Bovaer – et klimaprosjekt forkledd som landbrukspolitikk

0
På tross av over 40.000 innleverte underskrifter vedtok Stortinget at det skal "arbeides for" at bruk av metanhemmere blir et krav fra 2027. Fra Facebook.

Hvordan Arbeiderpartiet og EU presser gjennom bruk av 3-NOP i norsk husdyrhold uten å vite konsekvensene

Arnt Remy Åvik-Langstrand.

1. Når klima blir overordnet helse

I 2022 åpnet European Commission døra for et syntetisk tilsetningsstoff i norsk landbruk som få har hørt om: Bovaer® 10, utviklet av kjemigiganten DSM Nutritional Products Ltd.

Stoffet inneholder 3-nitrooxypropanol (3-NOP), et syntetisk molekyl som reduserer metanutslipp fra kyr ved å hemme bakterienes evne til å produsere metan i vomma.

Det høres grønt og fint ut: «mindre klimagass, bedre klima». Men under overflaten ligger en betydelig helserisiko for dyr, arbeidere og potensielt for mennesker — og en politikk der klimaargumentet brukes for å presse gjennom tiltak uten full åpenhet.

2. Ingen sikkerhetsmargin – og manglende langtidsstudier

EFSA (European Food Safety Authority) konkluderte i 2021 med at Bovaer kan brukes på melkekyr – men kun i nøyaktig dose på 100 mg/kg tørrstoff.

Det ble ikke funnet noen sikkerhetsmargin. Det betyr at:

Vi vet ikke hva som skjer hvis dosen økes litt over anbefalt nivå.

Det finnes ingen pålitelig dokumentasjon for effektene på kalver, ungdyr, geiter, sau eller andre drøvtyggere.

Eventuelle feil i fôrblanding eller dosering kan ha ukjente konsekvenser for dyrehelsen.

Langtidsdata på reproduksjon, melkekvalitet og systemisk helse hos kyr eksisterer ikke i uavhengig forskning. Likevel promoteres stoffet som en «trygg og bærekraftig løsning».

3. Fare for mennesker som håndterer stoffet

EFSA-rapporten slår fast at 3-NOP:

  • Er irriterende for hud og øyne.
  • Kan være helseskadelig ved innånding.
  • Genotoksisiteten (mulig skade på arvestoffet) er ikke fullstendig avklart.

Dette betyr at bønder, ansatte i fôrindustrien og andre som håndterer produktet kan bli eksponert for et ufullstendig toksikologisk kartlagt kjemikalium.

Til tross for dette, blir det ikke stilt særskilt strenge krav til verneutstyr eller uavhengig helseovervåkning. Det overlates i stor grad til produsenten DSM og landbruket selv.

4. «Trygt for forbrukeren» – men kun på papiret

EFSA vurderte at stoffet og dets nedbrytningsprodukt NOPA ikke utgjør noen «helserisiko for forbruker» i melken. Men vurderingen er basert på kortsiktige studier og forsøk under kontrollerte forhold.

Det finnes ingen forskning på langtidsvirkninger av at befolkningen eksponeres for lave doser 3-NOP/NOPA gjennom mat over tid.

Dette er en klassisk strategi i innføringen av nye kjemikalier:

  • Først «ingen fare påvist».
  • Senere «nye funn viser uventede helseeffekter».

5. Bovaer som politisk prosjekt – ikke bare landbruk

I Norge er det Arbeiderpartiet som har vært blant de mest offensive pådriverne for å innføre Bovaer i norsk landbruk. Partiet har knyttet klimamål for jordbruket direkte til EUs utslippsmål, og omtaler Bovaer som et «effektivt tiltak» for å kutte utslipp uten å redusere produksjonen.

Arbeiderpartiet har:

  • Støttet pilotprosjekter for bruk av Bovaer i norske fjøs.
  • Knyttet landbrukspolitikken tettere opp til EUs klimaregelverk, inkludert forpliktelser som ikke er demokratisk forankret i Norge.
  • Signalisert at bred utrulling i norsk melkeproduksjon er ønsket innen få år.

Dette skjer uten at folk flest vet at kyrne våre kan få et syntetisk, delvis toksikologisk uavklart stoff i fôret.

6. Helse og natur som “klimapant”

Vi har sett det før: med glyfosat, med plantevernmidler, med antibiotika og med tilsetningsstoffer. Industrien lover at alt er «trygt». Politikerne lover «kontroll og regulering». Men virkeligheten kommer i etterslep – ofte når skade allerede er skjedd.

Bovaer er ikke bare et fôrtilsetningsstoff. Det er et politisk prosjekt – et ledd i å nå klimamål på papiret. Metanutslippet fra kyr skal ned, koste hva det koste vil. Helsemessige og biologiske spørsmål skyves foran seg.

Resultatet er at:

  • Kyr brukes som bioreaktorer i klimaregnskapet.
  • Mennesker eksponeres uten reell konsekvensanalyse.
  • Landbruket underlegges industriell og overnasjonal styring.

7. Industrien vinner – bonden og folket taper

DSM Nutritional Products Ltd eier rettighetene til Bovaer og vil ha enerett i det europeiske markedet i flere år. Bøndene blir dermed avhengige av et industriprodukt for å kunne oppfylle klimakrav.

Dette innebærer:

  • Økte kostnader for bøndene.
  • Økt kontroll fra EU og klimaorganer.
  • Mindre handlingsrom i norsk landbrukspolitikk.

