Hjem I nyhetene

Ny studie: Russland-sanksjoner et gigantisk selvmål fra EU – Kina vinner

0
Aluminiumssanksjonene er enda et eksempel på EUs feilslåtte politikk overfor Russland.

EU ønsker å ramme Putin – og rammer seg selv: EUs nye sanksjonspakke hjelper Kina og setter titusenvis av europeiske arbeidsplasser i fare. Aluminium vil bli opptil 30 prosent dyrere – hele bransjer vil komme under press. Spesielt berørt: Østerrike. «Free Trade Europe» snakker om «massiv økonomisk-politisk feilberegning». Dette skriver den østerrikske forskeren Stefan Beig i magasinet eXXpress.at.

Av Stefan Beig.

Politisk aktivisme – økonomisk katastrofe: Med den 16. sanksjonspakken mot Russland ønsket EU å sende et signal. Men det som var ment som et politisk signal mot Putin, blir til et selvmål for Europa – og styrker Kina, av alle steder. En ny studie fra den Stockholm-baserte tenketanken «Free Trade Europe» snakker om en «massiv økonomisk-politisk feilberegning» – med dramatiske konsekvenser for Europa og spesielt for Østerrike.

Forfatterne advarer innstendig: «Det planlagte EU-forbudet mot russisk aluminium er en massiv økonomisk feilberegning». Det er en risiko for «storskala produksjonsnedgang og tap av arbeidsplasser», «dyrere forsyningskilder» og «vedvarende konkurranseulempe», inkludert «økende kostnader og vedvarende inflasjonspress».

Massive konkurranseulemper, nedgang i økonomisk vekst

De viktigste økonomiske konsekvensene ifølge studien:

– 20 til 30 prosent høyere aluminiumspriser i EU. 
– Produksjonsfall i industri og bygg. 
– Opptil 20.000 arbeidsplasser i fare, spesielt i Tyskland. 
– BNP-nedgang på opptil 0,4 prosentpoeng, inkludert i Østerrike. 
– Konkurranseulemper for bil-, luftfarts- og emballasjeindustrien. 
– Kina får den største fordelen.

Østerrike spesielt utsatt – ingen egen produksjon

Ifølge studien er Østerrike spesielt direkte berørt: Det er ingen betydelig primæraluminiumproduksjon i landet – industrien er derfor helt avhengig av verdensmarkedsprisen.

Massive konsekvenser truer fremfor alt leverandørene til den tyske bilindustrien, som Østerrike er tett sammenvevd med – og landets største aluminiumsselskap: AMAG. «Bedrifter som AMAG behandler først og fremst importerte barrer til produkter av høy kvalitet», heter det i studien. «Et forbud vil øke råvarekostnadene – og svekke konkurranseevnen».

En industriinnsider advarte i et intervju med express : «Hvis aluminium blir permanent 30 prosent dyrere, kan vi stenge ned – så enkelt er det».

Hvorfor Kina ler – og Europa betaler

Studieforfatterne snakker om «en betydelig trussel mot en rekke industrisektorer», spesielt fordi Russland fortsatt er en «uunnværlig leverandør» for mange kunder, og mange hindringer og kostnader gjør det også vanskelig å finne alternative leverandører. Samtidig vil sanksjoner mot spesielt råvarer ofte ikke ha effekt fordi de «fører til en vridning av handelen». Konsekvensen: Sanksjonene driver nå Russland direkte inn i Kinas armer.

Mens europeiske produsenter sliter med stigende råvarekostnader, kjøper kinesiske selskaper russisk aluminium til spottpriser. I 2021 var tallet rundt 290.000 tonn – i 2023 vil det være over 1,2 millioner. Til tider kom opptil 80 prosent av Kinas aluminiumimport fra Russland.

Dette billige aluminiumet bearbeides i Kina – og eksporteres deretter tilbake til Europa i form av biler, komponenter og forbruksvarer. Studien snakker om et «paradoksalt resultat: Europeiske produsenter betaler mer, mens kinesiske konkurrenter får tilgang til de samme råvarene til sterkt reduserte priser».

Et selvmål med en advarsel

Med aluminiumsanksjonene gjentar EU mønsteret av tidligere feilbeslutninger:

– 2018: USAs sanksjoner mot Rusal – aluminiumsprisen eksploderer med 30 prosent. 
– ​​2022: EUs stålforbud – eksporten flyttes til andre land.
– 2025: Aluminiumsforbudet – med forutsigbart samme effekt.

Forfatterne advarer: I stedet for å svekke Russland økonomisk, dukker det opp et nytt kjøpermarked for Kina – og Europa taper nettopp der det allerede er svakt: i industriell konkurranseevne.

Industrien advarer om kollaps – spesielt i bilsektoren

I Tyskland er opptil 20 000 tap av arbeidsplasser truet – spesielt i bilindustrien (BMW, VW, Mercedes). Frankrikes luftfartsindustri (Airbus, Dassault) er avhengig av høykvalitets aluminiumslegeringer – som nå blir dyrere. I Slovakia ble det siste aluminiumssmelteverket stengt i 2022 – landet er 100 prosent avhengig av import. Ifølge studien kommer også maskinteknikk, emballasje og elektro under press.

«EU skyter seg selv i foten»

Frihandel Europa kritiserer i et uvanlig tydelig språk sterkt Brussels sanksjonspolitikk: «EUs medlemsland bør ikke skyte seg selv i foten på tross, i en desperat jakt etter en «sølvkule» i Ukraina-konflikten». Han fortsatte: «Disse sanksjonene er symbolsk politikk på bekostning av Europas strategiske interesser».

Krav: Fjern aluminium fra sanksjonspakken

Studien kommer til en klar konklusjon: aluminiumsforbudet bør oppheves umiddelbart – til fordel for diplomatiske løsninger og langsiktig forsyningssikkerhet. «Sanksjonene koster arbeidsplasser, ødelegger forsyningskjeder og tvinger Europa inn i nye avhengigheter – av Kina, av alle land», sier forskerne.

Og midt i det hele: Østerrike – uten egne råvarer, men med full kraft i stormen av EU-politikken.


Stefan Beig er forsker ved Austrian Institute, og på deres blogg er det mange interessante artikler.


Kommentar:

Dette er nok et eksempel på den hodeløse politikken til det diktatoriske EU. I stedet for å drive en politikk basret på fakta og landenes egne interesser, elsker de å drive symbolpolitikk, slik som ikke minst «det grønne skiftet». Økonomisk og materielt er det galskap, men det ser så fint ut på alle woke-skalaer.

Slik har EU entusiastisk gjort sjølmål etter sjølmål og skutt seg sjøl i foten som om de var betalt for det. (En strøtanke: er de det?)

Å ødelegge forsyninga av billig russisk gass til EU truer med å legge særlig tysk industri brakk. Og sanksjonene har strengt tatt gjort Russland sterkere og EU svakere. Og for hvert dumme trekk de tar kan Kina pent og rolig sope inn potten.

Dette er det ikke-valgte teknokratiet Norge følger i ett og alt og som våre politikere forguder.

Forrige artikkelArmenia: Test-land for USAs biologiske våpenprogram
Neste artikkelAI om medienes rolle før og under krig
skribent
Skribent er en betegnelse vi bruker i databasen på alle som ikke er registrert der som forfattere. I de aller fleste tilfelle vil du finne forfatterens navn i artikkelen.