oss 150 kroner!
«Det er umulig å få land tilbake, så nå dreier det seg om ikke å miste mer! Men han som styrer (Zelensky) jobber ikke for Ukraina, han tillater korrupsjon som åpner for muligheten til å stjele hele landet fra oss, og sende alle til døden. Marionetter av vesten sitter fast i regjeringen og kontrollerer befolkningen med hjelp av maktmidler, som medias ensidige nyheter».
Norsk-ukrainske ’Alina’ som jeg intervjuet i del 1.
Stikk i strid med det inntrykket norske medier og politiske konkurrenter har skapt av Fred og Rettferdighet (FOR), https://partiet-for.no/ finnes det ukrainere blant partiets medlemmer og sympatisører. Det betyr at de forstår og sympatiserer med politikken til angivelig ’anti-ukrainske’ FOR, der andre ikke en gang prøver å forstå.
Her kommer den andre av to artikler med intervjuer av til sammen seks norsk-ukrainere, hvorav tre vil være anonyme:
Anton Sergejevich Zyranov er 38 år og har bodd i Tromsø siden han kom dit sammen med sin mor i 2001, som da ble gift med en norsk mann. Bildet viser ham sammen med meg da han i juni for første gang sto på stand for FOR på Grønland i Oslo.
Anton, som jeg har blitt personlig kjent med, vokste opp i havnebyen Mariupol, sørøst i Ukraina. Hans far bor fortsatt der og gjennomlevde et av de lengste og hardeste slagene i Ukraina siden Russlands invasjon 24. februar 2022. Kampene varte til 19. mai, da Russland overtok byen.
Anton har fortalt at det ikke var noen problemer mellom ukrainere og russere i Mariupol så lenge han bodde der. De gikk i samme klasse på skolen, var venner med hverandre, gift med hverandre, arbeidskolleger osv.
Heller ikke da han sist var der i begynnelsen av november 2013 (et par uker før demonstrasjonene som endte med kuppet 22. februar 2014) la Anton merke til noe ondt blod mellom ukrainere og russere. Derfor var «fullskala» krigen som brøt ut etter Russlands invasjon nærmest uvirkelig for Anton. Han kunne våkne opp opp om morgenen og tenke: Er det virkelig sant eller noe jeg har drømt? Deretter gikk han inn i en mørk periode, da han i ca et halvt år ble medisinert mot depresjoner.
Anton har fortalt at han meldte seg inn i Fred og Rettferdighet (FOR) fordi han mener FOR er det eneste partiet som har et realistisk syn på krigen. Og han deler ikke norske myndigheters begeistring for de som styrer Ukraina (i den grad de styrer landet). Men han var ikke mer begeistret for forgjengerne.
Jeg spurte: Hvorfor ble det krig, etter din mening?
Anton svarte: Det spørs om du snakker om borgerkrigen i Ukraina i 2014 eller den russiske invasjonen i 2022. Borgerkrigen mener jeg startet fordi USA installerte en vestlig, antirussisk regjering i Ukraina. Slik jeg ser det var målet til USA å tvinge russisk militærflåte ut av Krimhalvøya, ergo minske Russlands tilstedeværelse og overlegenhet i Svartehavet, slik at Russland mista adgang til Middelhavet, og ikke kunne påvirke NATOs aksjoner i midtøsten.
Hvis du mente invasjonen i 2022, så trur jeg Russlands mål var å stanse den hurtige militariseringen av Ukraina som har foregått, og få en slutt på tvangsassimmilering av etniske russere i Ukraina og fiendtliggjøring av Russland blant den ukrainske befolkningen gjennom media og statsapparatet.
Spørsmål: Hva vil den beste fredsløsningen være og hva er den mest realistiske fredsløsningen pr i dag, slik du ser det?
Anton: Når alle parter går for en ekte dialog med et virkelig og ikke bare tilsynelatende mål vil det være mulig med varig fred. Når det vil skje vil tiden vise, men jo snarere det skjer jo bedre for alle, etter min mening.
_____________________________________________________
«Olga» er 42 år gammel, født og oppvokst i Kiev. Hun har bodd i Norge «i over 20 år», som hun skrev i mail til meg, nå i Buskerud. Hun håper krigen i Ukraina tar slutt så fort som mulig:
«Det er helt spesielt og utrolig trist at mange i Norge og EU vil fortsette krigen. Det sies at det er for å gjøre Russland svakere, eller at Ukraina trenger støtte for å kjempe for sin suverenitet. Men landet har jo vært i så store problemer både sosialt og økonomisk lenge før 2022, så det har jo knapt hatt suverenitet.
