oss 150 kroner!
Jobben som konsernsjef ble kortvarig, men innbringende for Hilde Tonne. Hun var konsernsjef i Statnett fra 2021 til 31. mai 2024. Særlig de siste fem månedene var innbringende for Tonne.
Ifølge årsrapporten fikk Tonne en samlet godtgjørelse på 2,62 millioner kroner for de fem månedene, skriver Dagens Næringsliv.
I tillegg fikk hun utbetalt seks måneders lønn i oppsigelsestiden, som utgjør 3,84 millioner kroner inkludert feriepenger.
Det gir en totalsum på nær 6,5 millioner kroner.
Og husk at Statnett er en statseid bedrift, eid 100% av Energidepartementet. Det er våre skattepenger som brukes til å gjøre henne og hennes like søkkrike.
Vi har skrevet om Hilde Tonne før.
Det var hun som kom med følgende hjertesukk i Nettavisen da hun ble ansatt:
«Jeg blir matt av nordmenns strømprisklaging».
«Vi har ekstremt god råd, som har råd til la være å ta inn over oss hva energi faktisk koster».
Ansatt med lønn på 5,1 millioner kroner
Statnett-sjef Hilde Tonne ble ansatt i 2021 med 5,1 millioner i lønn. Det er 1,9 millioner mer enn det Auke Lont hadde i samme stilling.
I 2022 tjente Tonne 5,7 millioner kroner, hvorav 5,3 millioner kroner var fastlønn, skriver Dagens Næringsliv. Så det er ikke så rart at Tonne synes at «Vi har ekstremt god råd», alle hun kjenner har jo det.
Hele konsernledelsen fikk med seg en lønn på totalt 29,4 millioner kroner, hvorav 23,6 millioner var ført opp som fastlønn.
Så det er jo ikke noe rart at Hilde Tonne ikke synes strømprisene er noe å bry seg om. Statnett er i prinsippet en statlig bedrift, men statlig etter Jens Stoltenbergs statlig-private prinsipper, det vil si et statseid selskap som opererer som om det var privat, og med dertil følgende lederlønninger. Hilde Tonne var med på å forvalte en kraftpolitikk der et direktørsjikt av hennes egen type har løsrevet seg fullstendig fra realitetene i samfunnet.
Disse snylterne er blitt stadig mer ufyselige:
Tonne ble erstattet av konserndirektør Elisabeth Vike Vardheim 1. juni, som i oktober fikk jobben på permanent basis.
Vardheim tjente 3,58 millioner kroner på sju måneder som konsernsjef – i tillegg til 1,81 millioner kroner som konserndirektør, som blir 5,39 millioner kroner totalt.
DNB-sjef Kjerstin Braathen tjente 16,9 millioner i fjor
Hennes samlede godtgjørelse på 16,9 millioner kroner består av lønn, bonuser, opptjening til pensjon og andre ytelser, skriver E24..
Året før, i 2023, tjente Braathen 15,8 millioner kroner til sammen. Hun fikk dermed en lønnsvekst på 6,75 prosent i fjor.
DNB-sjefen hadde i år en fastlønn på 9,48 millioner kroner i året som gikk, opp fra drøye 9 millioner året før, viser bankens årsrapport for 2024.
Samtidig var en del av lønnen i aksjer. Dette utgjorde 2,75 millioner kroner, mot rundt 2,6 millioner i 2022.
I tillegg fikk Braathen bonus. Den beløp seg samlet til 3,37 millioner kroner. Året før fikk DNB-sjefen 2,95 millioner i bonus.
DNB Markets-sjef Alexander Opstad er i år, som i fjor, den nest best betalte i konsernledelsen. Han hadde en samlet godtgjørelse på 14,16 millioner kroner, mot 12,7 millioner kroner i 2023.
«Resultatet» som gir høyere bonus er skapt av høye renter
Det er vanlig mennesker som betaler de skyhøye lønningene og bonusene til Kjerstin Braathen & co. Det er de høye rentene, som holdes oppe av Norges Bank, som også driver bonusene i været.
Hovedaksjonær i DNB er Nærings- og fiskeridepartementet med 34%.
Ellers er Wall Street tungt representert med JP Morgan som den største med i alt ca. 13% og en av de vanlige mistenkte, State Street med 10%. Samlet har Wall Street rundt 35% av aksjene. Dersom de opptrer som blokk er de altså større enn den norske staten. Og gjett om de legger føringer. DNB er i praksis en norsk filial av Wall Street og politikken deres er deretter. JP Morgan er størst av de utenlandske, og hvem eier dem? Jo, ganske riktig: Vanguard, BlackRock og State Street, de vanlige mistenkte. De henter dermed også ut en solid profitt fra DNB. Takket være høyrentepolitikken til Norges Bank og DNBs grådighet overfor sine kunder.
Den superpopulære finansminister Jens Stoltenberg er hovedansvarlig for å ha skapt dette sjiktet av snyltere. Det er hans politikk for delprivatisering av offentlig sektor som gjorde det mulig å skape slike blodsugerstillinger.
