oss 150 kroner!
Del 3 i serien @Oligarker2.
I de to foregående artiklene har vi vist at enda så store de norske milliardærenes formuer er og enda så stor politisk innflytelse det gir dem, er de spurver i tranedans i forhold til det som misvisende kalles Statens pensjonsfond utland, eller rettere Oljefondet.
Oljefondet (Norges Bank Investment Management, NBIM) er en gigant i globale finansnettverk, med en forvaltet formue på rundt 2 billioner dollar (ca. 20 billioner NOK) per 2025, noe som overskygger de samlede formuene til Norges milliardærer (anslått til ca. 2,5 billioner NOK for de 400 rikeste, ifølge Kapital).
Dette understreker en unik dynamikk: Mens private aktører som John Fredriksen eller Kjell Inge Røkke har betydelig økonomisk innflytelse, er Oljefondets «politiske» finanskapital – drevet av statlig eierskap, langsiktige mål og angivelig etisk mandat – en helt annen skala av makt. Der selv en norsk «kjempe» som John Fredriksen blir lite mer enn et vedheng til BlackRock og andre av de vanlige mistenkte, er Oljefondet en gigant på det internasjonale kapitalmarkedet.
- Størrelse og eierskap:
- Fondet eier aksjer i over 9 000 selskaper globalt (ca. 1,5% av alle børsnoterte selskaper), inkludert Fredriksens Frontline, Golden Ocean og Seadrill, samt Røkkes Aker BP. For eksempel:
- Frontline: Oljefondet eier ca. 6-7% (per 2024), litt mer enn BlackRocks 5,28%, noe som gjør det til en av de største aksjonærene ved siden av Fredriksens Hemen Holdings (36%).
- Aker BP: Fondet eier indirekte gjennom Equinor og direkte aksjer, totalt en betydelig andel.
- Dette gir fondet en unik posisjon til å påvirke selskapsstrategier, som ESG eller utbyttepolitikk, uten å være en aktiv eier som Fredriksen.
- Fondet eier aksjer i over 9 000 selskaper globalt (ca. 1,5% av alle børsnoterte selskaper), inkludert Fredriksens Frontline, Golden Ocean og Seadrill, samt Røkkes Aker BP. For eksempel:
- Global innflytelse:
- Oljefondet er verdens største suverene investeringsfond, større enn Saudi-Arabias PIF eller Kinas CIC. Dets stemmerett i generalforsamlinger (f.eks. i Frontline eller Apple) kan forme globale trender.
- Fondets Etikkråd, der Johan H. Andresen har hatt en lederrolle, utelukker selskaper (f.eks. for utvinning av kull eller menneskerettighetsbrudd), noe som sender signaler til markeder og investorer som BlackRock. Det at fondet fortsatt er tungt investert i folkemordet som Israel bedriver er et slikt signal. Hadde fondet kvittet seg med slike aksjer, ville det på den annen side ha rammet Israel hardt og sendt sjokkbølger ut i markedet.
- Politisk mandat:
- Fondet opererer under strenge norske retningslinjer, med fokus på transparens og bærekraft.
- Denne «politiske» dimensjonen gir fondet en «moralsk autoritet» som private aktører mangler, selv om det også skaper spenninger.
Fondet sier sjøl at det er en politisk aktør:
Som en langsiktig og global investor har fondet en naturlig interesse for bærekraftig utvikling. Vi anerkjenner et sett med internasjonale prinsipper og standarder fra OECD og FN som gir et utgangspunkt for vårt arbeid med selskaper og andre markedsaktører. Disse standardene samsvarer i stor grad med FNs bærekraftsmål.
Oljefondet og BlackRock
I forrige artikkel så vi på Fredriksen og BlackRock, la oss se hvordan Oljefondet passer inn i dette triangelet. Denne lista er hentet fra søk i Grok:
- Eierskapsoverlapp:
- I Frontline er Oljefondet (6-7%) og BlackRock (5,28%) blant topp aksjonærer, men Fredriksen dominerer med 36% via Hemen Holdings. Begge fondene er passive, men Oljefondets etikkfokus kan presse Fredriksen til å investere i lavutslippsskip, mens BlackRock ofte støtter profittdrevne beslutninger.
