oss 150 kroner!
Mellom 2021 og 2024 har husholdninger og næringsliv i Sør-Norge betalt rundt 200 milliarder kroner mer for strøm enn i perioden 2017–2020. Den totale ekstraregningen for hele landet er beregnet til 247 milliarder kroner.
Av dette har strømstøtten kun dekket cirka 50 milliarder kroner – altså bare 20 prosent. Samtidig har staten fått inn rundt 60 milliarder kroner ekstra i moms som følge av de høye strømprisene. Det betyr at staten i realiteten har tjent mer på moms enn den har gitt tilbake i støtte.
Salen: – Staten tjener på de høye prisene
I denne artikkelen i Nettavisen, har Motvind Norges Eivind Salen bidratt med bakgrunnstall og analyser: – Strømprisene som tidligere bidro til å dempe inflasjon, er nå inflasjonsdrivende. Momspålegget gjør at staten i praksis ikke taper, men snarere tjener mer, sier Eivind Salen, rådgiver i Motvind Norge.
Han peker på at strømstøtten fremstår som symbolpolitikk når staten samtidig tar inn mer i moms enn den gir tilbake i støtte.
Det norske folk har altså betalt 247 milliarder kroner mer for strømmen de siste fire årene.
Hva med strømstøtten?
Den dekker ganske nøyaktig 20 prosent av den økte prisen, siden total strømstøtte utbetalt i de fire årene er på ca 50 milliarder.
Får tilbake på momsen
Netto har altså det norske folk fått en ekstraregning på 200 milliarder kroner etter at de nye kablene til Tyskland og England ble åpnet og den europeiske energikrisen inntraff. Dette er imidlertid før påslag, moms og avgifter.
Bare økningen i moms på høyere strømpris er ca 60 milliarder kroner de siste fire årene, ifølge beregningen.
– Beløpet staten drar inn i ekstra moms som følge av høyere strømpriser, er høyere enn det de gir tilbake i strømstøtte. I praksis dekkes derfor strømstøtten inn bare med den økte momsen, sier Eivind Salen i Motvind, og avslutter:
– De økte prisene føles urettferdig og treffer folk hardt.
– Dette er en varslet katastrofe, sier Sofie Marhaug fra Rødt.
Hun viser til at prisene begynte å stige kraftig etter at utenlandskablene til Tyskland og England ble satt i drift.
– Hver eneste sommer stiger prisene. Om vinteren sprer prissmitten seg også til Østlandet. Dette var hele tiden en varslet konsekvens.
Kommentar: Regjeringa har ødelagt et godt strømsystem og plyndrer i stedet folket
Som Salen peker på i Nettavisen hadde vi tidligere et velfungerende og sosialt strømsystem i Norge. Fordi Ap og Høyre med Støre og Stoltenberg som de absolutte pådriverne har lagt seg flate for EU har vi fått et strømsystem som bare på fire år har kostet folk og næringsliv i Norge 200 milliarder kroner.
Men hva bruker staten de enorme ekstrainntektene på? I alle fall ikke på skoler, jernbane, helsevesen eller infrastruktur. Noen titals milliarder brukes på subsidier til totalt meningsløs og naturskadelig vindkraft.
Ukrainakrigen det store pengesluket
Norge har bevilget betydelige summer til støtte for Ukraina siden Russlands invasjon startet i 2022, primært gjennom Nansen-programmet og andre initiativer. Her er en oversikt basert på tilgjengelig informasjon basert på søk i Grok:
Total støtte 2022–2025: Norge har bevilget til sammen 141,6 milliarder kroner fra 2022 til 2025. Dette inkluderer både militær, sivil og humanitær støtte.
Årlig fordeling:
2022: Omtrent 10,7 milliarder kroner.
2023: Omtrent 19 milliarder kroner.
2024: 27 milliarder kroner.
2025: 84,9 milliarder kroner, hvorav 50 milliarder kroner ble lagt til i mars 2025 for å øke den militære støtten.
Nansen-programmet: I februar 2023 ble det enighet om en femårig støttepakke på 75 milliarder kroner for 2023–2027, med årlige utbetalinger på omkring 15 milliarder kroner. Høsten 2024 ble programmet forlenget til 2030, og den totale rammen ble økt til 205 milliarder kroner, med et «gulv» for årlig finansiering på 15 milliarder kroner. I 2025 ble støtten økt til 85 milliarder kroner, hvorav 22,5 milliarder går til militær støtte og 12,5 milliarder til humanitær og sivil støtte.
Spesifikke bidrag:
Militær støtte inkluderer våpen som panservernvåpen, artillerigranater, luftvernsystemer, stridsvogner og bidrag til internasjonale initiativer, som 1,5 milliarder kroner til en skandinavisk støttepakke koordinert av NATO i 2025.
Sivil og humanitær støtte (2022–2025): Totalt 37,3 milliarder kroner, fordelt på humanitær bistand (11,4 milliarder), energistøtte (10,7 milliarder), drifts- og budsjettstøtte (11,4 milliarder), og støtte til menneskerettigheter, reformer og Moldova.
2,4 milliarder kroner ble i 2025 bevilget til Verdensbankens fond for gjenoppbygging og kriserespons i Ukraina.
Hundrevis av milliarder til militarisering
Norges forsvarsbudsjett (generelle militærutgifter). Tallene nedenfor er hentet fra statsbudsjettene og relaterte kilder:
- 2021: Forsvarsbudsjettet var på ca. 64,1 milliarder kroner.
- 2022: Økte til ca. 68,7 milliarder kroner.
- 2023: Ca. 76,4 milliarder kroner, delvis drevet av økte investeringer i forsvarsevne og NATOs 2 %-mål.
- 2024: Budsjettet var på ca. 91 milliarder kroner, inkludert styrking av Forsvaret og økte driftskostnader.
- 2025: Estimert til ca. 104,1 milliarder kroner, basert på Stortingets budsjettvedtak og økninger for å møte NATOs mål og styrke nasjonal forsvarsevne.
Totalt for perioden (estimert): Ca. 404,3 milliarder kroner til Norges eget forsvar (2021–2025). Dette inkluderer driftskostnader, investeringer i utstyr som F-35 kampfly, fregatter, ubåter, og styrking av Forsvarets kapasiteter i Nord-Norge.
Dette er de faktiske prioriteringene til den norske regjeringa. Krig, opprustning og Ukraina framfor alt som har med det norske folkets levevilkår og framtid å gjøre.
Sofie Marhaug og Rødt kan protestere på strømranet, og det med rette, men de sier ingenting om hva statens ekstra inntekter brukes til, fordi de støtter krigen i Ukraina og militariseringa av Norge, les: Forsvarsforliket.
