Digital «lommebok» er på full fart inn i Norge

0
Innfelt den digitale "lommeboka" som er på vei inn i Norge. Kilde: Digidir.

Vi slo fast i går at Digital ID + digital valuta = totalt teknokratisk diktatur. Tro ikke at dette handler om ei fjern framtid. Til tross for at ingen av partiene har dette på programmet og til tross for at det ikke har vært noen seriøs konsekvensutredning av det eller noen seriøs demokratisk diskusjon, er det sannsynlig at digitale «penger» kombinert med digital ID vil være virkelighet i denne stortingsperioden.

Ta ikke våre ord for det. Les hva de skriver på nettsidene til Digitaliseringsdirektoratet:

Digitale lommebøker

Norge skal i likhet med resten av Europa innføre digitale lommebøker. Det følger av eIDAS 2.0-forordningen som gjelder i EU/EØS. Digitale lommebøker gir en trygg løsning for innbyggere og virksomheter som ønsker å bevise identitet, dele bevis og få tilgang til tjenester og handel. Dette vil forenkle hverdagen og styrke personvernet i samhandlingen med offentlig sektor og private virksomheter.

EUs eIDAS 2.0-regelverk krever digitale identitetslommebøker i alle medlemsland innen 2026. Pilotprosjekter pågår i 26 EU-land, pluss Norge, Island og Ukraina.

Som alltid appellerer teknokratene til folks «behov for enkelhet»:

Med din digitale lommebok kan du på en sikker og enkel måte bevise hvem du er, og bestille og betale på nett. Du kan lagre og dele digitale bevis og signere dokumenter. Dette vil gjøre det enklere og raskere å dele dokumentasjon – og den du deler dokumentasjonen med kan være sikker på at bevisene er gyldige i det øyeblikket du deler dem. Dataene dine forteller om deg eller din virksomhet, og derfor bør du være den som kontrollerer og bestemmer hvem som får tligang til dine data. Digitale lommebøker vil gjøre dette mulig.

Og de påstår naturligvis at dette er trygt og sikkert. (Like trygt og sikkert som vaksinene?):

Lommeboken vil styrke personvernet og skal fungere på tvers av landegrensene i Europa. Du kan lagre og selv velge hvilken dokumentasjon eller bevis du vil dele. Dette kan inkludere alt fra sensitive dokumenter som helseattester og vandelsattest til hverdagslige bevis som medlemskort for treningssenteret.

Dette er rein bløff. For det Digidir ikke sier er at dem du deler alle opplysningene dine med er myndighetene og finanskapitalen. De vil kunne følge hver eneste transaksjon du gjør og viser du en aktivitet de misliker, kan de blokkere deg. På et øyeblikk. Og helt vilkårlig. Du får ikke betalt for matvarene? Sorry, du skrev visst noe uønsket på Facebook i går.

Det de heller ikke forteller er at den «digitale lommeboka» ikke inneholder penger. Den innebærer en betinget trekkrettighet (som du kan bruke som lenge de velger at du kan gjøre det), men du eier ingenting. «Pengene» er bare en illusjon.

Kombinasjonen digital ID og CBDC gir myndighetene total kontroll over innbyggernes økonomi

Digital ID: Systemer som EUDI Wallet eller Norges BankID kobler identitet til transaksjoner, apper og tjenester. Kritikere frykter at myndigheter kan spore alle handlinger (f.eks. kjøp, reiser, helsedata) i sanntid, spesielt hvis biometri (ansiktsgjenkjenning, fingeravtrykk) brukes.

CBDC: I motsetning til kontanter, som er anonyme, kan CBDC-transaksjoner logges på sentralbankens systemer. For eksempel kan Kinas digitale yuan spore alle betalinger, noe som gir myndighetene innsyn i forbruksmønstre. Kritikere hevder dette kan brukes til å overvåke eller straffe uønsket adferd.

Kombinasjonen: Når digital ID kreves for å bruke CBDC (f.eks. via en digital lommebok), kan hver transaksjon knyttes direkte til en person, noe som gir detaljert oversikt over økonomisk aktivitet.

Som vi slo fast i går:

Kombinasjonen digital ID og digital valuta får George Orwells 1984 til å likne en picknik.

De bygger et digitalt fengsel og vil sørge for at du betaler for det.

Forrige artikkelLa oss møtes på Mot Dag-konferansen
Neste artikkelKrigsdagbok del 253 – 28. og 29. september 2025
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).