oss 150 kroner!
Våre politikere har valgt å satse på vindturbiner – et prosjekt som i realiteten minner mer om en mafiavirksomhet enn energipolitikk.
Vindkraft – svindel satt i system
Narrativet er alltid det samme: «grønn energi», «klimaløsning», «lokal verdiskaping». Men bak fasaden ligger en brutal sannhet: Vindkraften er blitt en gigantisk pengemaskin der natur, lokalsamfunn og vanlige strømkunder taper – mens utenlandske fond og norske politikere vinner.
Tonstad vindpark har delt ut nær en halv milliard i utbytter til utenlandske eiere, mens hytteeiere sitter igjen med støy, iskast og naturødeleggelse.[^1]
På Sørmarkfjellet i Flatanger ligger glassfiber og vrakrester etter havarerte vindturbiner strødd over fjellet. Dette er industriavfall i norsk natur, men selskapene fikk likevel drive videre uten konsekvenser.[^2]
Kommunene får småpenger i eiendomsskatt, mens investorer i Sveits, Luxembourg og Cayman Islands tar milliardene skattefritt ut av landet.[^3]
Dette er ikke klimapolitikk – det er en systematisert svindel.
Politikerne som solgte landet
Bak denne svindelen står norske politikere som i årevis har lagt til rette for vindmølleindustrien:
Arbeiderpartiet under Jonas Gahr Støre åpnet for massiv vindkraftutbygging og har samtidig skjøvet kjernekraft foran seg som en fjern framtidsutredning.
Senterpartiet har posert som naturens forsvarere, men i praksis stemt for konsesjoner og utvidelser når det har passet.
Høyre var arkitekten bak mye av konsesjonsregimet da Erna Solberg satt i regjering – et regime som gjorde det enkelt for utenlandske fond å kjøpe seg inn.
Fremskrittspartiet, som ellers skryter av å være «folkelige», har lenge vært de ivrigste tilhengerne av vindkraft og ønsket et «nordisk kjernekraftsamarbeid» først etter at motstanden ble for sterk.
Mange enkeltpolitikere har senere dukket opp i styrene til konsulentselskaper, energikonsern og lobbyorganisasjoner knyttet til vindkraft. Når folket protesterte, ble de ignorert.
Hvorfor kjernekraft ble motarbeidet
Vindkraften ble solgt som «framtiden». Kjernekraft ble stemplet som «farlig» og «uaktuelt». Hvorfor? Fordi kjernekraft ikke kan brukes som melkeku for mafiaøkonomien.
Et kjernekraftverk gir stabil strøm i 60–80 år, uten behov for subsidier eller stadig utbyttefester.
Det krever nasjonal kontroll og kompetanse – ikke selskapsstrukturer i skatteparadis.
Det kan ikke like enkelt selges videre med kortsiktig gevinst.
Derfor måtte kjernekraften demoniseres. Den leverer det vindkraften bare lover: ren, stabil og billig energi uten å rasere naturen.
Narrativet rakner
Folket har begynt å gjennomskue spillet. En fersk undersøkelse viser at flertallet av nordmenn er positive til kjernekraft.[^4] Samtidig er motstanden mot vindkraft i eksplosiv vekst.
Når folk får vite at kjernekraft ifølge EU er den sikreste energiformen per produserte TWh[^5], og at den tar minimalt med areal sammenlignet med vindmølleørkener – da rakner narrativet.
Konklusjon
Norge er utsatt for den største energipolitiske svindelen i moderne tid. Vindkraften er ikke bygget for folket – den er bygget for utenlandske finansfond og korrupte politikere.
Kjernekraft ble motarbeidet i tiår, nettopp fordi den ikke kunne svindles på samme måte. Nå står vi igjen med ødelagt natur, skyhøye strømpriser og en elite som beriker seg.
Det er på tide å stille de vanskelige spørsmålene:
Hvem tjente på vindkraften?
Hvem stoppet kjernekraften?
Og hvor lenge skal vi akseptere at Norge styres som et bytte for en vindturbinmafia?
—
Fotnoter og kilder
[^1]: NRK (21.03.2024): Enorme summer ut av landet. Her er vindkraftens norske tapere.
[^2]: NRK (26.05.2025): Knuste deler ligger urørt etter flere havari.
[^3]: NRK (21.03.2024): Utenlandske selskaper kontrollerte 70 prosent av norsk vindkraft.
[^4]: Norsk Medborgerpanel, referert i NRK (21.05.2025): Nå er det bare ett parti som er mot kjernekraft.
[^5]: EU Joint Research Centre (2021): Technical assessment of nuclear energy with respect to the «Do No Significant Harm» criteria of the EU taxonomy regulation.
