Når de som skal beskrive virkeligheten ikke kjenner virkeligheten

I går 14. april la Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) fram grunnlagsmateriale til jordbruksforhandlingene.

Det er jo helt «fantastisk», det ligger an til at inntektene i jordbruket i år blir 654.000 kroner per årsverk noe som er en økning på 16,4 prosent dersom en sammenlikner med 2024.

Tallene som legges fram og som viser årsresultatet per familieårsverk inkludert effekt av jordbruksfradraget, ser ut til å ha økt med omtrent 220.000 kroner per årsverk i de siste to åra. Det er det nok ikke mange bønder som kjenner seg igjen i.

Så da er jo bønder jamstilt med sammenliknbare arbeidstakere – flott ikke sant!

Tallene for 2025 er basert på budsjetterte tall, framskrivninger og prognoser – laga på skrivebordet av såkalte eksperter. Tallene for 2024 er basert på foreløpige regnskapstall, noe som bør gjøre dem noe mer sikre, men det kan komme justeringer i ettertid, sies det i rapporten. For åra 2023 og bakover er tallene etter deres regnemåte endelige. Mange av disse såkalte inntektene som tas med er det som Norsk Bonde- og Småbrukarlag har kalt «luftpenger» – summer som regnes inn i jordbruksoppgjøret som aldri når bøndene.

Normeringskravet som det regnes med som er på 20 prosent er et slikt tall som kan kalles «luftpenger».  Ei inntekt for en bonde på 480.000 blir til 600.000 på papiret.

Slik kan en få virkeligheten til å bli slik noen ønsker det, og noen må vel her være regjeringa. For en slik virkelighetsbeskrivelse er sikkert fint å ha med seg inn i en valgkamp for AP.

Hvorfor legges det daglig ned gårdsbruk, hvorfor opplever bønder at det på ingen måte er noe framtid i å produsere mat i dette landet, når virkeligheten blir beskrevet slik mon tro?  Kan de ikke regne, stoler de ikke på disse tallene som kommer fra ekspertene?

Det brukes sjølsagt også gjennomsnittstall i slike beregninger og vi veit om bruken av slike tall. Det er jo lett å påstå at om du har hue i stekeovnen og beina i fryseren har du en god gjennomsnittstemperatur.

En liten historie på sida om « tall og virkelighet»:

En gang på -90 tallet jobbet jeg i en kommune og var på et ledermøte om skolebehovet framover, hvor et velrenommert konsulentfirma med noen såkalte eksperter kom og la fram en rapport på framskrevne tall på befolkningsutvikling. Dette var en kommune hvor det var en jevn befolkningsøkning og kommunen hadde planer for mye nybygging. Så da måtte man jo bruke mye penger på et dyktig firma til å gjøre denne jobben. Tallene som blei presentert var i hovedsak langsiktige tall, men det de første var 5 år fram i tid: tallene for antall 6 åringer om 5 år.

Ei som var leder for helsestasjonene reiste seg og påpekte feil i tallene – hun fortalte at de nettopp hadde avsluttet 1.års kontroll på alle de som faktisk bodde i kommunen uka før og fortalte tallet på disse barna som hadde vært til kontroll, selv uten innflytting var tallet på skolestartere som konsulentfirmaet kom med 5 år etter altfor lavt.

Jeg må si at det utviklet seg til en selsom opplevelse, dette konsulentfirmaet argumenterte med statistikker på «framskrevne tall» og prognoser for slike kommuner som vår i randsonen til Oslo – bla,bla. Kommuneledelsen som hadde bestilt rapporten og sjølsagt ikke ville gå for en så omfattende og dyr skoleutbygging i første omgang, støttet opp. Leder for helsestasjonene ropte til slutt – vi har sett dem, 1åringene – de finnes nå. Men tror dere at ledelsen eller konsulentfirmaet tok hensyn til virkeligheten. Nei, skolen blei bygget og blei sjølsagt på svært kort tid for liten.

Vi kan sjølsagt si at de som sitter bak sin PC med lang akademisk utdanning og tror de forvalter sannheten og har kunnskap om verden uten å kjenne den, kanskje ikke veit bedre. Men jeg tror egentlig ikke det. Jeg tror de veit, for så dumme kan de vel ikke være. Jeg tror de er betalt for å komme med det oppdragsgiverne vil ha.

Når vi heller ikke har folkevalgte politikere som «har støvlene på» eller lytter til folk som kjenner virkeligheten vil det jo gå virkelig galt, men det ser vi jo på mange områder, ikke bare med matproduksjonen i landet og dermed sjølforsyninga.

Det er altså disse tallene som skal ligge til grunn for årets jordbruksforhandlinger, i denne nemda sitter det også noen fra næringa, det skal bli interessant å høre fra dem hvilke innsigelser de hadde på dette etter hvert.

Men at det blir noe økning i sjølforsyninga i dette landet kan vi vel ikke regne med, men det kan jo hende noen får i oppgave å «pynte på virkeligheten» i forhold til de talla også.  

Slik er tidsplanen framover:

22. til 28. april starter rammeforhandlinger mellom Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag, hvor de etter hvert utveksler sine primærkrav., så er det forhandlinger mellom faglaga. Den 28. april legger jordbruksorganisasjonene frem sitt samla krav, dersom de har blitt enige.

7. mai legger staten fram sitt tilbud, og da vil årets Jordbruksforhandlinger være i gang, målet er at det skal være avsluttet 16. mai.

Vi får følge med, jaggu godt jeg har satt poteter og sådd mye av det jeg trenger til eget bruk.