Det er heller ingen god grunn til alt det hatet i media mot Russland – Norge har jo aldri hatt noen konflikter med dem, og de har aldri vært en trussel mot Norge. Samtidig som norsk statsborger ser jeg at livet i Norge blir vanskeligere for hver dag. Hvis vi ikke jobber med å snu dette mønsteret og fortsetter å dyrke hat (vi må jo bli litt mer voksne og slutte å tro at alle problemer skyldes Putin), kan det bli skikkelig krøll.
FOR sin politikk gjenspeiler i hovedsak mitt syn på alt dette og andre temaer. Derfor ble jeg medlem».
___________________________________________
Svitlana Prelgauskene er 41 år gammel og kommer fra byen Kramatorsk i Donetsk fylke, som Russland erklærte som russisk i 2022. Hun bosatte seg i Bergen i januar 2008, har tre barn og jobber som renholder. Har hatt norsk statsborgerskap siden mars 2022.
«Jeg elsker Norge. Men de siste årene har politikken i Norge forandret seg mye. Kanskje var det slik før også, men jeg begynte å merke det for 5-6 år siden».
Svitlana Prelgauskene sier at hun meldte seg inn i FOR fordi partiet og partiets medlemmer sier det som er «forbudt for vanlige media» og hun håper at FOR kan bidra til at Norge blir et «vennligere» land.
«For mange ukrainere er det veldig vanskelig å snakke sant i Norge, fordi alle er bekymret for å bli kastet ut. Så snart noen har en annen mening enn avisene kommer kommentarer som ‘er du russer’, ‘hvorfor bor du i Norge’, ‘reis til Russland’ osv.
Ta mine foreldre, min bror og min tante. De kom til Norge etter februar 2022. De vil gjerne snakke sant, men er bekymret for at de kan bli sendt tilbake. De vil tilbake, men akkurat nå er det ikke mulig.
Kramatorsk, det er byen der alt begynte i 2014».
Svitlana Prelgauskene sikter her til at det var i denne delen av Ukraina opprøret mot det nye regimet i Ukraina startet, som så førte til at regimet satte inn stridsvogner og flyvåpen mot opprørerne, som hovedsaklig var fredelige til å begynne med.
«Jeg var ikke der da, men jeg snakket med foreldrene mine flere ganger om dagen. De så alt med egne øyne, ukrainske stridsvogner med væpnede soldater som kjørte rundt og skjøt mot byens innbyggere og ukrainske fly som bombet».
Jfr Dagsrevyens omtale 24. februar 2014, to dager etter kuppet som førte til det skjebnesvangre maktskiftet i Ukraina: https://steigan.no/2022/04/under-lupen-dagsrevyens-ukraina-dekning-2013-14/
Poenget her er ikke hvorvidt ukrainere i Norge virkelig vil bli sendt tilbake til Ukraina hvis de snakker norske myndigheter i mot, men at de frykter det, og derfor tier. De frykter naturligvis også å bli straffet som forrædere i Ukraina hvis de returnerer, frivillig eller ei. Vi kan samtidig gå ut fra at de ukrainerne i Norge som støtter norske medier og myndigheters Ukraina-politikk, og dermed Kievs politikk, er mer villige til å snakke (sant) enn andre. Derfor er det et paradoks at såpass få ukrainere stiller opp i demonstrasjonene utenfor Stortinget.
Jeg har ikke vært på noen av disse demonstrasjonen, bortsett fra at jeg gikk forbi en gang. Otto Kalvø kommenterte: «Det bor vel 30 000 ukrainere i stor-Oslo. Derfor har jeg undret meg over at de ukentlige demonstrasjonene mot Russland kun har rundt 20 deltakere».
Svitlana Prelgauskene trenger ikke å frykte utvisning, da hun er norsk statsborger. Likevel er det ukrainske statsborgere i Norge som ikke vil stå fram med sin kritikk fordi de frykter å miste jobben og/eller muligheter for andre jobber. Derfor tier også de om saker som nordmenn bør vite om norske myndigheters politikk (og som politikerne ikke vil vite).
_______________________________________________________
«Nina» er 54 år og har bodd på Vestlandet siden 2004. Hun er gift med en nordmann og har to sønner.
«Nina» kommer fra Berdjansk i Zaporizjzja fylke sørøst i Ukraina. Russland erklærte byen som russisk i 2022. «Men vi var alltid russere, ukrainsk var noe vi lærte på skolen, som et fremmed språk, ellers snakket vi alltid russisk. Min mor er 88 år. Hun gråt av glede da det endelig ble lovlig å snakke russisk og se filmer på russisk språk», skrev «Nina» til meg 4. juli.
«Vi trodde at bunnen for den ukrainske satanismen hadde blitt nådd fra før. Men i dag ble lederen for den Ortodokse kirken i Ukraina fratatt sitt ukrainske statsborgerskap».
