oss 150 kroner!
For andre år på rad økte militærutgiftene i alle verdens fem geografiske regioner, midt i verdensomspennende spenninger, ifølge Stockholm International Peace Research Institute.
Common Dreams, 29. april 2025.
Militære utgifter steg over hele verden, til 2.718 billioner dollar i fjor, noe som betyr at de «har økt hvert år i et helt tiår, og gikk opp med 37 % mellom 2015 og 2024», ifølge en årsrapport utgitt i april.
Din støtte holder oss gående!
Steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss herStockholm International Peace Research Institute (SIPRI) har sporet konflikt, nedrustning og våpen i nesten seks tiår. Utgiftsrapporten for 2024 sier at «for andre år på rad økte militærutgiftene i alle verdens fem geografiske regioner, noe som gjenspeiler økte geopolitiske spenninger over hele kloden».
I en uttalelse på mandag fremhevet Xiao Liang, en forsker ved SIPRI Military Expenditure and Arms Production Program, at «over 100 land rundt om i verden økte sine militærutgifter i 2024».
«Dette var virkelig uten sidestykke … Det var den høyeste økningen fra år til år siden slutten av den kalde krigen», sa Liang til Agence France-Press, mens han erkjente at det kan ha vært større hopp under den kalde krigen, men Sovjetunionens data er ikke tilgjengelige.
«Dette var virkelig uten sidestykke … Det var den høyeste økningen fra år til år siden slutten av den kalde krigen».
Liang advarte om at «etter hvert som regjeringer i økende grad prioriterer militær sikkerhet, ofte på bekostning av andre budsjettområder, kan de økonomiske og sosiale avveiningene ha betydelige effekter på samfunn i årene som kommer».
USA – der republikanske lovgivere for tiden koker sammen en plan for å gi enda mer penger til et Pentagon, som aldri har bestått en revisjon – lå foran alle land, med 997 milliarder dollar i militærutgifter.
Rapporten påpeker at USA ikke bare bevilget «3,2 ganger mer enn den nest største forbrukeren», men også «sto for 37% av de globale militærutgiftene i 2024 og 66% av utgiftene til NATO-medlemmene».
På andreplass kom Kina, med anslagsvis 314 milliarder dollar i utgifter. Nan Tian, direktør for SIPRI Military Expenditure and Arms Production Program, slo alarm om utgiftene i Asia.
«Store militære forbrukere i Asia-Stillehavsregionen investerer økende ressurser i avanserte militære evner», sa Tian. «Med flere uløste tvister og økende spenninger, risikerer disse investeringene å sende regionen inn i en farlig spiral av våpenkappløp».
På tredjeplass kom Russland, med anslagsvis 149 milliarder dollar i utgifter. Russland er fortsatt i krig etter å ha lansert en fullskala invasjon av Ukraina i februar 2022. Resten av topp fem var Tyskland (88,5 milliarder dollar) og India (86,1 milliarder dollar).
De ble etterfulgt av Storbritannia, Saudi-Arabia, Ukraina, Frankrike, Japan, Sør-Korea, Israel, Polen, Italia og Australia. Rapporten sier at «til sammen sto de 15 største forbrukerne i 2024 for 80% av de globale militærutgiftene (2.185 milliarder dollar) og for 79% av den totale økningen i utgiftene i løpet av året. Alle 15 landene økte sine militærutgifter i 2024».
«De to største prosentvise økningene fra år til år i denne gruppen var i Israel (+65%) og Russland (+38%), noe som fremhever effekten av store konflikter på utgiftstrender i 2024», fortsetter publikasjonen. Israel har vært engasjert i et USA-støttet militært angrep på Gazastripen – globalt fordømt som folkemord – siden oktober 2023.
«Russland økte nok en gang sine militærutgifter betydelig, og utvidet utgiftsgapet til Ukraina», bemerket SIPRI-forsker Diego Lopes da Silva. «Ukraina allokerer for tiden alle sine skatteinntekter til militæret. I et så stramt finanspolitisk rom vil det være utfordrende for Ukraina å fortsette å øke sine militærutgifter».
Russlands president Vladimir Putin kunngjorde mandag en kommende tre-dagers våpenhvile for å feire 80-årsjubileet for slutten av andre verdenskrig i Europa. Som svar ba Ukrainas president Volodymyr Zelensky om en umiddelbar månedslang våpenhvile.
Alle NATO-medlemmene økte militærutgiftene i fjor, som SIPRI-forsker Jade Guiberteau Ricard sa var «hovedsakelig drevet av den pågående russiske trusselen og bekymringer for mulig amerikansk tilbaketrekning innen alliansen».
«Det er verdt å si at å øke utgiftene alene ikke nødvendigvis vil føre til betydelig større militær kapasitet eller uavhengighet fra USA», la eksperten til. «Det er langt mer komplekse oppgaver».
En annen SIPRI-forsker, Lorenzo Scarazzato, fremhevet at «for første gang siden gjenforeningen ble Tyskland den største militære forbrukeren i Vest-Europa, som skyldtes spesialforsvarsfondet på € 100 milliarder som ble kunngjort i 2022».
«Den siste politikken som er vedtatt i Tyskland og mange andre europeiske land, tyder på at Europa har gått inn i en periode med høye og økende militærutgifter, som sannsynligvis vil fortsette i overskuelig fremtid», sa Scarazzato.
Når det gjelder Midtøsten, sa SIPRI-forsker Zubaida Kari at «til tross for utbredte forventninger om at mange land i Midtøsten ville øke sine militærutgifter i 2024, var store økninger begrenset til Israel og Libanon».
I tillegg til å slakte minst titusenvis av palestinere i Gaza, i de siste nesten 19 månedene, har Israel drept tusenvis av mennesker i Libanon, mens de angivelig har rettet seg mot den politiske og paramilitære gruppen Hizbollah.
Kari sa at andre steder i regionen «økte land enten ikke utgiftene vesentlig som respons på krigen i Gaza, eller ble forhindret fra å gjøre det av økonomiske begrensninger».
Denne artikkelen er hentet fra Common Dreams:
US Led Surge in Global Military Spending in 2024
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Jessica Corbett er seniorredaktør og skribent for Common Dreams.
