oss 150 kroner!
PIAAC er den største undersøkelsen om voksnes ferdigheter og gjennomføres i regi av OECD. I 2024 kom oppdaterte tall for første gang på ti år. Denne kartlegginga viste at Sverige hadde hele 780.000 voksne analfabeter, mens Norge hadde 400.000. Denne trenden er faretruende.
Bilde fra OECD og lenke til undersøkelsen: https://www.oecd.org/en/about/programmes/piaac.html
I Sverige er hver fjerde 15-åring i risikosonen for analfabetisme, fastslår svensk hjerneforsker. Sverige kan bikke en million voksne analfabeter i 2025.
Det har selvsagt med innvandringen å gjøre og tallene er oppsiktsvekkende høye.
Det er ikke uproblematisk at kunnskapsland i Nord-Europa har en voksende andel av den voksne befolkningen som ikke behersker det laveste lese- og skrivenivået i testen, og i praksis er analfabeter. Undersøkelsen er gjennomført i aldersgruppen 16-65 år, og gjenspeiler dermed den voksne befolkningen i arbeidsfør alder.
Forrige undersøkelse som ble foretatt i 2013, viste at det lå dårlig an i Norge. Regjeringen opplyste den gang:
Til tross for en god internasjonal plassering viser undersøkelsen at mange nordmenn skårer lavt på de ulike ferdighetene:
400.000 voksne i Norge har svake leseferdigheter, mens 480.000 har svak tallforståelse. Det er stor overlapp mellom disse gruppene. 81 prosent av de svake leserne har også svak tallforståelse.
Omtrent en fjerdedel av den voksne befolkningen skårer under nivå 1 eller har ikke besvart prøven i problemløsning med IKT. Det tilsvarer i underkant av 900.000 voksne.
En slik lav skår blir regnet som det man kaller funksjonell analfabetisme.
Resultatene viser at det er store forskjeller mellom de ulike aldersgruppene. Voksne i alderen 25–45 år skårer høyest i den norske undersøkelsen. De eldste skårer lavest i alle ferdighetene. De yngste (16–24 år) skårer godt under gjennomsnittet for unge i OECD i lesing og omtrent på snittet i tallforståelse. Norge er ett av bare tre land, og det eneste nordiske, hvor de yngste gjør det dårligere enn befolkningen som helhet.
Funnene i Norge ble kommentert på denne måten i SSB for ti år siden, da var man også bekymret for tallene sjøl om de den gang var lavere enn nå, men stigende:
Dersom en sammenligner Norge med de andre landene som har deltatt i PIAAC, har norske voksne relativt høyt ferdighetsnivå på alle de tre områdene som dekkes av undersøkelsen. Norge er ett av fire deltakerland som har høyere ferdighetsnivå enn det internasjonale gjennomsnittet i både leseferdigheter, tallforståelse og problemløsning i IKT-miljø. Ferdighetsnivået varierer imidlertid mye mellom grupper i befolkingen. Blant annet er ferdighetsnivået lavere blant de eldste, innvandrere, personer med lav utdanning og blant dem som hverken har arbeid eller tar utdanning.
Til SVT forklarer en lærer at integrering er ekstra vanskelig når innvandrere ikke kan lese eller skrive:
Att vara analfabet kan lätt leda till ett utanförskap. Det blir svårt att få vardagen i Sverige att fungera, att betala räkningar, handla, ta till sig information eller boka läkartid. Det blir också svårt att söka och få ett jobb.
När SVT:s reporter besöker SFI-klassen finns det en blandning av elever – både de som saknar skolgång helt, men även de som har en högskoleutbildning från sitt hemland.
https://www.svt.se/nyheter/lokalt/vastmanland/sa-gar-det-till-nar-en-analfabet-lar-sig-lasa
Å få jobb er strengt tatt ikke mulig og i svært liten grad full jobb. Både Sverige og Norge er kunnskapssamfunn der befolkningen er høyt utdannet, og jobbmarkedet gjenspeiler dette.
SVT har også intervjuet hjerneforskeren Martin Ingvar, som sier at en fjerdedel av 15-åringer i Sverige er i faresonen for det som kalles funksjonell analfabetisme. Det betyr at de kan lese, men de forstår ikke det de leser.
Konsekvensene blir en skjevhet og ulikhet i samfunnet, sier Martin Ingvar.
Ingvar påpeker videre at analfabeter faller utenfor på flere måter, og blir veldig avhengige av at andre tolker informasjon for dem. Så kan man tenke på hva det han sier reelt sett innebærer.
– Du kan ikke ta del i sosial informasjon på samme måte, du blir veldig avhengig av dem som står deg nær, forklarer Martin Ingvar, professor i nevrofysiologi og integrativ medisin ved Karolinska Institutet.
Det er oppskriften på utenforskap, og det vil være både selvforsterkende og ekstremt økonomisk belastende for samfunnet. Hjerneforskeren er heller ikke i tvil når han blir spurt om hvem som har ansvaret.
Samfunnet har et tydelig ansvar for å organisere en bedre skole og som individ har du et ansvar for ditt eget liv, sier Martin Ingvar.
Hvor mange som vil evne eller klare å ta del i samfunnet og arbeidslivet med så lite nødvendig kompetanse er et åpent spørsmål. I Sverige kan man raskt bikke en million analfabeter og Norge en halv million.
Utdanningsforbundet i Norge har også kommet med et faktaark om denne undersøkelsen som kan leses her: https://www.utdanningsforbundet.no/globalassets/var-politikk/publikasjoner/faktaark/faktaark_2025.01.pdf
Når man i tillegg veit at ca. 700.000 personer i yrkesaktiv alder (20-66 år) står utenfor arbeid og utdanning i Norge, noe som utgjør 20,5 prosent av denne gruppen, da bør varselsklokker ringe. I disse tider hvor man er så opptatt av bærekraft, et ord som ofte brukes helt feil i mange sammenhenger, vil jeg si at et samfunn hvor så mange står utafor er et tydelig tegn på at samfunnet ikke er bærekraftig. https://www.nav.no/no/samarbeidspartner/presse/nyheter-og-pressemeldinger/700-000-star-utenfor-arbeidslivet-i-norge