Bare for å presisere så er dette «Ninas» ord, ikke mine. Ordene reflekterer hva hun, venner og slektninger, har opplevd og mener om det ukrainske lederskapet. Jeg, som har levd i Norge hele livet, er ikke kvalifisert til å ha så sterke meninger om regimet. Men det er utvilsomt riktig at lederen for den Ortodokse kirken i Ukraina ble fratatt sitt ukrainske statsborgerskap. https://religionnews.com/2025/07/03/ukraine-strips-orthodox-leader-of-citizenship-alleging-links-to-moscow/
Familiemedlemmer av «Nina» ble sittende i bomberom i Berdjansk i en måned etter Russlands invasjon. De har fortalt henne at ukrainske soldater skjøt etter dem da de måtte hente vann. Noen av dem skal ha vært pro-ukrainske tidligere, mens slike episoder fikk dem til å endre mening.
«Da jeg startet innsamling for mariupolske flyktninger (i Norge) var det flere som sendte meg truende meldinger, at folk fra øst ikke fortjener hjelp og lignende» (de fleste ukrainere som har flyktet kommer fra Vest-Ukraina).
«Ninas» venner og slektninger sier at de har fått lønninger og pensjoner som er 5-6 ganger høyere, samt gratis helsehjelp etter at Berdyansk ble russisk. Lignende vet jeg at Krim-boere opplevde etter at Krim ble gjenforent med Russland i 2014. https://www.foreignaffairs.com/articles/ukraine/2020-04-03/russia-love
«Nina» fikk norsk statsborgerskap i 2012, men sier at «flere naboer sendte meldinger om at de vil ha meg vekk fra kommunen», fordi hun var aktiv politisk på Facebook etter Russlands invasjon i 2022.
«Nina» sier til slutt at hun ikke er medlem av FOR, men at hun ikke har «noe imot» partiet. Hun sier at det hun vet om krigen og om hvorfor alt har blitt «slik som det er nå», er noe hun har fra førstehånds-kilder i Ukraina, «ikke fra aviser».
_______________________________________________
Aleksander Volokhan.
Et av FOR-medlemmene sa at hun er del av Den russiske ortodokse hellige Anna menighet i Trondheim, der Aleksander Volokhan er prest. Han legger vekt på at kirken ikke skal være politisk, men en «ambassade for guds rike». Han er altså ikke medlem av FOR og har heller ikke meg bekjent uttrykt sympati for FOR, men heller ikke antipati. Ved hver gudstjeneste ber han for fred og forsoning mellom Russland og Ukraina, og i Norge.
Volokhan ble født i 1973 og vokste opp i Lviv, vest i Ukraina. Det betyr at han først hadde sovjetrussisk statsborgerskap, så ukrainsk statsborgerskap etter at Ukraina ble sjølstendig i 1991. Han har vært i Norge «i over 20 år» og ble norsk statsborger for ca 15 år siden, sa han pr telefon 25. juli. I dag ser han på både Russland, Ukraina og Norge som fedreland.
Volokhan har både ukrainere og russere i menigheten, samt hviterussere, folk fra de baltiske landene, Romania, Moldova, Serbia, Makedonia, Polen, Bulgaria og nordmenn. De lever godt med hverandre i menigheten, sier Volokhan.
Noen få ukrainere forlot riktignok menigheten etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022, men det kom vel så mange til menigheten blant de ukrainerne som da flyktet til Norge. Ingen av de norske i menigheten har frafalt menigheten siden full krig i 2022, bortsett fra enkelte som har flyttet til andre deler av landet.
https://www.ortodoks.no/trondheim
____________________________________________
Fred og Rettferdighet (FOR) har altså blitt framstilt som et anti-ukrainsk parti. Det feilaktige inntrykket skyldes at FOR vil ha slutt på våpenstrømmen til Ukraina, i en situasjon der Jens Stoltenberg og andre stoltenbergister har lurt mange til å tro at våpen er veien til fred. Men har det blitt fred etter nær tre og et halvt år med krig? Er Ukraina nærmere å vinne krigen nå enn for et år siden, to år siden, tre år siden? Norsk-ukrainere mener tvert imot.
FOR står faktisk for samme politikk som alle partiene på Stortinget var enige om i over 60 år, fra 1959 til 28. februar 2022. Russlands invasjon av Ukraina, som Norge var med på å framprovosere, skjedde fire dager tidligere. Så det var ikke invasjonen i seg sjøl som fikk regjeringen/Stortinget til å ombestemme seg, det var USA/NATO/EUs ’ordre’ til Norge om å sende våpen og å innføre flere sanksjoner. Hvis USA/NATO/EU i stedet hadde gått inn for fredsforhandlinger ville også regjeringen/Stortinget ha gjort det.
Mvh Lars Birkeund – førstekandidat for FOR i Innlandet.
