
I Vår mann i Havana sender en britisk støvsugerselger i Havana inn tegninger av en hemmelig installasjon til britisk etterretning. For å tilfredsstille kravene om rapporter og informasjon, tegner han opp deler av støvsugere, blåser dem opp og får dem til å ligne på militære installasjoner, som han så sender til London som «bevis» på en trussel. De britiske etterretningsoffiserene i London blir svært imponert over tegningene, selv om noen bemerker at de ligner på deler fra en støvsuger.
(Vår mann i Havana er en roman av Graham Greene som utkom i 1958.)

Aftenpostens mann i Kiev sender en rapport om russere som «rykker nå frem med esler og hester», noen utstyrt med krykker. Det kan virke litt rart, for å si det mildt, at krykker, esler og hester kan sette den ukrainske hæren i sjakk, til tross for massiv støtte fra NATO-landene. Men historien er for god til å la ligge! Aftenposten pryder rapporten med et bilde av et søtt esel under et improvisert ly, med et grønt teppe ved en vannbøtte: «Med esler er det også lettere for de russiske soldatene å unngå de utsatte veiene når de frakter forsyninger.» I et annet episk bilde, som en moderne Sancho Panza som kjemper mot vindmøller på de ukrainske steppene, rir en ensom soldat i et frosset landskap «med et bærbart missil».
Noen dager senere kom en ny rapport fra vår mann i Kiev. Barn blir vervet som «selvmordsbombere for Putin»! Det sa «statsadvokaten i Kharkiv til Aftenposten», som tilføyer: «Selv i Norge er dere sårbare når russerne opptrer slik». For at Putins selvmordsbombere skulle høres litt mer troverdig ut, melder vår mann i Kiev: «Det har vært en bølge av nye saker, skriver FN-granskerne i en rapport».
Denne historien, riktig nok langt mindre eksotisk enn eslene og Sancho Panza, ble ikke nevnt med ett ord i andre europeiske eller amerikanske aviser. Jeg ba Aftenposten om sine eksklusive kilder og fikk til svar tre e-poster fra vår mann i Kiev. Først kom lenken til FN-rapporten som «kobler de ansvarlige til Russland». Der viste det seg at det eneste nevnt om selvmord var «selvmordstanker». Svar: «Rapporten fra OHCHR omfatter hendelser frem til 1. januar 2025. Bombeangrepene vi omtaler har skjedd etter det». Men om jeg ønsket det, fantes det også andre skrekkhistorier: «Den lokale SBU-talskvinnen Roksolana Yavorska hevder at en 14 år gammel jente fra Ternopil ble presset til å gjøre oppdrag etter at hennes telefon ble hacket for intime bilder». Jeg måtte påpeke at i dagens krigssituasjon kan slike kilder vanskelig regnes som nøytrale.
Endelig ga vår mann i Ukraina seg: «Jeg tror vi er enige om at ordet «selvmordsbomber» ikke er presist nok». Ordet var likevel presist nok for Aftenpostens forside: «Barna ble lurt til å bli selvmordsbombere».
oss 150 kroner!