- I Golden Ocean, etter Fredriksens salg til CMB.TECH i mars 2025, beholdt BlackRock sin ~5% andel, mens Oljefondets posisjon (tidligere 5-6%) trolig ble værende eller justert. Dette viser hvordan begge fondene forblir stabile investorer selv når Fredriksen restrukturerer.
- I Seadrill har Oljefondet og BlackRock lignende andeler (5-10%), men Fredriksens holdingselskaper gir ham kontroll. Fondets tilstedeværelse forsterker presset på bærekraft i offshore boring.
- Dynamikk og spenninger:
- Fredriksen vs. Oljefondet: Fredriksens Kypros-base og skatteoptimalisering står i kontrast til fondets transparente, norske mandat. Likevel drar han nytte av fondets investeringer, som stabiliserer aksjekursene hans. Samtidig kan fondets ESG-krav tvinge ham til kostbare oppgraderinger (f.eks. IMO 2030-regler for karbonutslipp).
- BlackRock som brobygger: BlackRock, som også eier 2-3% av Oljefondets portefølje (via indeksfond), fungerer som en nøytral aktør. De støtter ofte Fredriksens profittfokus, men allierer seg med fondet på ESG for å unngå PR-kritikk. For eksempel stemte BlackRock for klimarapportering i Frontlines generalforsamling i 2023.
- Maktbalanse: Fredriksen har operativ kontroll, men Oljefondet og BlackRock har finansiell tyngde. Fondets politiske mandat gir det en unik evne til å forme narrativet, som når det truet med å trekke investeringer fra oljeselskaper i 2019.
- Global kontekst:
- Oljefondet og BlackRock er begge globale giganter, men fondet representerer et nasjonalt, politisk prosjekt, mens BlackRock er en privat profittmaskin. Fredriksen utnytter begge: BlackRocks kapital for fleksibilitet, fondets for troverdighet i Norge.
- Sammenlignet med milliardærers formuer (f.eks. Fredriksens 200 milliarder NOK), er fondets 20 billioner NOK en maktdemonstrasjon.
Oljefondets enorme finanskapital gir Norge og dermed norske politikere en unik posisjon
Fondet er ikke bare en investor, men en politisk aktør som kan forme globale markeder. For eksempel:
- Fondets beslutning om å selge seg ned i oljeaksjer (2019-2021) påvirket selskaper som Aker BP og Seadrill, og indirekte Fredriksen.
- Dets ESG-fokus tvinger milliardærer som Fredriksen til å tilpasse seg, selv om de opererer via skatteparadiser.
- Fondets eierskap i BlackRock (via indeksfond) skaper en meta-løkke: Norge eier deler av aktørene som eier Fredriksen, noe som illustrerer finansnettverkets kompleksitet.
Oljefondets politiske finanskapital overskygger milliardærenes private formuer, både i størrelse og innflytelse. Fredriksen er en konge i shipping, men hans avhengighet av BlackRock og Oljefondet som aksjonærer viser hvordan han er vevd inn i et større nettverk. BlackRock gir ham kapital og fleksibilitet, mens fondet tilfører stabilitet, men også etisk press.
Det er denne kapitalen som gjør at Norge i dag er en betydelig imperialistisk makt. Det karakteristiske for imperialismens epoke er at kapitaleksport er viktigere enn vareeksport.
