Arbeiderpartiet straffes knallhardt i skolekommuner

Arbeiderpartiet ble landets største parti, men blir straffet kraftig i de kommunene der de la ned videregående skoler eller skolesteder.

Arbeiderpartiet kan juble etter valget, men partiet ble straffet kraftig av velgerne i Innlandet, skriver NRK.

Arbeiderpartiet blir straffet knallhardt i flere kommuner i Innlandet der fylkespolitikerne til partiet la ned de videregående skolene.

De la ned seks videregående skoler eller skolesteder i flertall på fylkestinget med Høyre og Miljøpartiet De Grønne.

I kommunene der skoletilbudet er lagt ned opplever Ap følgende nedgang.

• Nordre Land: Ap ned 20,8 prosentpoeng
• Lom: Ap ned 18,5 prosentpoeng
• Skjåk: Ap ned 15,9 prosentpoeng
• Åsnes: Ap ned 10,6 prosentpoeng
• Sør-Odal: Ap ned 2,6 prosentpoeng

– Dårligste siden andre verdenskrig

I Skjåk legges ikke bare skolen ned, men også Arbeiderpartiet selv.

Leder for Skjåk Arbeiderparti, Stig Erland Banken, så resultatet i stortingsvalget komme.

– Det er vel ingen som er overraska over det. Hadde det ikke vært for vedtaket om skolenedlegging som ble gjort ville det blitt et bedre resultat for Oppland, sier Banken til NRK.

Tord Willumsen, førstelektor ved Universitetet i Innlandet og valgforsker for NRK Innlandet, forteller at til tross for regjeringsmakt er dette et svakt resultat for partiet i Oppland.

– Det er det dårligste resultatet for partiet i Oppland siden andre verdenskrig.

Vi skrev i fjor dette:

Det blir tøft på hjemmebane for AP-politikere i Innlandet etter dette

En kan spørre seg om Arbeiderpartiet har forstått hvilke konsekvenser dette kan få for partiet?

GD (Gudbrandsdølen Dagningen) har dette oppslaget etter at et flertall bestående av AP, H og MDG vedtok å legge ned flere skoler og skoletilbud i Innlandet.

(Gudbrandsdølen Dagningen er en avis som blir utgitt på Lillehammer i Innlandet. Avisen dekker kommunene Lillehammer, Gausdal, Øyer, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron, Sel, Vågå, Lom, Skjåk, Dovre, Lesja, nordre del av Ringsaker og nordre del av Gjøvik. GD har vært den største avisen i Innlandet siden 2017. Wikipedia.)

Elevrådsleder Eivind Maurstad Husom fra Lom konfronterte AP-politiker Iselin Vistekleiven fra Vågå etter vedtaket.

I ryggen hadde han sine medelever som fortsatt var igjen på Hamar etter demonstrasjonen foran fylkeshuset tirsdag. De hadde sittet samlet på et grupperom og fulgt behandlingen av skolesaken.

Elevrådslederen og Vistekleiven vekslet noen ord i mylderet i foajeen.

Hva tenker du om det du fikk høre?

 Jeg vet ikke hva jeg skal tenke. Hun har vist seg å være upålitelig. Hun har svikta folket der hun er fra. Jeg vet ikke om jeg skal ta det hun sier, for sannhet. Jeg mener at det må gå an å gå imot sitt eget parti. Vi føler oss så svikta. Jeg bruker stemma vår til å fortelle henne det. Jeg håper hun kjenner på det, sier Husom til GD etter konfrontasjonen.

Hva sa du til henne?

Jeg sa hvor sviktet vi føler oss. Jeg spurte hvorfor hun ikke gjorde noe. Jeg spurte om hun mener dette er å styrke lokalsamfunnet og distriktet. Jeg får aldri noen konkrete svar, bare ei omhandling om noe annet som er litt relevant til det jeg prater om, så det er jælma frustrerende, sier Husom.

https://www.gd.no/huket-tak-i-lokalpolitikeren-og-krevde-svar-vi-foler-oss-sa-svikta/s/5-18-2131579

Les også:

Innlandet – snart skolestart, hvordan går det med de videregående skolene?

De har ikke råd til skoler i Innlandet, men 85 milliarder til Ukraina er lett match

Støres krigsmilliarder kunne gitt enorme forbedringer hvis de ble brukt i Norge

Eksempel på fordeling hvis 85 milliarder ble fordelt likt:

• Skoler: 17 milliarder kunne finansiert 42–85 nye barneskoler eller lønn til 20.000–28.000 lærere i ett år.
• Sykehus: 17 milliarder kunne finansiert 1–2 mindre sykehus eller 12.000–17.000 sykepleiere i ett år.
• Eldreomsorg: 17 milliarder kunne finansiert 56–170 sykehjem eller drift av 11.000–17.000 plasser i ett år.
• Landbruk: 17 milliarder kunne finansiert subsidier til 3400–17.000 gårdsprosjekter eller doblet årlig landbruksstøtte i 1 år.
• Jernbane: 17 milliarder kunne finansiert deler av en InterCity-strekning eller betydelig vedlikehold.

Konklusjon

Med 85 milliarder kroner kunne Norge gjort betydelige investeringer i skoler, sykehus, eldreomsorg, landbruk og jernbane, med potensial til å bygge hundrevis av skoler og sykehjem, ansette titusenvis av lærere og sykepleiere, støtte tusenvis av bønder og modernisere jernbanen.