Atlanterhavet blir raskt kaldere og ingen vet hvorfor

I over et år nådde overflatetemperaturene i Atlanterhavet nye høyder, men den trenden snudde i rekordfart i fjor og ingen vet hvorfor.

I juni var temperaturene i Atlanterhavet 2 til 5 grader Fahrenheit (1 til 3 grader Celsius) varmere enn normalt i store deler av havet, med noen områder som ble så mye som 9 grader F (5 grader C) varmere enn gjennomsnittet. Disse temperaturene var ikke en engangshendelse, ettersom Atlanterhavet regelmessig hadde sett rekordnivåer siden mars 2023. Det året markerte det fjerde året på rad at verdenshavene satte nye varmerekorder.

Det varme vannet var delvis et resultat av klimaendringer, men det skyldtes også en spesielt sterk El Niño i 2023 og 2024. Men det systemet så ut til å ha passert, ifølge National Oceanic and Atmospheric Administration i fjor.

NOAA-data viser at overflatetemperaturene i Atlanterhavet har kjølt seg ned overraskende raskt siden mai 2024. Da juni begynte hadde temperaturene vært en grad eller to Fahrenheit kaldere enn normalt for den tida av året. Det betyr at El Niño sannsynligvis vil bli erstattet av sin motpart, La Niña, et værsystem som lar kaldt vann stige til overflaten av Atlanterhavet en gang mellom september og november. Både El Niño og La Niña er komplekse systemer drevet av passatvinder, solvarme og nedbør i de tropiske områdene, og kan være vanskelige å forutsi. Likevel har det plutselige skiftet i temperaturene i Atlanterhavet vært forvirrende, og ingen ser ut til å vite hvorfor det har skjedd så raskt.

«Vi har gått gjennom lista over mulige mekanismer, og ingenting oppfyller kravene så langt», sa Frans Philip Tuchen, en postdoktorstudent ved University of Miami, til New Scientist.

Meteorologer gjør uventet oppdagelse mens de observerer Atlanterhavet: «Det er en betydelig forskjell».

I år er havoverflatetemperaturen omtrent 2 grader Fahrenheit kaldere enn fjorårets rekordtemperatur. Phil Klotzbach, en orkanforsker ved Colorado State University, fortalte USA Today: «Heldigvis er anomaliene ved havoverflatetemperaturen MYE kaldere enn de var på denne tida i fjor. De var rett og slett skremmende sent i april 2024».

Ifølge en analyse fra FOX Weather er dagens havtemperaturer over Nord-Atlanteren sammenlignbare med verdiene observert i 2019. Selv om temperaturene fortsatt er varmere enn langtidsgjennomsnittene fra 1982 til 2010 og 1991 til 2020, markerer de et merkbart skifte fra de siste sesongene som har vært kjennetegnet av rekordvarme.

Unormal varme på grunn av vulkanen Hunga Tonga?

Isen i Antarktis vokser for første gang på flere tiår

Masseendringer over den antarktiske isdekket er blitt oppdaget ved hjelp av satellittgravimetri, noe som avslører betydelig ustabilitet i store isbrebassenger i Øst-Antarktis, så vel som over hele isdekket. Dette skriver Scitechdaily.

Den antarktiske isdekket (AIS) spiller en viktig rolle i global havnivåstigning. Siden mars 2002 har GRACE (Gravity Recovery and Climate Experiment)-oppdraget og dets etterfølger, GRACE-FO (GRACE Follow-On), gitt verdifulle data for å overvåke endringer i ismasse over hele AIS.

Tidligere studier har konsekvent vist en langsiktig trend med massetap, spesielt i Vest-Antarktis og Antarktishalvøya, mens isbreer i Øst-Antarktis virket relativt stabile. Imidlertid har en fersk studie ledet av Dr. Wang og Prof. Shen ved Tongji University funnet et overraskende skifte: mellom 2021 og 2023 opplevde AIS en rekordstor økning i total masse.

Kaldt vann i årene

I årevis har det vært en trosartikkel i store deler av verden at den globale oppvarminga bare vil akselerere i årene som kommer og at alle klimaendringer skyldes menneskelig påvirkning. Dette har skapt grunnlag for så vanvittige planer som NetZero.

Men klimaet på jorda er resultat av svært komplekse forhold som i liten grad er forstått av vitenskapen til nå. Det kan være lurt å helle litt kaldt vann i blodet før man går med på enda flere «klimatiltak» som ingen egentlig vet rekkevidden av, men der det til dels gjøres uopprettelige skader på miljø og natur – og de eneste som egentlig har nytte av det er klimaspekulantene som gjør milliardformuer på vindindustri, batterifabrikker og hydrogenproduksjon.

Man må nesten si som Hamlet: ‘There Are More Things in Heaven and Earth, Horatio, than are dreamt of in your philosophy.’

Darwin P. Erlandsens variant var som kjent: «Det er mer mellom himmel og jord – enn de fleste andre steder».