Norge skiller seg ut som en «super-eksportør» blant små økonomier. Her er en oversikt over suverene formuer (SWF) og deres andel av BNP:
| Land/Fond | Verdens rangering (SWF) | Verdi (billioner USD, ca. 2025) | Andel av BNP (%) | Netto kapitaleksport (årlig, % av BNP) |
|---|---|---|---|---|
| Norge (Oljefondet) | 1 | 1,8 | 300+ | 5–7 % (hovedsakelig via fondet) |
| Kina (CIC) | 2 | 1,3 | 8 | 2–3 % |
| UAE (ADIA) | 3 | 1,0 | 200 | 4–5 % |
| Saudi-Arabia (PIF) | 5 | 0,9 | 40 | 3–4 % |
| USA (total SWF, ikke ett fond) | – | 0,5 (spredt) | <1 | Netto importør (-2 %) |
| Tyskland (total NIIP) | – | 3,0 (total) | 70 | 1–2 % |
- Kilder: Sovereign Wealth Fund Institute (SWFI), IMF Balance of Payments-data (2024–2025). Norge topper listen per aktiv eksport (relativt til størrelse).
- Norge er unikt: Mens andre oljefond (f.eks. UAE) er store, er Oljefondets transparens og diversifisering (70 % aksjer) mer aggressiv, noe som forsterker eksporten.
Norske statsministere opererer som emissærer for verdens største kapitaleksportør med den posisjonen det gir dem. Hele det politiske systemet er i realiteten et vedheng ved denne kapitalekporten.
Eier ikke våpenprodusentene, men selskapene som eier våpenprodusentene
Fondet roser seg av strenge etiske retningslinjer som i prinsippet forbyr direkte investeringer i selskaper som produserer eller selger visse typer våpen (som klasevåpen, landminer, kjernevåpenkomponenter eller biologiske/kjemiske våpen). Men gjennom indirekte eierskap – altså aksjer i morsselskaper, leverandører eller holdingselskaper som eier eller finansierer våpenprodusenter – ender fondet opp med eksponering til våpenindustrien.
Per august 2025 har fondet utelukket rundt 100 selskaper totalt for etiske grunner, hvorav en del er våpenrelaterte (f.eks. Textron for klasebomber eller Honeywell for kjernevåpenkomponenter). Men lista dekker ikke alle indirekte koblinger. Eksempler på indirekte investeringer i våpenindustrien. Vår hypotese stemmer godt med konkrete tilfeller, spesielt knyttet til leverandører til Israel i Gaza-massakrene. Her er noen oppdaterte eksempler fra 2024–2025:
| Selskap | Fondets eierskap (ca. %, per midten av 2025) | Verdi (ca. NOK) | Kobling til våpenindustri | Status |
| RTX (tidligere Raytheon) | 1,19% | 23,5 milliarder | Morselskap for Pratt & Whitney (flymotorer til israelske F-35-jagere) og produserer missiler (f.eks. til Iron Dome-systemet). Fondet er 11. største eier. | Ikke utelukket ennå, men under vurdering etter kritikk. Fondet kjøpte seg opp i 2024–2025 tross krigen. |
| General Dynamics | <1% (men betydelig) | Flere milliarder | Produserer stridsvogner og ammunisjon solgt til Israel. | Investering opprettholdt; del av bredere forsvarsportefølje. |
| Leonardo | <1% | Milliarder | Italiensk våpenprodusent med salg av helikoptre og missiler til Israel. | Investering beholdt; kritikk fra fagbevegelsen. |
| Rolls-Royce | <1% | Milliarder | Leverer motorer og komponenter til militærfly brukt av Israel. | Investering opprettholdt. |
| Boeing og Lockheed Martin | <1% hver | Flere milliarder | Direkte/Indirekte salg av fly og missiler til Israel (f.eks. F-15 og F-35). | Under løpende vurdering; fondet har solgt seg ned i noen, men beholdt andre. |
- Israel-spesifikt: Per august 2025 har fondet investert 19 milliarder NOK i 38 israelske selskaper, inkludert Bet Shemesh Engines (vedlikehold av flymotorer brukt i Gaza). Norges Bank har utelukket seks selskaper for folkerettsbrudd, men navnene er ikke offentliggjort ennå. Finansminister Jens Stoltenberg har bedt om gjennomgang av både israelske og internasjonale selskaper som leverer til konflikten.
