oss 150 kroner!
Friedrich Merz tror han er redningsmannen for det gamle tyske etablissementet. I virkeligheten graver han dets grav.
Dette skriver Tarik Cyril Amar, en historiker fra Tyskland som jobber ved Koç-universitetet i Istanbul.
På en regional partikongress for sine CDU-konservative i Niedersachsen holdt Merz en tale som umiddelbart vekket nasjonal oppmerksomhet og vil bli husket for én setning. «Velferdsstaten, slik vi har den i dag,» erklærte kansleren med passende dystert uttrykk, «kan ikke lenger finansieres med det vi oppnår økonomisk».
Welfare state is not sustainable, says German chancellor.
I et møte på delstatsnivå i partikonferansen lørdag sa Merz: «Velferdsstaten slik vi har den i dag kan ikke lenger finansieres med det vi har økonomisk råd til».
Tyskland, som en gang var Europas eksportmester, har hatt en dramatisk avmatning siden 2021 , med en BNP-vekst på bare 1,6 prosent siden den gang, mot 9,5 prosent for resten av eurosonen.
Tysklands økonomi krympet med 0,2 prosent i fjor etter et fall på 0,3 prosent i 2023 – første gang siden tidlig på 2000-tallet at økonomien har falt tilbake to år på rad.
Industriproduksjonen falt under den venstreorienterte «trafikklys»-koalisjonen til Olaf Scholz og fortsetter å falle under den nye regjeringen, med en nedgang i BNP på 0,3 prosent i andre kvartal 2025.
I mellomtiden har utgiftene til sosial velferd eksplodert, og det er ventet at de vil øke ytterligere i år ettersom Tysklands befolkning eldes og arbeidsledigheten øker. Selv om flertallet av trygdemottakerne er tyske, er et stort antall ikke-tyske statsborgere.
Med andre ord: store kutt i sosiale budsjetter er på vei. Og siden dette har vært en politikk siden senest 2003, er det egentlig ikke så mye igjen å kutte i. Merz lover folket sitt tøffere tider. Folket sitt. Men ikke Ukrainas ultrakorrupte politiske anti-elite. Rett før Merz hevdet at Tyskland ikke lenger har råd til det tyskerne selv betaler for, lovet hans regjering 9 milliarder euro (10,4 milliarder dollar) per år til Ukraina i 2025 og 2026, foreløpig. Dette kommer i tillegg til de 44 milliardene som allerede er sendt dit.
Tyskland er verdens «nest største støttespiller» til Kiev-regimet, som finansminister Lars Klingbeil understreker med en pervers stolhet som må høres ut som en dårlig spøk for mange av hans landsmenn.
Ifølge en fersk meningsmåling fra det anerkjente INSA-instituttet er 62 prosent av tyskerne misfornøyde med regjeringen. Ingen regjering i Forbundsrepublikken Tysklands historie har opplevd et mer dramatisk kollaps på bare 94 dager.
Tarik Cyril Amar skriver:
Likevel er det en hard kjerne av autentisk Merz, formet av hans egen rikdom, et svært privilegert liv uten materielle bekymringer og hans lange karriere som overbetalt medlem av tilsynsrådsnettverkets adel, hos BlackRock og andre steder: Hvis det er én ting Tysklands leder er oppriktig om, så er det hans jernvilje til å få de mindre bemidlede til å blø mer og jobbe enda hardere, samtidig som han sørger for at de som er like materielt komfortable og trygge som ham selv, blir enda rikere. Kall det nyliberalisme med et usmilende tysk ansikt.
Resultatet av Merz’ åpenbare overklassefordommer er, som en observant tysk kommentator har sagt, en de facto eskalering av den pågående omfordelingen av inntekt, formue og livsmuligheter – fra de nedenfor til de ovenfor. Selv nå stammer 80 prosent av landets skatter fra inntekt og merverdiavgift. Med andre ord: du jobber, du spiser og holder en familie gående – vær stolt, du gjør også desidert mest for å betale landets regninger. Men Friedrich Merz, en millionær som er født med sølvskje i munnen, bryr seg ikke om deg.
I stedet for en «reformhøst» som Merz har lovet dem, vil tyskerne trolig se at deres misnøyevinter blir enda dystrere. Tenk på noen grunnleggende data: Vi har nettopp fått vite at Tysklands resesjon i siste kvartal var enda verre enn forventet: -0,3 i stedet for -0,1 prosent.
Tysk industri kutter jobber i hundretusener. Generelt er Tysklands økonomi fortsatt sterkt avhengig av eksport. Den har stagnert i et halvt tiår allerede og vært i alvorlige problemer mye lenger. I EU+Storbritannia er den mest brutalt rammet av Trumps pågående og fortsatt eskalerende tollkrig mot Washingtons vasaller. Klingbeil innrømmer at budsjettet vil gå med 170 milliarder euro i underskudd innen 2029.
Og alt dette når den tyske regjeringskoalisjonen kun har det Financial Times med rette kaller et «knivsegg-tynt» parlamentarisk flertall. Legg til at to av de mest skadelige slagene mot tysk økonomi har vært selvpåførte: Himmelhøye energipriser, dels en direkte følge av å kutte Tyskland fra (direkte) russiske forsyninger – med angivelig hjelp fra noen ukrainske dykkere og deres amerikanske venner, og del av deres mislykte «grønne skifte» selvfølgelig – og underdanighet overfor USA.
I likhet med Jonas Gahr Støre blåser Friedrich Merz er lang marsj i sine egne landsmenn og deres problemer. Det eneste han vil bruke mer penger på er krig og Ukraina.
Tyskerne vil også kreve en regjering som ivaretar tyske interesser før den stiller enda flere krav til dem. Grotesk nok tror Merz at han er redningsmannen for det gamle tyske etablissementet. Han graver tvert imot Tysklands grav.
