oss 150 kroner!
En refleksjon om den psykologiske årsaken til ideologisk konformitet, kansellering og dialog.
Når dialogen starter opphører propagandaen.
Jacques Ellul, (1912-1994), var en fransk filosof, sosiolog, lekteolog og professor. Ellul var professor i «History and the Sociology of Institutions on the Faculty of Law and Economic Sciences» på Universitetet i Bordeaux. Wkipedia. Ellul har skrevet boken Propaganda: The Formation of Men’s Attitudes. (1)
Psykologspesialist Tom Green
«The total life of any culture tends to be “propaganda” … It blankets perception and suppresses awareness».
Herbert Marshall McLuhan,
«The father of media studies». Wikipedia.
Min oversettelse (TG): Det totale livet i enhver kultur har en tendens til å være ´propaganda´ … Det skyver ting under teppet og undertrykker bevissthet.
Herbert Marshall McLuhan (1911-1980), kjent som mediastudienes far, var en kanadisk filosof som studerte ved Universitetet i Manitoba og Cambridge. Han har blant annet skrevet bøkene «Understanding Media: The Extensions of Man» (1964) og «The Medium Is the Massage: An Inventory of Effects» (1967). Wikipedia.
Begrepsavklaring
Med propaganda forståes her det å bevisst eller ubevisst forsøke å kontrollere medmenneskers følelser og tanker ved hjelp av virkemidler for å fremme bestemte oppfatninger og handlingsmønstre.
Med idelogisk konformitet forstås her det å ubevisst innordne seg de idéer som gjelder i en gruppe eller et samfunn.
Med kansellering forståes her det å utelukke medmennesker fra en gruppe eller et samfunn av idémessige grunner.
Min oversettelse (TG): Din «virkelighet» skapes av tankene dine og de har mer kraft enn du aner.
Neale Donald Walsch (f. 1943), er en amerikansk forfatter av serien «Conversations with God». Han er også skuespiller, manusforfatter og foredragsholder. Wikipedia.
«Ytre» informasjon
Evnen til å reflektere selvstendig utgjør en større og større personlig verdi i takt med den økende informasjonsstrømmen fra medier og internett.
Jeg tenker på den førerløse «AI-taxien» jeg har kjørt flere ganger i San Francisco. (AI – Artificial Intelligence, på norsk – Kunstig Intelligens KI).
Den klarer seg helt på egenhånd i trafikk kaoset.
Kanskje mer enn mange av oss gjør i møte med informasjonskaoset.
Men, stopp en hal, – er nødvendigvis KI løsningen?
Er det utelukkende intelligensens akkumulering av ytre informasjon som gir oss evnen til å orientere oss i verden, og tenke selvstendig?
Hvis det er tilfelle, hvordan kan det ha seg at noen av oss mener vi klarer å skjelne mellom hva informasjon innenfra sier, og hva informasjon utenfra forteller?
Min oversettelse (TG): Tanker blir «ting» … velg de gode!
Mike Dooley f.1961, er en New York Times bestselgende forfatter, foredragsholder og entreprenør i «New Thought-bevegelsen». Wikipedia.
«Indre» informasjon
En klinisk illustrasjon:
For mange år siden hadde jeg en klient som i store deler av livet hadde stammet og som hadde lært seg å snakke flytende.
Som barn hadde han ikke tenkt så mye over sin stamming, men som ungdom og voksen hadde han begynt å reflektere over tanker og følelser i forkant av at han snakket.
«Så du reflekterte ikke over selve stammingen og om det var noe «feil» med deg som ikke kunne snakke med flytende tale?», spurte jeg.
«Nei», svarte han, «hver gang jeg stammet, så gikk jeg inn i denne «årsak-virkning» refleksjonen om hvilke gode positive tanker og følelser jeg ikke hadde like i forkant av at jeg stammet, som jeg hadde når jeg innimellom snakket flytende».
«Du stammer ikke nå», kommenterte jeg.
«Nei, svært sjelden, med denne positive indre «årsak-virkning» metoden fikk jeg taleflyt», svarte han.
Denne kliniske observasjonen reiser et viktig psykologisk spørsmål:
Hvorfor skulle noe ytre, som vår «mekaniske» tale, påvirkes av refleksjoner over mangel på indre positive tanker og følelser?
Min oversettelse (TG): Livets tragedie er ikke døden, men det vi lar dø inne i oss mens vi lever.
Norman Cousins (1915-1990), var en amerikansk politisk journalist, forfatter, professor og forkjemper for verdensfred. Wikipedia.
Livets tragedie
I fortsettelsen av artikkelen vil jeg fortløpende stille mye spørsmål, i en dialog form, til refleksjon og undring:
Hvordan skal du bli en positiv selvstendig bevisst tenkende person hvis det ikke mangler noe godt i ditt indre liv som du velger bevisst å reflektere over?
Slik som klienten i avsnittet ovenfor.
Det er ikke mulig.
Men, la oss nå forestille oss at du opplever det ikke mangler noe godt i ditt indre liv og at du derfor ikke har valget mellom å reflektere eller ikke over det:
Hvor mye vil det da bry deg personlig om noen forsøker å regulere hva du blir eksponert for av informasjon?
Ikke mye.
Nei, for hva har du å tape på å ikke bry deg om det?
Vil du ikke heller observere mennesker rundt deg for å tilpasse dine meninger og synspunkter til de som rår mellom dem?
