oss 150 kroner!
For mange i Danmark representerer avtalen et kompromiss om nøytralitet, nasjonal suverenitet og rettsstatsprinsipper.
Strategic Culture Foundation, 19. juni 2025.
Til tross for utbredte offentlige protester og sterke juridiske innvendinger fra eksperter, har det danske Folketinget godkjent en lov som tillater USA å etablere permanente militærbaser på dansk jord. Avstemningen ble vedtatt med 95 parlamentsmedlemmer for, 11 imot og en avholdende, og ga i realiteten det amerikanske militæret tilgang til tre viktige flybaser.
Danmark har åpnet flybasene Skrydstrup, Karup og Aalborg for amerikanske styrker. Skrydstrup flystasjon fungerer som hovedenheten til Danmarks flyvåpen. Karup, som strekker seg over 3.000 hektar, er Danmarks største flybase. Aalborg fungerer både som sivil flyplass og militær installasjon og huser fly som C-130 og Challenger.
Ifølge rapporter i danske medier tok ikke en eneste minister fra regjeringsblokken ordet under parlamentsdebatten for å forsvare avtalen. Bare representanter fra Enhedslisten, Alternativpartiet og det uavhengige parlamentsmedlemmet Theresa Scavenius uttalte seg, og understreket avtalens mulige brudd på demokratiske normer og rettsprinsipper.
Trine Pertou Mach, forsvarspolitisk talsperson for den rød-grønne alliansen, kritiserte avtalen og sa: «Danmark er i ferd med å bli en del av det amerikanske militærimperiet». Hun påpekte også at avtalen ikke kan sies opp på 10 år, og reiste bekymring for at Danmarks suverenitet over sin egen forsvarspolitikk kan bli svekket.
Et av de mest omstridte aspektene ved avtalen er dens konstitusjonalitet. Professor i internasjonal rett Frederik Harhoff, fra det danske instituttet for menneskerettigheter, sa til lokale medier at avtalen kan bryte med artikkel 20 i den danske grunnloven. Denne artikkelen fastsetter at suverenitet bare kan delegeres til internasjonale organisasjoner som NATO eller EU – ikke til de nasjonale myndighetene i et enkelt fremmed land som USA.
Peter Vedel Kessing fra Human Rights Institute kommenterte: «Hvis et fremmed lands militære får myndighet på dansk jord, bryter dette ikke bare med grunnloven, men undergraver også det grunnleggende konseptet om statsdannelse».
En av de mest omstridte klausulene i avtalen er artikkel 6, som gir det amerikanske militæret rett til å bruke «alle nødvendige myndigheter», uten å avklare hva disse fullmaktene innebærer. Det er fortsatt uklart om amerikansk militærpoliti vil få lov til å utøve rettslig eller tvangsmyndighet over danske statsborgere.
Avtalen har utløst protester over hele Danmark, spesielt i større byer som København. Demonstranter marsjerte under slagord som «Yankee go home» og «USA-baser – nej tak».
Carsten Andersen, talsperson for den Aarhus-baserte antikrigsgruppa Aarhus mod Krig og Terror, uttalte: «Hvis Trump bestemmer seg for å true Russland fra disse basene, eller hvis Danmark blokkerer viktige streder for russiske fartøyer, vil det ikke være USA som blir bombet – det vil være Danmark».
Lotte Rørtoft-Madsen, leder for Kommunistpartiet, kom med en poengtert kritikk:
«Jeg så nettopp på parlamentssesjonen der baseavtalen ble godkjent. Hele debatten varte bare i 38 minutter. Og i løpet av 38 minutter ga det danske parlamentet grønt lys for det amerikanske militæret til å etablere seg på vår jord. Dette betyr at tre regioner nå i realiteten er under amerikansk jurisdiksjon. Amerikanske soldater vil få lov til å bære våpen og bruke makt. Dette er et klart brudd på den danske grunnloven. Ikke en eneste representant for regjeringspartiet talte under debatten».
Hun fremhevet også at amerikanske tropper vil ha tilgang til deres egne posttjenester, banksystemer og skattefritak under avtalen, og effektivt skape et «parallelsamfunn» i Danmark.
Denne utviklingen er del av Washingtons bredere strategi for å forsterke NATOs nordlige flanke, øke sin militære tilstedeværelse i Europa og motvirke Russlands innflytelse. Men for mange i Danmark representerer avtalen et kompromiss om nøytralitet, nasjonal suverenitet og rettsstatsprinsippene.
Kontroversen er ytterligere betent av nylige spenninger over suverenitetsspørsmål på Grønland og det voksende amerikanske militære fotavtrykket i den arktiske regionen – spørsmål som allerede hadde anstrengt Danmarks interne politiske klima.
Denne artikkelen er hentet fra Strategic Culture Foundation:
‘Yankee Go Home’ chants in Denmark: U.S. access to military bases sparks controversy
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Se også:
China Deploys Spy Ships; US Says Pulling Back; Iran Israel Continue Strikes; Kiev Israel Run Short
The real reasons for the US-Israeli war on Iran, explained
Trump advisor admits: War on Iran targets China, seeking ‘US global dominance’
Erkin Öncan, er en tyrkisk journalist som legger vekt på krigssoner og sosiale bevegelser rundt om i verden. Twitter: https://twitter.com/erknoncn Telegram: https://t.me/erknoncn
