oss 150 kroner!
– Vi vet jo at norsk og ukrainsk etterretning har samarbeidet tett, blant annet når det gjelder når flyene har tatt av fra Olenja-flybasen. Når man skal gjennomføre en sånn spesialoperasjon, så vil man naturligvis være opptatt av å suge ut så mye informasjon som overhode mulig på forhånd, sier Bård Wormdal til Nettavisen.
Han har 35 års bakgrunn som journalist i NRK, og har skrevet flere bøker om sikkerhet og norsk-amerikansk etterretningssamarbeid. Søndag ettermiddag publiserte Wormdal et lignende innlegg på Facebook:
– Ukraina måtte ha nøyaktige posisjonsdata og andre data for i dag å kunne gjennomføre spektakulære angrep på bombefly på bakken på Kolahalvøya og andre steder. Jeg vil være svært overrasket om ikke norsk-amerikanske etterretningsanlegg i Øst-Finnmark og andre steder var involvert, skrev Wormdal.
Wormdal er ikke alene om å spekulere i vestlig involvering. Professor ved Forsvarets høgskole, Tormod Heier, var søndag kveld på Dagsrevyen.
– Så kan man jo spørre seg: Har Ukraina klart dette på egen hånd? spurte NRK-programleder Ingerid Stenvold.
– Det er jo det aller lurer på, innledet Heier, og fortsatte:
– Det krever veldig mye planlegging, samordning og timing på vidt forskjellige steder i verdens største land, Russland. For å klare det trenger man blant annet også satellittinformasjon, og den satellittinformasjonen, om hvor de ulike flyene er til ulike tider slik at man kan treffe på tid og sted, den informasjonen er det primært USA som har på vestlig side. Derfor er det også nærliggende å tro at de kanskje har hatt en finger med i spillet, sa Heier på Dagsrevyen.
Nettavisen spør: Men hva har dette med Norge eller USA sin etterretning å gjøre?
– Det har vært behov for å være presis med styring av våpenlast. Det er her kunstig intelligens kommer inn. Jeg vil forvente at militære satellittbilder med høy oppløsning, som kan være tatt ned på Fauske eller på Eggemoen, hadde vært til stor hjelp. Dette var en komplisert operasjon, sier Wormdal.
Han legger til at Olenja-flybasen altså har vært angrepet av ukrainske droner tidligere.
– Det var i forbindelse med denne siste operasjonen viktig for Ukraina å vite om det hadde blitt satt inn forsvar mot droner. Det kan stasjoner i Norge ha gitt svar på. Norske stasjoner kan også gi viktig informasjon om ordinært luftvern i planleggingen av operasjonen. Det sitter mellom 100 og 200 etterretningsfolk bare på stasjonen i Vadsø, naturligvis med mye fokus på flybaser over hele Russland, sier Wormdal.
Pro-Kiev-aktivister som «moteksperter»
Nettavisen har kalt inn såkalte «eksperter» til å uttale seg om uttalelsene til Wormdal, og når de to fremste er John Færseth og Bjørn Johan Berger, vet man at det er tynt i rekkene. Her skaper man bunnen av kjelen.
Færseth har vært Azov-sympatisør siden Maidan i 2014 og Bjørn Johan Berger er Ukraina-aktivist på sin hals. I forhold til Wormdal har de nøyaktig null kunnskaper om hvilken rolle norsk satellittovervåking spiller i USAs globale militære system.
Den rykende pistolen er ennå ikke funnet
Bård Wormdal har levert en kvalifisert antakelse basert på 20 års grundige studier av Norges rolle i USAs spionasje og satellittovervåking. Det gjenstår å bevise hvordan Norges rolle faktisk har vært. Så mange titalls milliarder som Norge pøser inn i Ukraina, så tett som det militære samarbeidet mellom Norge og Ukraina nå er og så entusiastisk som Jonas Gahr Støre var over disse droneangrepene, tyder imidlertid svært mye på at Wormdal har rett.
CIA opererer alltid med plausible deniability «plausibel benektelse», det vil si at deres mørke operasjoner skal kunne benektes på en «troverdig» måte, men man kjenner lusa på gangen.
Londons MI6 har også opplagt vært med på dette.
Europas «ledere» er fullstendig besatt på å få til en direkte krig mot Russland, sjøl om det skulle utløse atomkrig og et kjernefysisk ragnarokk.
