Vietnam januar 2025 – i Hue og i den demilitariserte sonen

0
Jernbanestasjonen i Hue.

Den femte av flere artikler fra/om Vietnam.

Av Lars Birkelund.

«Tidlig en morgen stormer 10 000 nordvietnamesiske soldater ut av jungelen og inn i storbyen Hue. Kvelden 31. januar 1968 er størstedelen av byen falt, men Sør-Vietnam og USA nekter å gi opp Hue. Kampene i byen utvikler seg til en utmattende kamp fra hus til hus». https://historienet.no/krig/vietnamkrigen/usa-tapte-vietnamkrigen-etter-blodige-bykamper

Det var meningen at jeg skulle møte Anders Krystad i Hue. Jeg leste hans WELCOME TO MY HUẾ på veien til Vietnam. Det er en guide til byen og landet på mer enn 200 sider. Jeg kommer tilbake til den i en seinere artikkel. Dessverre ble Krystad syk da jeg var i Hue. Så jeg fikk ikke møtt ham.

«Jeg kom til Hue første gang i 2002, og satte opp prosjektet Fotball for alle i Vietnam (FFAV), tildelt av Norges Fotballforbund (NFF).

Det er ingenting som bringer nasjonen nærmere hverandre enn fotball, den har kraften til å gjenforenes og holde spenningene mellom nord og sør i sjakk. FFAV-prosjektet startet i Hanoi i 2001, og flyttet til Hue i 2003, og etter noen år tok jeg beslutningen om å bli i Hue»
.

Slik har Anders Krystad blitt godt kjent med Vietnam og Hue i sær. Siden jeg er interessert i krigshistorien anbefalte han museer og annet i det som forkortet kalles DMZ, som ligger i Quang Tri, naboprovinsen til Hue.

«Den demilitariserte sonen (DMZ) i Vietnam var en landstripe som gikk tvers igjennom Vietnam, og representerte både en buffersone og en grense mellom Nord-Vietnam og Sør-Vietnam. Denne demilitariserte sonen ble etablert som en følge av at Vietnam ble delt i to stater i 1954 etter Den første indokinesiske krig som følge av Genève-konferansen. Sonen (…) følger i hovedsak Ben Hai-elvens løp til grensen til Laos, 5 km på begge sider av elven var en del av sonen.

Under Vietnamkrigen markerte denne grensen mellom de to krigførende partene og ble formelt fjernet da landene ble forent etter krigen». https://no.wikipedia.org/wiki/Demilitarisert_sone_(Vietnam)

Grense mellom det daværende sør og nord-Vietnam, en sjelden regnfull dag i januar.

Jeg valgte en guidet busstur med en gruppe på ca. 10, der vi blant annet fikk se etterlatte amerikanske tanks og krigsfly, samt tunnelene som ble brukt som tilfluktsrom under det vi kaller Vietnamkrigen i Norge.

USA hadde ikke okkupasjonsstyrker i nord. Men nord-Vietnam ble utsatt for mye bombing, slik at disse tunnelene var ment og ble brukt som tilfluktsrom. I sør ble tunnelene brukt på en annen måte, mer offensivt mot okkupantene og deres vietnamesiske hjelpere. Det kommer jeg tilbake til i en seinere artikkel.

Hvorfor invaderte ikke USA Nord-Vietnam? Grunnet erfaringene fra Korea-krigen, svarte Hoa, vår unge kvinnelige guide. Da USA med allierte i 1950 krysset grensen fra sør til nord i Korea svarte Kina med å gå inn nordfra, slik at USA med Norge og andre NATO-allierte gikk på en kraftig smell og ikke klarte å nå målet med å styrte regimet i Nord-Korea.

USA fryktet derfor at Kina ville gjøre det samme hvis de gikk inn med invasjonsstyrker i Nord-Vietnam og nøyde seg derfor med å bruke bombefly der.

Vietnams historie etter andre verdenskrig er, inntil 1975, ganske parallell med Koreas historie, da både Vietnam og Korea erklærte uavhengighet fra kolonimakter i 1945, henholdsvis Frankrike og Japan. Slutten på andre verdenskrig ga en god anledning for begge. Men Frankrike ville ta tilbake sin koloni mens USA ville overta for Japan i Korea, for å si det kortfattet, med den følge at Korea ble delt og er delt den dag i dag.

Vietnam ble også delt, i 1954, men gjenforent i 1975. Sør-Korea kan knapt kalles noe annet enn en vasall for USA, slik Sør-Vietnam var for USA 1954-75. Det er fortsatt ikke noen fredsavtale mellom USA og Nord-Korea siden krigen 1950-53. Heller ikke mellom Sør- og Nord-Korea.x Forholdet mellom USA og Vietnam ble normalisert i 1995.

Guiden Hoa fortalte ellers at hennes foreldre er fra Sør-Vietnam og at faren ble straffet etter krigen med tvungen ideologisk omskolering og straffarbeid i et år. Arbeidet var knyttet til at Vietnam opplevde hungersnød etter krigen, og måtte sette inn en innsats for å øke produksjonen av matvarer.

En tredje og lengre del av straffen er at de som deltok i krigen på Sør-Vietnams side ikke får lov til å delta i Vietnams politikk. Heller ikke deres barn. Hoa savner imidlertid ikke å kunne delta i Vietnams politikk. «Men det får mine barn lov til når de blir voksne, om de vil», sa hun.

«I motsetning til Røde Khmer i Kambodsja, gikk ikke seierherrene til blodbad mot sine motstandere etter Vietnamkrigen. Men de som hadde hatt stillinger innen det sørvietnamesiske styret eller militære, samt innflytelsesrike personer innen intelligentsia og kirkelige kretser ble sendt på såkalte omskoleringsleirer, som i realiteten var tvangsarbeidsleirer».  https://no.wikipedia.org/wiki/Vietnamkrigen

Er det fortsatt spenninger mellom nord og sør? Hoa svarte at noe forekommer, men at det har jevnet seg ut med årene.

Her noen hyggelige bilder fra Hue, der meloner blir pyntet som forberedelse til Tet, eller nyttårsfeiring. 

I neste del tar jeg turen til hovedstaden Hanoi, tilfeldigvis under nyttårsfeiringen.

_________________________________________

X. I 2022 skrev jeg en serie med seks artikler om forholdet mellom USA og Nord-Korea (og Sør-Korea). Her er den første:


Artiklene har emneknaggen @Vietnamreise.

Forrige artikkelKrigsdagbok del 172 – 3. og 4. mars 2025
Neste artikkelAlliansen av Sahel-stater fortsetter framover
Lars Birkelund
Foto: Elin Terese Osjord