
Lorena Granada ble nylig dømt for å ha nektet å ta PCR-test da hun ankom til Norge fra Spania i juli 2021. Hun er dømt til 22 dagers fengsel eller en bot på 30.000 kroner. I dag vet vi at den vaksinen som ble påkrevd ikke hindret smitte og at den er farlig. Vi vet også at PCR-testen ikke kunne påvise smitte eller smittefare. Lorena skriver til oss og ber om støtte fra våre lesere. Hun trenger hjelp til å dekke kostnadene sine. Men det er også viktig å gjøre hennes sak kjent fordi den handler om våre grunnlovfestede rettigheter.
Red.
Lorena Granada skriver:
Kjære redaksjon i steigan.no!
Jeg kontakter dere for å be om hjelp til å synliggjøre en sak som jeg mener er høyst relevant for deres lesere – en sak som belyser alvorlige brudd på grunnleggende rettigheter i Norge.
Den 31. juli 2021 ankom jeg Flesland lufthavn i Bergen etter en reise fra Spania. Jeg ble skilt fra andre passasjerer og presset av politi og utenlandsk testpersonell til å ta en PCR-test. Jeg nektet – rolig og lovlig – og henviste til mine rettigheter etter Grunnloven, internasjonale menneskerettigheter og Nürnberg-koden. Etter å ha sitert lovverket og insistert på retten til informert samtykke, ble jeg til slutt sluppet fri og eskortert til innenlandsflyet mitt uten ytterligere tiltak. Min beslutning ble altså anerkjent der og da.
Nå, fire år senere, har jeg blitt dømt til 22 dagers fengsel eller en bot på 30.000 kroner – kun fordi jeg nektet å la meg teste uten samtykke. Samtidig brøt tidligere statsminister Erna Solberg smittevernsregler med en stor fest og fikk kun en liten bot. Jeg er en privatperson, en innvandrer og en kvinne med helseutfordringer. Jeg straffes ikke fordi jeg gjorde skade, men fordi jeg ikke adlød.
Denne saken reiser svært alvorlige rettsspørsmål:
- Kan staten suspendere grunnlovsfestede rettigheter under dekke av helsekrise?
- Kan man tvinges til medisinske inngrep uten samtykke?
- Kan myndighetene straffe en person flere år senere for noe de på stedet godtok som lovlig?
Lagmannsretten nektet å vurdere de konstitusjonelle og menneskerettslige aspektene, og nå har jeg også blitt nektet retten til offentlig forsvarer for å føre saken videre. Jeg anket nylig til Høyesterett, fordi jeg mener denne saken kan få prinsipiell betydning for mange – langt utover meg selv.
Samtidig må jeg dekke alle rettslige kostnader selv. Innsamlingskampanjen min har kun nådd 9% av målet, og fordi jeg er shadow-bannet på sosiale medier, når ikke mine egne innlegg særlig langt.
Dere nevnte tidligere at jeg kunne kontakte steigan.no. Nå ber jeg ydmykt, men med stor alvor:
Vil dere kunne publisere noe om saken min?
Selv en kort artikkel eller innlegg kan bidra til at flere får vite hva som skjer. Jeg kjemper ikke bare for meg selv – jeg kjemper for å bekrefte at rettigheter ikke forsvinner i krisetider.
Tusen takk for at dere leser – og for det arbeidet dere gjør for sannhet og frihet.
Med respekt,
Lorena Granada
Trondheim, Norge
Rettssikkerhet for Lorena – Hjelp meg å ta saken til Høyesterett!
Hjelp Lorena med hennes Spleis!
Alle midlene går til å dekke juridiske kostnader og dokumentasjon i min menneskerettighetskamp.
Jeg er Lorena Granada, og jeg kjemper en viktig rettssak mot det norske rettssystemet etter å ha blitt straffet for å ha nektet en medisinsk test uten samtykke, i 2021. Jeg mener dette strider med Grunnloven, pasientrettighetsloven, Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), og Nürnberg-koden.
Jeg ble dømt uten individuell vurdering, uten rettferdig behandling, og uten å bli hørt. Nå anker jeg saken til Høyesterett. Hvis det blir nødvendig, går jeg videre til Menneskerettighetsdomstolen (EMD).
Jeg trenger støtte for å dekke kostnader til:
- Juridisk bistand og rettsgebyr.
- Dokumentasjon og oversettelser.
- Forberedelse av klage til EMD.
Dette handler ikke bare om meg – det handler om å forsvare grunnleggende friheter og rettssikkerhet for alle.
Tusen takk for at du støtter, deler eller bidrar <3
oss 150 kroner!

