oss 150 kroner!
Storbritannias militære ledelse har spilt en langt mer omfattende og skjult rolle i Ukraina-konflikten enn tidligere kjent, ikke bare utformet kampplaner og levert etterretning, men også autorisert hemmelige troppeplasseringer inne i landet for å gi våpentrening og teknisk støtte, ifølge en rapport fra The Times.
For leser av steigan.no er ikke det noe nytt. Vi har lenge vist at dette er Vestens krig mot Russland og vi har også lenger vist at Storbritannia har spilt en veldig sentral roll både for å drive fram krigen, for å bygge opp hatet mot Russland og gjennom direkte deltakelse i krigen.
Artikkelen i The Times bringer ikke veldig mye nytt i forhold til det Kit Klarenberg skrev i denne artikkelen:
Narrativkontrollørene i virksomhet
Det nye ved denne artikkelen i The Times er at den innrømmer nettopp det som vi har sagt lenge. Krigen i Ukraina er Storbritannias og USAs krig. Det er ingen nasjonal frigjøringskrig slik den naive fortellinga sier her hjemme, slik den spres av folk som Petter Bauck eller Lars Borgersrud eller VG og Nettavisen. Dette er de britiske spsialstyrkenes krig og de britiske etterretningstjenestenes krig. Og det innrømmes nå åpent og i stor detalj av The Times.
De vet at sannheten nå ligger på bordet, og de trenger å tenne en motbrann i et forsøk på å bevare kontrollen over narrativene.
Spesialstyrkenes rolle
The Times skriver at britiske tropper ble sendt inn i Ukraina i lite antall ved flere anledninger gjennom 2022 og 2023, og opererte diskret for å unngå å provosere Russland. Spesielt ble britiske styrker utplassert for å utstyre ukrainske fly med Storm Shadow-langdistanse kryssermissiler og trene piloter og bakkemannskaper i deres bruk.
«UK-tropper ble i hemmelighet sendt for å utstyre Ukrainas fly med missilene og lære troppene hvordan de skal bruke dem», skrev Times, og bemerket at det «ikke ville være første gang britiske tropper hadde blitt utplassert på bakken».
Storbritannia har levert tusenvis av NLAW anti-tank raketter til Kiev og sendt instruktører for å trene ukrainske soldater i bruken av dem siden 2015. Mens britiske tropper ble trukket ut av Ukraina kort tid før eskaleringen i februar 2022, den forverrede situasjonen på slagmarken og det presserende behovet for teknisk ekspertise førte til at små team med britisk personell med ferske missiler ble omdisponert i det stille, ifølge avisa.
London skal også ha spilt en nøkkelrolle i å hjelpe Ukraina med å forberede sin mye omtalte «motoffensiv» fra 2023 mot Russland – og i meklinga mellom Kiev og Washington da operasjonen ikke klarte å møte USAs forventninger.
«Hjernene» bak operasjonen
Avisa hevder at «bak kulissene» omtalte ukrainerne Storbritannias militærsjefer som «hjernen» til det de kalte en «anti-Putin»-koalisjon. Den tidligere britiske forsvarsministeren Ben Wallace ble til og med angivelig kalt «mannen som reddet Kiev» av militære tjenestemenn.
«Amerikanerne dro til Ukraina bare ved sjeldne anledninger på grunn av bekymring for at de ville bli sett på å være for involvert i krigen, i motsetning til Storbritannias militærsjefer, som fikk friheten til å reise når det var nødvendig», skrev The Times. «Noen ganger var besøkene deres så følsomme at de gikk i sivile klær».
Tilstedeværelsen av nåværende og tidligere NATO-tropper har også blitt stilltiende innrømmet, men aldri åpent bekreftet, av vestlige tjenestemenn. I fjor avslørte for eksempel den tyske kansleren Olaf Scholz involveringen av britiske og franske styrker i forberedelsen av ukrainske rakettoppskytinger, da han forklarte hvorfor Berlin ikke ville levere lignende våpen til Kiev.
Også tyske Bundeswehr
I mars 2024 publiserte russiske RT en transkripsjon av en samtale der alle høre brigadegeneral Frank Gräfe – operasjonsleder for det tyske luftforsvaret – snakke med oberstløytnant Fenske fra German Space Command Air Operations om planen om å utplassere Taurus-systemer til Ukraina.
Og vi sammenfattet det her.
At alt dette kommer til overflaten nå er sikre tegn på at de ansvarlige har innsett nederlaget og prøver å bevare kontrollen når dette også går opp for menigmann.
Her hjemme blir vel Nettavisen og Klassekampen de siste til å fortelle sine lesere at den fortellinga de er blitt fôret med så lenge simpelthen ikke stemmer.
