oss 150 kroner!
Digital ID og digitale sentralbankpenger (CBDC) kommer før du aner. Som vanlig har dette ikke vært gjenstand for noen offentlige konsekvensanalyser eller demokratiske debatter. Det var for eksempel ikke tema i valgkampen i Norge. Men det later til at det vil komme i denne stortingsperioden.
Basert på nylige oppdateringer per oktober 2025, er EU-land i forkant gjennom eIDAS 2.0-regelverket, som krever digitale identitetslommebøker i alle medlemsland innen 2026. Pilotprosjekter pågår i 26 EU-land, pluss Norge, Island og Ukraina.
Pilot- og implementeringsfase for EU Digital Identity Wallet (EUDI). Frankrike har lansert «France Identité»-appen lansert, Danmark bruker MitID for offentlige tjenester, og Estland har e-ID i over 20 år med utvidelser. Full utrulling i 2026.
Lanserer «Brit Card» – obligatorisk digital ID for alle innbyggere innen 2029, med app-basert verifisering for jobb, bolig og tjenester.
Storbritannias statsminister Keir Starmer annonserte nylig en plan om å implementere en nasjonal obligatorisk digital ID.
«Du vil ikke kunne jobbe i Storbritannia hvis du ikke har digital ID. Så enkelt er det», uttalte statsministeren og lederen av Labour.
Interessant nok har over 2,4 millioner briter allerede signert en underskriftskampanje på nettstedet til det britiske parlamentet, der de uttrykker sin motstand mot politikken for digital ID.
Så hvilken effekt ville dette ha?
Vel, først og fremst gir teknologien offentlige etater enestående overvåkingsmuligheter. I tillegg, med hjelp av AI, tillater teknologien også at hver eneste transaksjon, bevegelse og interaksjon spores, lagres og analyseres.
Ved å sentralisere denne typen personopplysninger (inkludert navn, adresser, biometri og transaksjonshistorikk) til én digital profil, ble «Big Brother» fra 1984 en realitet.
Digitale ID-er vil være nødvendige for daglige aktiviteter, som shopping, banktjenester eller til og med nettsurfing. Data som samles inn vil skape et digitalt fotavtrykk på hver enkelt person, som kan overvåkes, analyseres og til og med brukes som våpen, slik at myndighetene kan stikke nesen inn i alle fasetter av en persons liv.
CBDC
CBDC er digitale versjoner av nasjonal valuta utstedt av sentralbanker, og 49 land kjører piloter per 2025. Bare noen få har full lansering (Bahamas, Jamaica, Nigeria, Zimbabwe), mens de fleste er i testfase for å evaluere effektivitet, inkludering og sikkerhet. G20-land dominerer utviklingen.
Sverige: Avansert pilot for e-krona, bruker som argument tilgang for eldre og inkludering.
Storbritannia: Digitalt pund under utvikling; mulig lansering etter 2025.
Norges Bank har forsket på en digital krone siden 2016, men ingen pilot er lansert per 2025.
Norges deltakelse i EUDI-pilotene
Norge, som EØS-land, deltar aktivt i EU’s store pilotprosjekter for European Digital Identity Wallet (EUDI Wallet), som er en mobilapp for sikker og brukervennlig digital identifikasjon på tvers av Europa. Pilotene ble lansert i april 2023 og finansieres gjennom EU’s Digital Europe Programme med totalt €46 millioner. De involverer over 350 offentlige og private aktører fra 26 EU-land, pluss Norge, Island og Ukraina.
Formålet er å teste EUDI Wallet i virkelige scenarier for å «sikre interoperabilitet, brukervennlighet og sikkerhet» før full utrulling i 2026–2027.
Norge leder ett av de fire hovedpilotene, NOBID (Nordic-Baltic eID Wallet Consortium), og deltar også i minst ett annet, DC4EU (Digital Credentials for Europe). Dette gir landet en sentral rolle i utviklingen, med fokus på nordiske og baltiske behov som betalingsløsninger og sosiale tjenester. Pilotene er frivillige og vektlegger brukerkontroll over data, der man bare deler nødvendige opplysninger (f.eks. alder uten full identitet).
Kombinasjonen digital ID og CBDC gir myndighetene total kontroll over innbyggernes økonomi
Digital ID: Systemer som EUDI Wallet eller Norges BankID kobler identitet til transaksjoner, apper og tjenester. Kritikere frykter at myndigheter kan spore alle handlinger (f.eks. kjøp, reiser, helsedata) i sanntid, spesielt hvis biometri (ansiktsgjenkjenning, fingeravtrykk) brukes.
CBDC: I motsetning til kontanter, som er anonyme, kan CBDC-transaksjoner logges på sentralbankens systemer. For eksempel kan Kinas digitale yuan spore alle betalinger, noe som gir myndighetene innsyn i forbruksmønstre. Kritikere hevder dette kan brukes til å overvåke eller straffe uønsket adferd.
Kombinasjonen: Når digital ID kreves for å bruke CBDC (f.eks. via en digital lommebok), kan hver transaksjon knyttes direkte til en person, noe som gir detaljert oversikt over økonomisk aktivitet.
Det er ingen tilfeldighet at Ursula von der Leyen pusjer både digital ID og CBDC nå:
Digitale penger er ikke penger
CBDC er ikke penger. Du eier dem ikke. De kan inndras når som helst eller din adgang til dem kan blokkeres eller begrenses. De kan programmeres slik at du ikke kan bruke dem til adferd myndighetene anser som uønsket. De vil vanligvis bruke «klima» som argument, men kan også legge inn politisk aktivitet som kriterium eller hva som helst annet.
Myndigheter kan potensielt fryse eller begrense kontoer basert på politiske eller sosiale kriterier, som sett i noen land under protester (f.eks. Canada i 2022, hvor bankkontoer ble fryst uten omfattende rettslig prosess).
Kritikere frykter at systemer som Kinas «social credit system» kan kobles til CBDC og digital ID, der adferd (f.eks. kritikk av myndigheter) påvirker økonomisk tilgang.
Kombinasjonen digital ID og digital valuta får George Orwells 1984 til å likne en picknik.
