oss 150 kroner!
Hvordan skal vi ha tillit til forvaltningen og demokratiet når den politiske eliten behandler stat og presse som en familiebedrift?
Sissel Kruse Larsen er i dag statssekretær for Jens Stoltenberg i Finansdepartementet. Hun var tidligere hans medarbeider i NATO. Hun er også datter av Jan-Erik Larsen, tidligere statssekretær i Stoltenbergs første regjering og nå PR-rådgiver og medeier i Kruse Larsen – et byrå med interesser tett på politikk og forvaltning. Hennes ektemann er minoritetseier i familieselskapet som eier deler av PR-byrået – og hun har dermed direkte familiær og økonomisk tilknytning til virksomheten.
Dette er ikke enestående:
Din støtte holder oss gående!
Steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss herI 2008 forsøkte Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre, med hjelp av Knut Brundtland, å påvirke A-pressen (nå Amedia) til å ansette nettopp Jan-Erik Larsen som toppsjef.
Stoltenbergs forlover og nære venn, Rune Bjerke, ble utnevnt som konsernsjef i DNB – Norges største bank – av Stoltenbergs egen regjering.
Dette handler ikke om én enkelt sak. Det handler om en kultur der makten sirkulerer blant de samme navnene – og hvor profesjonelle vurderinger viker for nettverk, vennskap og lojalitet.
Når makten er konsentrert og kontrollen fraværende, oppstår et demokratisk underskudd.
Forvaltningsloven er tydelig: Alle i statsforvaltningen skal vurderes for habilitet. Det gjelder også Sissel Kruse Larsen – og det gjelder også de som peker ut PR-topper, bankdirektører og redaktører etter personlige bånd.
Les:
