oss 150 kroner!
Dessuten med hodet under armen og armen i bind, som når komitéen sier at den trodde at sanksjonene mot Russland ville «bringe Putin i kne» (se bilde over).
Hvem trodde det? I hvert fall ikke jeg. Men enda verre og ikke minst farligere er påstanden om at Russland fører krig mot oss og at Russland startet krigen mot oss, der Norge er inkludert.
Hva slags organisasjon er Den norske Atlanterhavskomité? Den er et NATO-organ. Dette i likhet med Stortinget, norske regjeringer, mediene, toppidretten og det meste av kulturlivet i Norge. Eller for å si det mer kortfattet: nesten alt og alle som får statlig støtte, hvilket inkluderer undervisningssektoren og en mengde tilsynelatende folkelige og ideelle organisasjoner. Til og med den norske kirken støttet NATO/Norges bombing av Libya, bare for å ta et eksempel. Med så totalitære tilstander kan man sannelig spørre om Norge egentlig er noe bedre enn «land vi ikke liker å sammenligne oss med».
Se ellers Stortingsmelding nr 15 (2008-2009):
«Mens man tidligere skilte mellom frivillige bistandsorganisasjoner og politiske organisasjoner som Amnesty International og Nei til Atomvåpen, er nå det store flertallet av frivillige organisasjoner politiske operatører og påvirkningsagenter i tillegg til å være operasjonelle bistandsaktører. Innsamlede midler anvendes i tett samarbeid med media og internasjonale mediepersonligheter for å maksimere synlighet og politisk innflytelse. Samtidig samarbeider de stadig tettere og oftere med myndighetsaktører og næringslivet. Globaliseringen, med tilhørende medie- og kommunikasjonsrevolusjon, har ført til en betraktelig økning i disse aktørenes evne til nettverksbygging og politisk påvirkningsarbeid på tvers av grenser og aktører».
Her siktet regjeringen til Jens Stoltenberg til det som ofte omtales som NGOer, «non governmental organisations», eller ikke-statlige organisasjoner. Men det dreier seg tvert i mot om organisasjoner som er avhengige av statlig støtte, i Norge som andre NATO-land. Og sjøl om de alltid har gode uttalte formål er det ikke gitt at de er ærlige om sine hensikter, oppfører seg bra og at resultatene er gode. Ta Norwegian Helsinki Committee, eller trollfabrikken, som jeg har kalt den.
«Hvordan stoppe Russland i Ukraina?», het det i invitasjonen fra Den norske Atlanterhavskomité til et arrangement 24. september. Altså ikke hvordan stanse krigen, men hvordan stanse Russland. Og svaret fra NATO-historikeren Halvor Tjønn var at krigen må tas mer inn i Russland, for at Putin skal «skjønne alvoret». Videre ble det tatt til orde for å stjele Russlands formue i andre land, 220 milliarder dollar, for å bruke pengene til våpenproduksjon i Ukraina (se bilde nedenfor). Pensjonert generalløytnant Arne Bård Dalhaug supplerte med lignende tale. Så også komitéens leder, eller generalsekretær som det heter i disse kretsene, Kate Hansen Bundt.
Dette foregikk i et av byggene til Akershus festning, som eies av det norske forsvaret. Så hva bør Russland tro om Norges hensikter? Stopp krigen mot Russland før Russland angriper Norge, sier jeg.
Putin kan, i likhet med Netanyahu, ikke stanse krigen, da det er det som holder dem ved makten, het det fra panelet. Det kan være noe i det, i alle fall når det gjelder Netanyahu. Men det er uansett bare halve sannheten. For det gjelder også Zelensky, som lever under en trussel om å bli drept av ukrainske fascister (som fikk i gang krigen sammen med USA) hvis han avslutter krigen. Og det gjelder norske politikere, som har malt seg inn i et hjørne med løfter de ikke kan oppfylle (noe Jens Stoltenberg faktisk langt på vei innrømte i dokumentaren om ham som NRK viser nå).
Så nå fortsetter de krigen i håp om at det skal skje et mirakel som kan redde deres eget ettermæle, som vil bli dårlig uansett, med mindre de plutselig skulle ta til vettet. Men ingen av dem tør å være den første som drar i nødbremsen.
Trump, som gikk til valg på løfter om å avslutte krigen, har imidlertid mye å vinne på å holde dette løftet til sine velgere. Likevel gjør han det ikke. Eller er han likevel i ferd med å gjøre det?
Et av ’miraklene’ norske politikere håper på er at Putin dør. Dette ble drøftet av panelet, som riktignok konkluderte ganske fornuftig på det: Putin er på sett og vis fortsatt i sin beste alder og lite tyder på at hans etterfølger vil føre en annen politikk, i og med at Putins politikk er ganske vellykket ift målsetningene, slik at Putin også er populær blant russerne.
Halvor Tjønn virket frustrert over at Israel/Gaza får så mye oppmerksomhet på bekostning av Ukraina og Russland, så jeg grep tak i det under spørsmålsrunden til slutt, omtrent som følger:
Når vi snakker om Israel snakker vi også om et av NATOs partnerland, og det er NATO-lands våpen som muliggjør Israels folkemord. Hva med å heve blikket utover Vestens eller NATO-landenes grenser? Der finnes en stigende avsky både for hvordan NATO hjelper Israel og hvordan NATO bruker ukrainere som kanonføde mot Russland, mot deres vilje. For en Gallup-måling fra august viste at 69% av ukrainerne ønsker fred, også om det betyr å gi opp territorier til Russland, mens bare 25% av dem ønsker å fortsette krigen.
Det eneste svaret jeg fikk på dette var fra Tjønn, som sa at Vesten eller NATO-landene hadde gjort det som er mulig i forhold til Israel. Tjønn mener med andre ord at det ikke er mulig å boikotte Israel eller foreta militære tiltak, slik NATO har gjort mot en mengde andre land.
Halvor Tjønn har gitt ut åtte bøker, hvorav de fleste handler om Russland, hvis jeg skal dømme etter titlene. Jeg merker at jeg ikke får lyst til å lese dem.
Til slutt mer om Den norske Atlanterhavskomité, som oppgir at den ble stiftet i 1955 på initiativ fra Stortingets utenrikskomité. «Dens målsetning er å bidra til økt kunnskap og diskusjon om norsk utenriks, forsvars- og sikkerhetspolitikk med vekt på det transatlantiske samarbeidet. Komiteen er partipolitisk uavhengig». Det siste er den kun så lenge det er NATO-tilhengere som styrer Norge. Og slik har det vært siden 1949.
https://www.atlanterhavskomiteen.no/om-oss
Komitéen sier ikke noe om hvem som finansierer den på sin egen webside. Jeg leste også raskt gjennom årsmeldingen av 2023 (den siste tilgjengelige, men fant hverken regnskap eller budsjett, som må være på mange millioner). Men AI-tjenesten Grok kunne fortelle at de primære finansieringskildene er «Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet i Norge, i tillegg til bidrag fra NATOs Public Diplomacy Division (…) DNAK er tilknyttet den internasjonale Atlantic Treaty Association (ATA), men ingen andre spesifikke private eller eksterne finansieringskilder er nevnt i tilgjengelige kilder».
Da jeg spurte Grok om det årlige budsjettet fikk jeg dette svaret: «Til tross for grundige søk i offentlige kilder, inkludert regnskapsregistre, departementenes tilskuddsoversikter og organisasjonens egne nettsider, er det ikke tilgjengelig spesifikk informasjon om det eksakte årlige budsjettet eller inntekts- og utgiftsbeløp for DNAK i nyere år (f.eks. 2023–2025)».