Og vil det ikke være mye viktigere og komfortabelt for deg å tilpasse deg de rådende meninger enn å innhente motstridende synspunkter?
Er det ikke sånn de fleste av oss er?
At den «ytre» informasjon vi åpenbart lett kan mangle i den enorme informasjons-strømmen vi møter hver dag, ikke får nevneverdig betydning for oss?
At den til og med kan bli brysom og vekke et behov for å kansellere, når den plutselig dukker opp, i alternative media for eksempel?
Men, betyr ikke det at vi mennesker trenger å reflektere over noe godt som mangler i våre indre liv, før vi tydeligere kan være i stand til å se implikasjonene av vår manglende «ytre» informasjon?
Er ikke det et psykologisk interessant spørsmål?
Og er ikke det livets egentlige «tragedie»?
At vi på grunn av begrenset refleksjon og bevissthet om hva som kunne ha vært enda mer positivt i vårt indre liv, ignorerer manglende «ytre» informasjon, og dermed risikerer å ikke utvikle oss som de positive selvstendige bevisste tenkende personer vi egentlig er?
Min oversettelse (TG): Propaganda har ikke som mål å opphøye individet, men å få det til å tjene.
Sårbarhet for propaganda
Er det med en slik ubevissthet i vår egen «tragedie», at mange av oss lever i sympati eller antipati med hendelser som skjer rundt oss, kommunalt, i vårt kjære Norge og Europa, og i den store verden?
Uten selv å kunne gi noe utdypende forklaringer på hvorfor vi har den ene eller den andre sympatien eller antipatien?
Kan det i tillegg være slik at vi da også lett risikerer å ha meninger og synspunkter basert på «et uuttalt premiss om at «vi» er gode og til å stole på, mens «de andre» er forkvaklede, upålitelige og fulle av dårlige hensikter»(2)?
Som igjen kan være basert på noe vi har lest, eller hørt at andre har lest, skrevet av journalister og reportere som opererer på det samme uuttalte premisset?
Men, er det ikke nettopp når vi puster i slik luft sammen at vi mennesker går langt inn i konflikter, kriger med hverandre i det uendelige, og til og med utøver folkemord, eller indirekte bidrar til det?
For hvorfor skulle den «tragedien» som vi for eksempel kan vurdere en krig og et folkemord til å være, gi noe moralsk avskyelig type resonans med styrke, i medmennesker som ikke har noe reflektert og bevisst forhold til sin egen «tragedie»?
Det er jo ikke de som dør i krigen, eller skal sende barna sine dit. (3)
Så er det ikke da et aktuelt spørsmål om konflikter, krig og folkemord kan være et resultat av vår sårbarhet for propaganda?
Julian Paul Assange er en australsk redaktør, utgiver og aktivist som grunnla WikiLeaks i 2006. Han kom til internasjonal oppmerksomhet i 2010 etter at WikiLeaks publiserte en serie lekkasjer fra Chelsea Manning, en analytiker fra United States Army Intelligence, opptak av et amerikansk luftangrep i Bagdad, og militære nedtegnelser fra krigen med Iraq og Afghanistan. Assange har vunnet flere priser for publisering og journalistikk.
Herbert Marshall McLuhan, «The father of media studies» Wikipedia.
Min oversettelse (TG): Jacques Ellul´s observasjoner av propaganda: Når dialogen begynner, slutter propagandaen. Hans tema, at propaganda ikke er denne eller den ideologien, men snarere handlingen og sameksistensen til alle medier på en gang, forklarer hvorfor propaganda er miljømessig og usynlig. Av denne grunn har alt liv i enhver kultur en tendens til å være «propaganda». Det skyver ting under teppe og undertrykker bevissthet, og gjør kunsten uunnværlige for overlevelse og frihet. Marshall McLuhan. (Uthevelse TG).
Ideologisk konformitet, kansellering og dialog
At spørsmålet om vi på grunn av manglende bevissthet i vår egen «tragedie» uvitende kan bidra til konflikter, krig og folkemord, reiser ytterligere et interessant psykologisk spørsmål.
Hva hvis fler av oss hadde vært bevisst i denne «tragedien»?
Ville ikke det ha vært fordi vår sårbarhet for propaganda var blitt mindre og ikke lenger stod i veien for dialog?
For det er jo nettopp i den språklige dialogen med en motstridende mening og et annet synspunkt enn det vi selv har, at vi møter vår «tragedie».
Hvor mange familieselskaper, kommunale og statlige samarbeidsmøter og fredsforhandlinger har det ikke blitt noe av, nettopp av den grunnen?
Mens fenomener som ideologisk konformitet og kansellering kan vurderes som tegn på at vi er ubevissthet i vår egen «tragedie», kan derfor åpen dialog vurderes som resultat av bevissthet i denne.
Er ikke det en rimelig konklusjon?
«Når dialogen starter opphører propagandaen».
Jacques Ellul
Growing In Goodness – Common Sense Ethics.
Min oversettelse (TG): En fornuftig person anerkjenner informasjonskilders grenser og usikkerhet, viser intellektuell ydmykhet, og kan både innrømme og beklage.
Referanser
- Jacques Ellul, Propaganda: The Formation of Men’s Attitudes. 1962.
- Frode Helmich Pedersen. Litteratur og propaganda i forargelsens tid. BLA Norges eneste månedsavis for litteraturkritikk og essayistikk. blabla.no 13.12.2023.
- https://steigan.no/2025/03/lever-vi-i-et-forvirret-europa-og-i-tilfelle-hvorfor/
