oss 150 kroner!
Under Emmanuel Macrons første presidentvalgkamp ble jeg intervjuet på Dagsrevyen om hva slags politikk vi kunne vente oss. Det eneste jeg klarte å stotre frem på mitt haltende norsk var: «Innstramminger, innstramminger». Etter det ble jeg aldri bedt tilbake. Men innstramminger – det fikk vi.
Nylig foreslo Macrons ferskeste statsminister en ny sparepakke, umiddelbart fordømt av fagbevegelsen som «skrekkmuseet». Spontant har en bevegelse ved navn «Steng Alt!» – Bloquons Tout! – oppstått, uavhengig av både partier og fagforeninger, med oppfordring til en «total og ubegrenset stopp» av Frankrike 10. september – kun uker før statsbudsjettet skal legges frem for nasjonalforsamlingen. Som «de gule vestene» for sju år siden, har også denne bevegelsen sitt utspring på sosiale medier og nettsteder. På ulike plattformer oppfordres franskmenn til å holde seg hjemme fra jobb, unngå å handle i butikker eller ta ut penger i banken. Det planlegges blokader av veier, logistikksentre og fredelige okkupasjoner av offentlige bygninger.
Nok en gang er det folks kjøpekraft som får begeret til å renne over. I 2018 var det en ny drivstoffavgift som drev folk ut i gatene. I 2025 er det innstrammingene i offentlige utgifter og omgjøringen av to helligdager til arbeidsdager. I motsetning til «de gule vestene», som marsjerte i gatene hver lørdag, ønsker den nye mobiliseringen å avstå fra demonstrasjonstog. «Vi har prøvd alt – demonstrasjoner, underskriftskampanjer, debatter, ‘gule vester’. Vi har blitt ignorert, latterliggjort, hånet, undertrykt. Regjeringen lytter ikke lenger. Denne gangen bestemmer vi, 10. september 2025 stopper Frankrike opp», skriver en deltaker på nett. «Det handler ikke lenger om å demonstrere og så gå hjem. Vi boikotter deres strukturer, trosser deres pålegg – det er våre våpen nå», skriver en annen. Et nettsted oppfordrer til et «uendelig folkelig portforbud».
25. august holdt statsministeren en pressekonferanse i et desperat forsøk på å redde regjeringen fra det som nå venter. Frankrike, får vi høre, står på konkursens rand: «I løpet av de siste 20 årene har statsgjelden økt med 12 millioner euro – 142 millioner kroner – hver eneste time, dag og natt. I år vil renteutgiftene bli statens største budsjettpost». Skylden legges på pensjonistene og offentlig ansatte, som angivelig koster for mye – utgifter som ikke dekkes av det landet faktisk produserer, men gjennom internasjonale lån.
To dager før folkebevegelsen, denne gangen med støtte fra deler av venstresiden, starter en ny type sivil ulydighet, ønsker statsministeren at nasjonalforsamlingen skal fornye sin tillit til den sittende mindretallsregjeringen. Hele venstresiden, miljøpartiene og Marine Le Pens parti har allerede understreket at de vil kaste regjeringen.
Kommende høst blir trolig det siste kapittelet i historien om en president som ikke hadde stort annet å tilby det franske folket enn innstramminger. «Vi går inn i en urolig periode etter 8. september og den mer enn sannsynlige avgangen til statsministeren. Neste steg blir å få Macron til å trekke seg – det er han som hindrer alt, og vi har håpet på dette siden 2018», sier en tidligere leder for de ‘gule vestene’. Han er ikke alene, ifølge en nylig meningsmåling ønsker 67% av franskmennene at Emmanuel Macron går av.