Arbeiderpartiets rolle her er ikke nøytral. Partiet har valgt side – ikke med bonden, ikke med folkehelsen, men med det grønne klimaprosjektet og internasjonale industrikrefter.

8. Hva som burde skjedd

Et virkelig ansvarlig politisk lederskap ville:

  • Krevd uavhengige langtidsstudier på helse og miljø før implementering.
  • Stilt strenge krav til toksikologisk kartlegging og overvåkning.
  • Sikret at norske bønder ikke tvinges inn i industrimessig avhengighet for å kunne drive lovlig.
  • Informert befolkningen åpent om hva slags kjemikalier kyrne fôres med.

Men i stedet ser vi en top-down-implementering – der beslutningene tas i EU og implementeres i Norge med Arbeiderpartiets støtte.

9. Konklusjon: Et varsko

Bovaer blir solgt som en «klimaløsning». Men i realiteten representerer det:

  • Uklar helserisiko for dyr og mennesker.
  • Manglende sikkerhetsmargin og langtidsdata.
  • Industrialisering av landbruket.
  • En politisk vilje til å sette klima over helse og suverenitet.

Dette er ikke grønn politikk. Dette er klimapolitisk kjemikalieeksperimentering – og det skjer rett inn i den norske matkjeden.

10. Kilder og referanser

1. European Food Safety Authority (2021): Safety and efficacy of a feed additive consisting of 3-nitrooxypropanol (Bovaer® 10) for ruminants for milk production and reproduction (DSM Nutritional Products Ltd). EFSA Journal, 19(11):6905.

2. European Commission (2022): Implementing Regulation (EU) 2022/565.

3. DSM Nutritional Products Ltd – Produktdata og regulatoriske dokumenter.

4. Offentlige uttalelser og landbrukspolitikk fra Arbeiderpartiet, Stortinget og Landbruksdepartementet (2022–2025).

5. Uavhengige toksikologiske vurderinger, fagartikler og EU-regelverksdokumentasjon.

6. https://www.facebook.com/share/v/1GRrqzhrEi/


Tillegg: De politiske og kapitalsterke kreftene bak

Global Methane Pledge (GMP) er et internasjonalt initiativ som ble lansert på COP26 i Glasgow i november 2021, med mål om å redusere globale metanutslipp med minst 30% fra 2020-nivåene innen 2030.

Initiativet ble offisielt ledet og annonsert av USA og EU. Det startet med en felles uttalelse fra daværende USAs president Joe Biden og presidenten for Europakommisjonen Ursula von der Leyen under Major Economies Forum (MEF) 17. september 2021.

EU-kommisjonen har offisielt vedtatt at metan fra landbruket er et betydelig klimaproblem siden 2020, først og fremst gjennom EUs metanstrategi (kunngjort i oktober 2020 som en del av den europeiske Green Deal).

Bovaer ble godkjent i EU i februar 2022 som det «første fôrtilsetningsstoffet med miljøfordeler», i henhold til EU-forordning (EU) 2022/565. Godkjenningen fulgte en positiv vurdering fra Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) i november 2021, som bekreftet produktets trygghet for dyr, forbrukere og miljøet.

Hovedaktøren bak lobbyvirksomheten

Den primære drivkraften bak godkjenningen var DSM-Firmenich, produsenten av Bovaer. Som en del av deres standard regulatoriske prosess for å få markedsadgang i EU, sendte de inn søknaden, finansierte over 50 fagfellevurderte studier og 48 gårdsforsøk i 14 land, og samarbeidet med EU-myndigheter gjennom EFSA og Den stående komité for planter, dyr, mat og fôr. Dette vil sannsynligvis inkludere direkte møter og innsendinger til Kommisjonen, ettersom DSM-Firmenich er registrert i EUs åpenhetsregister (REG-nr. 73926352722-07) og rapporterer lobbyvirksomhetsutgifter på over € 300 000 årlig knyttet til ernæring, helse og bærekraft.

Bevis på deres rolle: DSM-Firmenichs pressemelding fra 24. februar 2022 beskriver godkjenningen som en «betydelig milepæl» etter et tiår med forskning og samarbeid med store meieriselskaper som JBS og Arla Foods. EU-kommissær for helse og mattrygghet, Stella Kyriakides, fremhevet rollen til innovasjon i Green Deal og «fra gård til bord»-strategien, og støttet at DSM-Firmenichs vitenskapelige bevis og markedsføringsinnsats påvirket beslutningen.

Andre involverte interessenter

Selv om DSM-Firmenich var den sentrale aktøren, støttet bransjeforeninger og partnere sannsynligvis prosessen indirekte gjennom bransjens påvirkningsarbeid for bærekraftig landbruk: FEFAC (European Feed Manufacturers’ Federation): Denne bransjeforeningen fremhever Bovaer som en godkjent teknikk for metanreduksjon i sine retningslinjer for bærekraftig fôrproduksjon. De lobbyer generelt for innovative fôrtilsetningsstoffer i EU.

Arla Foods og andre meierikonsern: Som tidlige partnere i utrullingen (f.eks. forsøk i Slovakia via Bel Group) støttet de sannsynligvis DSM-Firmenichs søknad ved å fremheve behovet for metanreduksjon i EUs landbrukssektor.

Når Demokratene i USA, EU-kommisjonen og kapitalen blåser i fløyta, så hopper Arbeiderpartiet og gjør som de sier.

Red.


Forrige artikkelBudapest: EU trygler om en plass ved bordet og blir avvist
Neste artikkelDjevelens advokat