble overrumplet. Maktens triumf har gjennom tidene vært dens evne til å oversette vold til moral. Den taler alltid i språkets høye verdiregister og bruker ord som trygghet, samfunn, ansvar, likhet og fellesskap.
Frihetens språk oppstår og gjenskapes alltid etter at makten har begrunnet sine mål og aktiviteter. Frihetskjempere fra stoikerne til Locke, Bastiat og Rothbard praktiserte i virkeligheten et forsvarsspråk som et svar på et etablert maktspråk. Friheten må argumentere for sin eksistens mot en motstander som allerede har skaffet seg hevd på ord som “rettferdighet”, “lov” og “fred”.
Maktens språk seirer fordi det er konkret, synlig og lett å fortelle. Det viser til palasser, flagg, uniformer, skole, sykehus og pengeoverføringer. Friheten er usynlig. Den viser seg bare i alt som fungerer uten tvang, men dette er ikke like lett å se. Det krever intellektuelle anstrengelser for å forstå frihetens betydning for fred og velstand. Et klassisk eksempel er Bastiats essay «Hva man ser – og hva man ikke ser».
Makten har midlene til å finansiere sitt budskap. Staten betaler sine egne forsvarere enten det er prester, lærde, byråkrater eller intellektuelle. Frihetens forsvarere står på egne bein. Frihetens orden er usynlig, spontan og vanskelig å selge.
Makten tilbyr trygghet mot usikkerhet. Frihet krever ansvar. Makten taler alltid først. Friheten må alltid forsvare seg etterpå og er kontinuerlig på etterskudd.
Hvis makten hadde vært taus
Uten religiøse og politiske fortellinger som knytter orden og underkastelse til makten, ville menneskene sannsynligvis fortsatt levd i desentraliserte, frivillige ordener regulert av kontrakt, tillit og sedvane. Handel, voldgift og rettferdighet ville ha utviklet seg nedenfra, slik de faktisk gjorde i perioder. Eksempler på dette inkluderer den islandske fristaten, middelalderens sjørett og handelsbyenes lex mercatoria. Det finnes ingen grenser for menneskers potensiale dersom friheten får råde. Økonomisk teori og empiri viser at velstandsutvikling ikke er avhengig av en overordnet stat.
(Lex mercatoria betyr «handelsrett» og refererer til et sett med sedvaner og prinsipper som utviklet seg blant handelsmenn i middelalderen for å regulere internasjonal handel. Dagens internasjonale handelsrett har mange prinsipper fra denne historiske tradisjonen, og begrepet brukes også om et moderne, internasjonalt handelssett med regler og prinsipper som ikke er nasjonale, ofte brukt i voldgiftssaker. Red.)
Maktens ideologiske lås
Når makt først er etablert, oppstår en mental lås. Makt forfører, og folk tror at orden uten makt er umulig. Denne forestillingen forsterkes gjennom institusjoner som skolen, media og lovverket. Staten fremstiller seg selv som ordenens forutsetning. Dermed blir friheten alltid den som må forsvare seg. Makten trenger bare å opprettholde troen på sin nødvendighet og den gjør det ved stadig å fornye begrunnelser for sin eksistens. «Maktens hensikt er å vokse og å begrunne seg selv mens den vokser» slik Bertrand de Jouvenel formulerte det i boken On power. Makt ekspanderer ikke bare fysisk, men også språklig gjennom begreper som trygghet, likhet, rettferdighet og til og med frihet. Derfor høres makten moralsk ut.
Friheten som glemt forutsetning
Rothbard og Hoppe minner oss om at samfunnet ikke trenger staten for å eksistere. Det er omvendt. Staten kan bare eksistere fordi samfunnet allerede fungerer. Maktens legitimitet hviler på en omvendt årsakslinje. Det var ikke staten som skapte handel, veier, skriftspråk, helsevesen, skole og rettsvesen. Alt dette var resultat av den spontane orden som skjer i sivilsamfunnet blant uavhengige og frie aktører. Men det som har skjedd gang på gang er at staten kaprer og monopoliserer det som sivilsamfunnet har skapt. Frihetens taushet og retoriske handikap er årsaken til at makten kan ta æren.
Frihetens svakhet har aldri vært en underliggende umoral, men dens mangel på monumental retorikk. Maktens språk er høystemt, kollektivt og fullt av “vi”. Friheten taler i et lavmælt “jeg”. Men frihetens jeg er ikke egoisme. Menneskene er åpenbart sosiale vesener. Vi kan ikke klare oss uten fellesskapet med andre. Men det er et fellesskap som bygger på individenes autonomi under ansvar. Slik har det vært siden tidenes morgen. Det er dette som gjør fred og velstandsutvikling mulig.
Frihetens tause seier
Bak makten finnes friheten i alt som fungerer uten tvang. Markeder, vennskap, fellesskap og kjærlighet forutsetter frihet. Maktens retoriske forsprang kan forklare hvorfor staten vant historien, men ikke hvorfor den fortsatt må begrunne seg. For maktens svakhet er dens behov for legitimitet. Makten må hele tiden fornye sine begrunnelser. Friheten trenger ikke det. Frihetens begrunnelse er evig. Det er grunnen til at de mest despotiske stater gjennom historien har tapt for frihetens triumfer. Det skjedde i antikkens Hellas, den romerske republikk, Magna Carta, den ærerike revolusjonen i England i 1688, den amerikanske revolusjonen, Sovjetunionens fall og mange andre eksempler.
Men på grunn av maktens retoriske forsprang har den alltid reist seg igjen med nye begrunnelser. I dag inkluderer begrunnelsene menneskerettigheter, bekjempelse av «hatkriminalitet», det grønne skiftet og pandemihåndtering.
Konklusjon
Friheten er menneskets default tilstand. Statens opprinnelse for 5000 år siden overrumplet denne friheten som ikke hadde noe begrepsapparat å forsvare seg med. Staten må stadig legitimere sin eksistens og nye begrunnelser har alltid kommet frihetsforkjemperne i forkjøpet. Det siste eksemplet på det var pandemihåndteringen. Uten den retoriske ulempen for friheten vis-à-vis staten, tror jeg staten aldri hadde fått det fotfeste den har.
Halvor Næss er overlege og nevrolog med lang erfaring fra norsk helsevesen. Han har markert seg som en åpen samfunnsdebattant, hvor han ofte tar opp helsepolitiske spørsmål, medisinsk etikk og utfordringer knyttet til ytringsfrihet i helsevesenet.
