oss 150 kroner!
Hydrogen vil aldri bli et klimatiltak. Det skyldes ikke penger eller politisk motstand, men en fysisk naturlov. For å produsere én energienhet hydrogen, trengs det 20 prosent mer energi enn det er energi i hydrogenet.
Siviløkonom og tidligere toll-og avgiftsdirektør Bjørn Røse skriver i Finansavisen:
Stortingsvalgutspørringen av MDGs partileder Arild Hermstad i Dagsrevyen tirsdag 26. august avslørte klimakunnskapsløsheten i MDG. Det er alvorlig nok, men det virkelig alvorlige er at denne kunnskapsløsheten gjelder for det samlede politiske establishment, for fagmiljøene med Innovasjon Norge og Enova i spissen, samt for det norske journalistkorpset.
Felles for dem alle er at de ikke vil forstå at hydrogen aldri kan bli et klimatiltak. Og det er ikke penger eller politisk vilje som hindrer dette; det er en fysisk naturlov.
«Vi vil satse mye mer på hydrogen», sa Hermstad på Dagsrevyen. Programlederen sa ingenting. Det programlederen skulle ha sagt var at hydrogen aldri kan bli et klimatiltak, og at de mer enn 10 milliarder kroner som «Innovasjon Norge» og «Enova» så langt har delt ut i støtte til hydrogentiltak, representerer kunnskapsløshet og meningsløs bruk av fellesskapets midler.
Hvorfor det? Her kommer naturloven inn. Når man forbrenner hydrogen, blir det ingen CO2- klimagassutslipp, bare vanndamp. Dette har MDG, fagmiljøene, det politiske establishment og kommentariatet forstått. Det man ikke har forstått, er at hydrogen i ren form ikke finnes i naturen, men må produseres. Og for å produsere én energienhet hydrogen, trengs det 20 prosent mer energi enn det er energi i hydrogenet. Ergo er hydrogenproduksjon energimisbruk.
Kommentar: Å fyre for kråkene
Bjørn Røse har naturligvis fullstendig rett. Dette har vi påvist mange ganger. Å bruke hydrogen som drivstoff betyr at du sløser bort energi. Hydrogen er ikke en energikilde. Det er eventuelt en energibærer, men bruker man det som det, sløser man med verdifull energi i prosessen.
Som Røse skriver videre:
«Men vi kan lage “grønt hydrogen” ved elektrisk katalyse av vann», sier hydrogen-believerne i MDG, Enova og andre steder. Ja, det kan man, selv om det ikke er energieffektivt. Men hvis man bruker fossilbasert elektrisitet til katalysen, blir klimagassutslippene enda høyere enn ved å produsere hydrogen ved hjelp av naturgass. Og bildet blir det samme hvis man bruker vannkraftbasert norsk elektrisitet til katalysen. Da øker det innenlandske strømforbruket, norsk strømeksport går ned, og fossilproduksjonen av elektrisitet må økes i importlandene.
Hydrogen kan produseres på mange ulike måter: Fra vann (via elektrolyse), sol- og vindkraft, kull, olje og gass. I dag er det nesten bare naturgass som – av kostnadshensyn – brukes (og da har man problemet med utslipp av CO2). Ser man på forskningsrapporter og politiske utredninger, er interessen for elektrolyse av vann like stor som fra naturgass (ren hydrogen). Men produksjonen av hydrogen fra vann, har et uløselig problem: Prosessen krever enormt med vannkraft. Man må bruke 55 kWh vannkraft for å produsere 33 kWh hydrogen. Altså en ren molbohistorie – hvorfor i all verden skal vi bruke masse flott fornybar elektrisitet fra vannkraft, og bare få halvparten tilbake? Bare 0.1 % av produsert hydrogen i verden stammer fra elektrolyse.
Hvor «bærekraftig» er EUs hydrogensatsing?
Jan Herdal skrev på steigan.no 16. oktober 2020:
EUs hydrogensatsing går ut på å produsere 1 mill. tonn fornybar eller «grønn» hydrogen årlig innen 2024, og 10 mill. tonn innen 2030. Grønt betyr elektrolyse som produksjonsprosess, og bruk av fornybare energikilder som vann-, sol- og vindkraft.
Norge produserer 225 000 tonn industrielt hydrogen årlig. I et faktaark skriver NVE at en omlegging til elektrolyse vil kreve 11,5 TWh strøm. Det aleine utgjør omtrent hele Norges gjennomsnittlige kraftoverskudd de seinere åra.
Overført til EUs 10 millioner tonn hydrogen, vil det innebære et gradvis økt årlig kraftbehov til rundt regnet 500 TWh fornybar strøm innen 2030, godt over halvparten av dagens produksjon.
EU må ikke bare snu en fallende trend. Strømproduksjonen må økes betydelig, og alt skal være fornybart. I flere land står fortsatt mye kull- og atomkraft foran utfasing. CO2-utslippene skal reduseres med minst 50 prosent innen 2030.
«Grønt» hydrogen blir ikke den eneste nye, store strømslukeren. Det foreligger bl.a. vidløftige planer om elektrifisering av bilparken i mange EU-land.
Basert på tall i NVEs faktaark vil brennverdien av det produserte hydrogenet utgjøre vel halvparten av de 500 TWh som er brukt, la oss i beste fall si 300 TWh. Det stopper ikke der. Hydrogen til bilbruk blir i dag komprimert til 700 bar. Det er svært energikrevende.
Enda verre. Hvis hydrogenet til bilbruk skal konverteres tilbake til elektrisitet i en brenselcelle, som er det vanlige, går mer enn halvparten av energien tapt. Av de 500 TWh dyr, fornybar kraft som er brukt, sitter samfunnet i beste fall igjen med la oss si 120 TWh nytteverdi.
På godt norsk kalles det å fyre for kråkene.
En finansiell gigantsvindel
Det finnes ingen rasjonell måte å forklare alle de statlige luftslottene på, alle vindmøllene, alle mislykte batterifabrikker, alle mislykte forsøk på karbonfangst og lagring, alle hydrogeneventyrene. Ingen av dem har gitt eller vil gi bærekraftige langvarige energiløsninger.
Men det finnes likevel en holdbar forklaring: Dette er en gigantisk svindel, en serie med ponzi-svindler, pyramidespill.
Det er klart at finanskapitalen elsker dette. Alle disse månelandingene betyr enorme statlige subsidier. Det tiltrekker seg investorer i blådress som en hestelort tiltrekker seg spyfluer. Og sjølsagt finansierer de en masse «rapporter» som viser hvor fint og framtidsorientert dette er. Og det blir enda flere subsidier og noen politikere får et par millioner i lønn for å sitte i grønne utvalg. Når frukten er sugd tom og det hele viser seg å være nettopp et luftslott, trekker finanskapitalen seg ut med superprofitt og overlater til samfunnet, det vil si skattebetalerne, å rydde opp i ruienene.
Det skjer gang på gang. Det er økonomisk kriminalitet i megaklassen kamuflert som «grønt skifte».
