oss 150 kroner!
Forsøkene på å gjøre professor Glenn Diesen til tabu er et forsøk på å fordumme den norske offentligheten ved å skremme folk fra å diskutere geopolitikk.
Tirsdag forrige uke publiserte Subjekt et intervju med den norske professoren Glenn Diesen i forbindelse med en sak i VG, hvor han blir forsøkt knyttet til en russisk påvirknignsopperasjon. VG-artikkelen var en av flere tekster, hvor Diesen i løpet av de siste 2-3 årene blir beskyldt for å fremme russisk propaganda eller på andre måter blir assosiert med Kreml. Tidlig i vår rykket 20 akademikere ut i Khrono og hevdet at den norske Helsingforskomiteen forfulgte Diesen og forsvaret hans rett til å ytre seg uten fare for å miste jobben. Senere på våren påstod professor Svein Holtsmark ved Forsvarets høgskole at Diesens måte å argumentere på ikke holdt mål.
Svekking av troverdighet
Debatten rundt Diesen har med andre ord vært mer preget av Diesens person og stilling, enn hans politiske analyser. Heller enn å vise hvordan Diesens påstander er feil, har hans kritikere på forskjellige vis forsøkt å svekke hans troverdighet. Dette har også gitt seg utslag i at argumentasjonen som har blitt brukt, i enkelte tilfeller, ser ut til å ha vært rettet mot et publikum som skumleser og ikke ettergår påstander. For eksempel mente nevnte Holtstmark at Diesens argumentasjon stod til F, fordi den gikk ut på å bruke andres utsagn som bevis for at han hadde rett. Denne overforenklingen er åpenbart misvisende, da Diesen viste til uttalelser som han delte med Willoch og Sarkozy for å understreke urimeligheten i at han ble beskyldt for å legitimere Russlands invasjon og opptre som «talerør for Kreml». Diesen hevdet aldri at det han sa var sant fordi Willoch og Sarkozy hadde sagt det samme, kun at det burde være moralsk akseptabelt for ham å si det samme som dem.
Danby Choi snakket ikke nok om «russisk propaganda»
Man kunne skrevet langt om kvaliteten på kritikken mot Diesen og for eksempel vist til hvordan Holtsmark ignorerer uttalelser i sine egne kildehenvisninger, som Diesen allerede har understreket. Det ville imidlertid ha overskygget hvordan kritikken av Diesens person og metoder fører til et fravær av fokus på Diesens analyser. Som nevnt ble Diesen nylig intervjuet i Subjekt om en konferanse han var på i Kaliningrad i fjor, og siden det i stor grad bestod av kritiske spørsmål skulle man tro at det ble godt mottatt av norske kommentatorer. Derimot ble intervjuet møtt med tilnærmet taushet fra snakkeklassen, foruten fra enkelte personer som var svært lite fornøyde. For eksempel mente Kjetil Rolness at intervjuet ikke var kritisk fordi det «ikke gikk inn på professorens mange tvilsomme påstander eller hva kritikerne har påvist av feil, mangler og bias».
Med andre ord burde Danby Choi ha servert Diesen en lapskaus av spørsmål hvor den røde tråden var at Diesens kronikker og videoer i «ett og alt sammenfaller med propagandaen fra Kreml». Subjekt burde altså ifølge Rolness ikke ha forsøkt å gjennomføre et seriøst intervju med Diesen, men burde ha hengt seg på den lite prinsipielle kritikken av ham. En kritikk som ser ut til å ha som mål å stemple både Diesen og hans politiske analyser som tabu.
Diesens person som unnskyldning for å unngå viktige spørsmål
Hvorvidt den øvrige snakkeklassens manglende interesse for intervjuet skyldtes skuffelse, som følge av at Diesen i for liten grad fremstod som russisk spion, eller fordi Choi i for liten grad brukte uttrykk som «russisk propaganda» og «nyttig idioti for Kreml», er usikkert. Det som derimot er klart er at snakkeklassen ikke har vært interessert i å gå inn på Diesens mest sentrale, geopolitiske påstander. Disse har druknet i støyen rundt Diesens person, til tross for at de er langt viktigere å diskutere. For eksempel hvorvidt Europa bør samarbeide med Russland om en felles sikkerhetsstruktur, om man bør gå for en ny kald krig eller om man bør gå for noe i mellom. Både kommentatorer og politikere som har investert heftig av sin egen troverdighet i våpenstøtten til Ukraina, vil selvsagt kvie seg for en slik debatt, men det gjør den ikke mindre relevant for vanlige folk som er nødt til å betale for Natos 5-%-mål. Enten i form av økte skatter, eller i form av mindre velferd. Snakkeklassen, på sin side, ville kanskje vært tjent med å starte diskusjonen om en felles sikkerhetsstruktur før Donald Trump eventuelt får på plass en fredsavtale mellom Russland og Ukraina, noe som vil gjøre at diskusjonen vil melde seg automatisk.
Er vi USAs vasaller?
Donald Trumps virke understreker også et annet av Diesens sentrale påstander, som bør opp til diskusjon: Europas vasallignende forhold til USA. Når det er sagt må jeg understreke at jeg sjelden hører noe fornuftig fra Diesen eller hans intervjuobjekter om hvordan Europa skal bli selvstendig fra USA. Så dette er ikke en oppfordring om å gå inn på Diesens You Tube-kanal for å finne løsninger. Saken er den at man i en tid hvor EUs Von der Leyen godtar at USA ilegger EU en toll på 15% og lover å kjøpe energi for 600 mrd. $ (som er 250 mrd. $ mer enn hva USA eksporterer for nå) – samtidig som USA ser ut til å ha presset de europeiske landene til å godta økninger i de militære utgiftene som flere land vil slite med å betale – er nødt til å diskutere hvor godt man har av det tette forholdet til USA. Stadig mer tyder på at vi er USAs vasaller, og kostnadene det medfører ser ut til å øke.
Vanstyre en større trussel enn «desinformasjon»
Anklagene mot Diesen fungerer som støy som overdøver utspill som kan lede til en diskusjon om hvilket forhold Europa burde ha til USA. Sammen med det øvrige snakket om «russisk propaganda», «desinformasjon og andre informasjonstrusler» bidrar de til å tegne et svært misvisende bilde av hvilke utfordringer Norge og resten av Europa står overfor. En politikerklasse som ikke tjener våre interesser er en langt større trussel for oss enn påstander på internett.
Glenn Diesen har 220.000 abonnenter på sin You Tube-kanal
Se den her.
