oss 150 kroner!
The World Veterans Federation er opprørt over den aktuelle utviklingen i Tyskland, der markeringen av frigjøringen fra fascisme og krig instrumentaliseres for den tyske regjeringens utenrikspolitiske interesser.
Etter at representanter for Den russiske føderasjonen eksplisitt ikke ble invitert til feiringen av frigjøringen av utryddelsesleiren Auschwitz i Polen i 2020, ble det i stedet fantasert om at det var ukrainske tropper som hadde frigjort leiren – hvilken historisk analfabetisme, for enheter fra den 2. ukrainske fronten nådde frem til leiren, frigjørerne og deres nåværende politiske representanter har også blitt marginalisert i alle former i Tyskland siden begynnelsen av Ukraina-krigen.Ved frigjøringsfeiringene ved minnesmerkene i Sachsenhausen, Ravensbrück og Buchenwald, og også i Mauthausen i Østerrike, fikk de russiske og hviterussiske ambassadene beskjed om at de ikke var velkomne, etter vedtak fra minnesmerkenes administrasjon.
I Buchenwald konsentrasjonsleir utgjorde de sovjetiske fangene, hvorav noen var innkvartert i den såkalte «krigsfangeleiren», den største utenlandske gruppen med 15.000 fanger. Over 8.400 politiske kommissærer fra den sovjetiske hæren ble myrdet i henrettelsesanstalten i hestestallen. Men ingenting av dette teller når det gjelder utestenging av representanter for Den russiske føderasjon eller Hviterussland.
I år ble skandalen ytterligere forsterket ved at det tyske utenriksdepartementet, under ledelse av Baerbock, som nå bare er midlertidig ansatt og verken har ansvar for innenrikspolitikk eller kultur- og minnepolitikk, sendte ut en «håndbok» til distrikter og kommuner med en eksplisitt anbefaling om ikke å invitere russiske eller hviterussiske diplomater, og om nødvendig sende «ubudne gjester» hjem igjen med henvisning til «innenriksmyndighetene». Ifølge mediene heter det i handlingsanbefalingen at det på den ene siden ikke bør være noen offisiell deltakelse i arrangementer i Tyskland på invitasjon fra Russland og Hviterussland, og på den andre siden ingen invitasjoner til russiske og hviterussiske representanter til minnemarkeringer organisert av føderale, statlige og lokale myndigheter.
Det er interessant å merke seg at utenriksdepartementet ikke var villig til å kommentere dette på spørsmål fra pressen. Medierepresentanter måtte derfor skaffe seg disse utdelingene fra delstatsregjeringen i Brandenburg. Ifølge medierapporter står det i teksten at Tyskland påtar seg ansvaret for naziregimets forferdelige forbrytelser og forplikter seg til å sørge for at ofrene blir hedret på behørig vis i Russland, Hviterussland og resten av verden. Det implisitte forbudet mot å invitere diplomater fra Russland og Hviterussland er ment å motvirke «historierevisjonistisk forfalskning og russisk eller hviterussisk propaganda». Det kan ikke beskrives som annet enn perverst når disse utdelingene går under overskriften å forhindre en «politisk instrumentalisering av minnet». Er det ikke instrumentalisering når den føderale regjeringen griper inn i delstatenes og de lokale myndighetenes suverenitet for å påtvinge dem sitt eget historiesyn?
Det er å håpe at lokale myndigheter og minnesteder i Tyskland vil være villige til å se den historiske virkeligheten i øynene og ta ansvar for et passende minnesmerke – sammen med frigjørerne og til minne om de ofrene som de sovjetiske væpnede styrkene måtte gjøre under denne frigjøringen. I disse dager minnes slaget på Seelowhøyden, der rundt 33 000 sovjetiske soldater ofret livet for å kjempe seg frem til Berlin mot voldsom motstand fra fascistiske tropper. Det var gledelig å se at lokale representanter ikke lot seg avskrekke av den tyske regjeringen fra å legge ned kranser der sammen med den russiske ambassadøren og diplomater fra Hviterussland.
Det faktum at det de siste ukene igjen har vært offentlige spekulasjoner i Berlin om hvordan sovjetiske minnesmerker over frigjørerne og frigjøringen kunne ryddes bort, viser den moralske inkonsekvensen i tysk minne-politikk.
Føderasjonen understreker nok en gang at det vil gjøre alt for at minnet om mennene og kvinnene som kjempet for å bekjempe det nazistiske barbariet innenfor rammen av alle deler av anti-Hitler-koalisjonen, kan organiseres på en passende måte, og dette inkluderer en anerkjennende invitasjon av diplomatiske representanter fra alle involverte land.
Best regards,
Mr. Dan Viggo Bergtun
Honorary President
THE WORLD VETERANS FEDERATION (WVF)
Rue de la Cité 1, 1204 Genève , SWITZERLAND
The federation currently consists of over 172 veterans organizations from 121 countries, representing some 60 million veterans worldwide.
The WVF’s mission is to be the leading organization promoting wellbeing and providing assistance and aid to veterans and victims of war and assisting the international community in the promotion of international peace and security.
The WVF is the world’s largest international veteran organization.
