oss 150 kroner!
Dette er 219. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige Facebook-kommentarer om krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022. Samt om relaterte forhold.
10. juli
Artem Dmytruk, ukrainsk parlamentariker, beskriver Ukraina som et terror-regime og sier at krigen styres av USA/NATO. Fra ca 13 minutter:
Seinere samme dag:
Norwegian Helsinki Committee sutrer over at de kan bli bannlyst i Russland. Men Russland kan ha gode grunner til det, da komiteen er en skadelig organisasjon. En statsfinanisert og CIA-finansiert skadelig organisasjon fordi den er med på å destabilisere andre land, som Ukraina i 2014 og Georgia de siste par årene. Og fordi den driver med krigspropaganda mot blant annet Russland og trakasserer norske dissidenter og slik bidrar til polarisering i Norge.
Seinere samme dag:
Aftenposten med stort oppslag om det at Masud Gharahkhani, den iransk-fødte stortingspresidenten, synes å bedrive en Iran-politikk som strider mot det som er Norges offisielle Iran-politikk, som jeg har skrevet om flere ganger.
Etter å ha lest saken til Aftenposten sitter jeg igjen med samme inntrykk, av to grunner. 1. Både Gharahkani og statssekretær Andreas M. Kravik viker unna Aftenpostens spørsmål. 2. Gharahkani fører en ekstrem lojal og korrekt linje ift Norges Ukraina-politikk, men absolutt ikke ift Iran. Mens Israel og USA bombet Iran gjorde han ikke annet enn å kritisere hjemlandet sitt (på X), mens regjeringen fordømte Israel og USA.
Så hva er Norges egentlige politikk, stortingspresidentens politikk, å innsette et marionettregime i Iran, styrt av USA og Israel, eller den offisielle politikken om at Norge anerkjenner stater, men ikke regjeringer, som Kravik peker på her?
Det siste er imidlertid en politikk Norge har brudt med tidligere, som da regjeringen/stortinget i 2011 bestemte seg for å styrte Syrias Bashar al Assad. Men da skjedde det i åpenhet. Denne gangen tror jeg det skjer et dobbeltspill der stortingspresidenten fører den egentlige politikken. Det at Gharahkani, tross kritikk, har fått beholde jobben i snart fire år er også tegn på det. I alle fall er slik dobbelkommunikasjon fra Norge uholdbart.
Godt jobba av Aftenposten. Hvis Aftenposten og andre norske medier følger opp, slik de gjorde med den forrige stortingspresidenten, Eva Kristin Hansen, som måtte gå av for noe hun ikke hadde gjort, er det håp om å få kastet Masud Gharahkhani også, som jeg krevde 19. juni.
Jeg fant ikke Aftenpostens artikkel på nettet.
11. juli
Norge har deltatt i kriger og okkupasjoner nesten uten opphold siden 1999, til dels flere samtidig: Jugoslavia, Afghanistan, Irak, Libya, Syria og Ukraina.
Den siste er først og fremst en krig der NATO/Norge bruker Ukraina som proxy mot Russland. Men norske medier og myndigheter vil at vi skal tro at de er helt uskyldige i krigen og at den kun dreier seg om russisk imperialisme, når den i virkeligheten er et resultat av vestlig imperialisme, fra de kolonimaktene som dannet NATO og EU. Det verste er at norske medier og myndigheter faktisk tror at de er uskyldige, virker det som.
Nå fråder slike ‘gode’ nordmenn igjen av sinne. Hvorfor? Fordi Fred og Rettferdighet (FOR) i går hadde en annonse i Klassekampen, der det tas til orde for fred og der det vises til en måling som konkluderer med at afrikanere i Norge er mindre krigshissige enn nordmenn flest.
Mathilde Tybring-Gjedde ble sint og påstår at «partiet FOR fortsetter med skremmende og splittende russisk propaganda». Hun forventer altså at ALLE i Norge skal marsjere i takt med krigsropene fra henne og de andre politikerne, og mediene deres.
https://www.facebook.com/photo/?fbid=1158176329450204&set=a.363617182239460
Men hvordan kan dere forvente at Norges krigspolitikk IKKE skal være splittende, Mathilde Tybring-Gjedde?
Det hele dreier seg rett og slett om at «våre nye landsmenn» har bedre forutsetninger for å forstå spørsmål om krig og fred enn de som er født og oppvokst i Norge og med forfedre i Norge. Dette har jeg lagt merke til i tusenvis av diskusjoner gjennom årene og det får jeg bekreftet når jeg deler ut løpesedler for FOR på Grønland især.
Hvorfor er det sånn? Fordi mange innvandrere/flyktninger har opplevd krig på kroppen, mistet familiemedlemmer og venner osv. Dessuten dreier det seg som oftest om kriger NATO-land inkludert Norge påførte dem.
Sist, men ikke minst kommer de fra land der de har sluppet den banale NATO-propagandaen som nordmenn blir utsatt for fra vugge til grav. En propaganda som juger til oss om at NATO er en forsvarsallianse og som lurer folk til å tro at NATO/Norge er helt uskyldige, også når NATO/Norge bomber land som aldri har angrepet Norge eller annet NATO-land.
Mest hjernevasket av alle er de som sitter på Stortinget, i norske regjeringer og i norske redaksjoner, har målinger vist oss (nordmenn flest er mer kritiske til å sende våpen til Ukraina enn politikerne, journalistene og redaktørene i Norge). Dessuten er de helt avhengige av å støtte krigene for å beholde sine priviligerte posisjoner. Krig er faktisk en sikker karrierevei i Norge. Det burde ha vært motsatt og det ønsker FOR å gjøre noe med.
Mvh Lars Birkelund, førstekandidat for FOR i Innlandet.
Seinere samme dag:
Slik fikk USA/NATO den krigen de ønsket. Av Alan Watson.
