oss 150 kroner!
Den fjerde av flere artikler fra/om Vietnam.
«Ifølge Vietnams grunnlov er det religionsfrihet i landet. Det er imidlertid i henhold til gjeldende lovverk mulig å iverksette kontroll med religionsfriheten når det er nødvendig ut fra nasjonale sikkerhetsinteresser og sosiale hensyn.
Det religiøse bildet i Vietnam er svært sammensatt, og den vietnamesiske kulturen har i historiens løp vist stor evne til å oppta i seg ulike religiøse strømninger (…)
86,3 prosent av befolkningen tilhører ikke noe religiøst samfunn. 6,1 prosent av befolkningen er katolikker. 5,8 prosent er buddhister, 1 prosent er protestanter og 0,8 prosent tilhører andre religioner (2019)». https://snl.no/Religion_i_Vietnam
Fra Nha Trang til Da Nang ble det igjen tog og da ble jeg sittende ved siden av en vietnamesisk lærer, 40 år. Hun snakket godt engelsk, så samtalen gikk lett. Dette var under opptakten til Tet-feiringen og hun var på ferietur, for første gang til Da Nang og Hoi An. Det går ikke tog til Hoi An, men det er kun tre mil med bil eller buss mellom byene.
Læreren virket litt misfornøyd med tilværelsen. Hun klaget over udisiplinerte elever og virket nesten overrasket da jeg sa at jeg syns vietnameserne er hyggelige og trivelige mennesker. Hun fortalte faktisk at hun ønsket at hun hadde blitt født i et annet land. Hvorfor? Hun svarte at hun blir diskriminert som kristen i Vietnam.
Jeg så en rekke kirker rundt omkring i Vietnam og det så ut som de var i god stand, i alle fall fra utsiden, og til dels godt besøkt. Og det er jo religionsfrihet i Vietnam, så jeg stusset og spurte om eksempler på hva hun mente.
Læreren svarte ikke overbevisende på det, der hun fortalte om en annen hun mente hadde blitt diskriminert på grunn av sin tro. Skjønt, ifølge SNL er det i Vietnams lover, som sitert innledningsvis, adgang til å «iverksette kontroll med religionsfriheten når det er nødvendig ut fra nasjonale sikkerhetsinteresser og sosiale hensyn». Og Valentine Phương (hun er vietnameser bosatt i Norge) fortalte meg at USA støtter diverse minoriteter i Vietnam, i håp om at de skal skape misnøye med regimet. Og da kan jo nettopp behovet for å «iverksette kontroll» dukke opp.
«USAID er aktive i reisebransjen, religion, utdanning, film, musikkbransjen og ikke minst medieindustri», og de oppfordrer slik til motstand mot «alt fra bygging av bane til bruer til veier» ect. Dette skrev Valentine Phương til meg.
Jeg forsøkte å trøste læreren med at jeg heller ikke lenger er så stolt av mitt hjemland, men av helt andre grunner, nemlig misnøye med en destruktiv og farlig utenrikspolitikk. Da svarte hun at hun er glad for at Vietnam fører en nøytral utenrikspolitikk. Ja, og det må vel tross alt være bedre å være vietnameser nå enn under krigen, spurte jeg. Hun smilte naturligvis samtykkende til det, sjøl om hun ble født i 1985 og strengt tatt ikke vet hvordan det var å leve mens det var krig i Vietnam.
«Da Nang er en by i Vietnam, ved Sør-Kina-havet. Den ligger ved Hanelvens utløp, 80 kilometer sørøst for Hué. Med 1,2 million innbyggere (2023) er Da Nang den største byen i det sentrale Vietnam.
Under Vietnamkrigen var Da Nang én av amerikanernes viktigste flybaser.
Da Nang er én av landets viktigste og mest moderne havnebyer med tekstil-, kjemisk- og mekanisk industri. Turisme er en annen viktig næringsgren. Det er en internasjonal flyplass i Da Nang. Jernbanelinjen mellom Hanoi og Ho Chi Minh-byen går gjennom byen. Det gjør også den viktigste veien mellom den nordlige og sørlige delen av Vietnam.
I henholdsvis 80, 69 og 29 kilometer fra Da Nang er følgende tre steder oppført på
UNESCOs verdensarvliste: De historiske monumentene i Hué i 1993, de hinduistiske templene i My Son i 1999 og gamlebyen i Hoi An i 1999». https://snl.no/Da_Nang
Reisende til Da Nang bør abolutt få med seg eventyr-aktige Bà Nà Hills med Golden Hands Bridge/Golden Bridge. Jeg var svært bestemt på å se broa og gå på den. Men det viste seg å være lettere sagt enn gjort da den er del av et langt større prosjekt, Bà Nà Hills, på en fjelltopp. Jeg burde derfor ha dratt dit fra morgenen av, men rakk fram først rett før solnedgang.
Turen gir i alle fall mye for pengene. 1 million er en sum man kan bli skremt av, men en million vietnamesiske dong er i virkeligheten ikke mer enn 411 norske kroner i skrivende stund. Og turen inkluderte den lange gondolbanen opp, alle severdighetene og en stor buffet, som jeg benyttet meg grovt av, sulten som jeg var mot slutten av dagen, samt tre halvlitere med pils, tysk produsert på lisens i Da Nang. Dessverre gikk det mot stengetid der da, så jeg rakk ikke mer enn to pils.
«Bà Nà Hills (…) annonsert som «Da Lat of Danang-provinsen» av lokale turistmyndigheter, ble grunnlagt i 1919 av franske kolonister, og senere utvidet av Sun Group. Den ligger 1500 meter over havet, og har utsikt over Østsjøen og de omkringliggende fjellene (…) Ba Na-taubanen, åpnet 29. mars 2013, har verdensrekorden for «lengste non-stop enkeltspors taubane», med en lengde på 5801 meter. Den siste turistattraksjonen er Golden Bridge». https://en.wikipedia.org/wiki/B%C3%A0_N%C3%A0_Hills
Her en video som viser noe av det som er verdt å se på Ba Na Hills.
Det ble en svipptur innom Hoi An noen timer. Det var derfor jeg kom så seint til Ba Na Hills. Men Hoi An er også en attraksjon, av gode grunner. Så jeg burde ha tilbragt mer tid begge steder.
«Hoi An (Hội An) er en liten by 30 km sør for Danang i provinsen Quang Nam i den administrative region Duyen Hai Mien Trung i det midtre Vietnam, mot Sørkinahavet. Byen hadde i 2008 ca. 88 000 innbyggere. Bynavnet betyr fredelig samlingssted.
Byen ble i 1999 oppført på UNESCOs liste over verdensarven (UNESCO World Heritage List), ettersom gamlebyen i Hoi An er et uvanlig godt bevart eksempel på en sørøsiatisk handelshavn i perioden 1400- til 1800-tallet. Ettersom elvemunningen byen lå ved senere ble grunnere og grunnere på grunn av sandsedimenter, vokste ikke byen og dermed er også meget av den gamle bebyggelsen blitt stående.
Mange vestlige besøkende oppsøker byens skreddere, som er både dyktige og relativt billige». https://no.wikipedia.org/wiki/Hoi_An
Her er jeg i Hoi An, avbildet av en fruktselgerske som jeg var ’vikar’ for da hun tok dette bildet.
I neste del tar jeg turen til Hue og den tidligere demilitariserte sonen mellom sør og nord-Vietnam, fra 1954 til 1975.
Artiklene har emneknaggen @Vietnamreise.