- Total eksponering: En rapport fra juni 2024 (oppdatert i 2025-debatten) viser at fondet er blant Europas største investorer i de seks største våpenprodusentene som selger til Israel (Boeing, General Dynamics m.fl.), med milliarder i lån og aksjer.
Har knyttet sin skjebne til USA og dollaren
Vi har undersøkt i hvor stor grad Oljefondet har surret seg til den amerikanske skuta, det vil si gjort sin skjebne avhenig av dollaren og USAs økonomi. Og søk i fondets baser bekrefter at det er slik.
USA står for godt over halvparten av fondets aksjeportefølje (57–60% per 2024/2025). Selskaper som Apple, Microsoft og Nvidia (alle notert på NASDAQ/NYSE) utgjør store deler av beholdningene. Hvis US-økonomien stagnerer (f.eks. resesjon eller tech-boble), vil fondets avkastning lide direkte. Eksempel: I 2022 falt fondets aksjeavkastning med 10% delvis på grunn av US-markedets nedgang.
Prosentvis fordeling (basert på aksjeporteføljen).
Fondets aksjeinvesteringer er geografisk fordelt etter markedsvekt, med USA som klart største marked. Her er en oversikt basert på de nyeste dataene:
| Region/Land | Andel av aksjeporteføljen (%) | Verdi (milliarder NOK, ca.) |
|---|---|---|
| USA | 57–60 % (per utgangen av 2024; stabilt inn i 2025) | 7 900–8 300 |
| Europa | 30–32 % | 4 200–4 400 |
| Asia-Stillehavet | 8–10 % | 1 100–1 400 |
| Framvoksende markeder | 3–5 % | 400–700 |
| Andre | <1 % | <100 |
- Kilde for USA-andelen: Ved utgangen av 2024 var 57% av aksjene i USA, ifølge analyser fra Finansavisen. Dette har holdt seg stabilt inn i 2025, til tross for enkeltsaker som utelukkelse av Caterpillar (verdi: 24,4 milliarder NOK). Den totale US-eksponeringen (10 500 milliarder NOK per juni 2025) bekrefter dominansen.
Amerikanske investeringer er vesentlig i amerikanske dollar, som utgjør ca. 50–60 % av fondets totale valutavekt. En svak dollar mot kronen reduserer kronavkastningen – f.eks. tappet fondet 200–300 milliarder NOK i 2022 da krona styrket seg.
I vårt søk bemerket Grok:
NBIM ser US-vekst som en motor for global avkastning, men det skaper asymmetrisk risiko – oppsiden er stor, men nedturen kan være brutal.
Konklusjon
Denne undersøkelsen viser at de norske milliardærene riktignok er store, men de er ikke stort mer enn vedheng ved giganter som BlackRock. Undersøkelsen viser også at Norge er en stor imperialistmakt og faktisk verdens største kapitaleksportøt via Oljefondet. Det gjør Norge til en stor internasjonal utbytter og norske politikere som ikke kjemper mot norsk imperialisme blir bare vedheng til denne utbyttinga som de dessuten er finansiert av.
Norsk imperialisme har knyttet seg tett til USA og er i dag økonomisk programmert for dollaren og mot BRICS for å formulere det slik. Satt på spissen: Går USA og dollaren nedenom så følger Oljefondet og Norge med ned i sluket.
En må også kunne si at Norge som imperialist langt på vei har motsatte interesser av dem vanlige folk i Norge har. Det forklarer også regjeringas prioriteringer.
I neste artikkel skal vi skifte spor og se på henholdsvis Emmanuel Macron og Friedrich Merz, som begge er avleggere av finansindustrien og hva det har å si for deres politikk i Europa og spesielt i Ukraina.
Denne serien har emneknaggen @Oligarker2.
