
«Norske bønder må komme genteknologien i møte». Dette sier professor Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU. «Bøndene bør omfavne noe som kan bli en gavepakke for landbruket», sier hun. Hun er positiv til Ap-regjeringas nylige snuoperasjon om å tillate genmodifisert mat og dyrefôr i Norge, etter at Sp gikk ut av regjering.

Hun mener at det er trist at flere regjeringer har latt EU-regelverket om genmat i Norge bli liggende i skuffen i over 20 år. Professoren som er ekspert på genetikk, evolusjon og planteproduksjon går i et intervju med Nationen langt i å avblåse farene ved å åpne for genmodifisert mat og fôr i Norge.
Hun mener muligheter for blant annet norsk landbruk har gått tapt på grunn av en offentlig ordveksling som har vært preget av myter, misforståelser og mangel på motargumenter.
Det var ifølge Nationen: et hemmelig drama som utspilte seg i Ap-Sp-regjeringen, før Senterpartiets exit.
For i oppspillet til det som endte med Sps utgang fra regjering lå det også en annen omstridt EU-lov på bordet: en 22 år gammel EU-forordning om genmodifisert mat og fôr. Den er den EU-loven som Norge har hatt lengst liggende på is, som en del av Norges berømte EØS-etterslep.
https://www.nationen.no/espen-barth-eide-ap-vil-innfore-eu-lov-om-genmat/s/5-148-696910
Vi har tidligere skrevet om dette her på steigan.no seinest 7. februar.
Regjeringa vil legge fram forslag til ny GMO-regulering for Stortinget denne våren. Mange mener at dette er på høy tid og at Norge trenger et lovverk i tråd med teknologisk utvikling og globale utfordringer.
Det som har vært mye diskutert er de nye metodene for genmodifisering, CRISPR, som gjør det mulig å endre arvestoffet hos mennesker, planter, dyr og mikroorganismer på måter som ikke er mulig med eldre metoder eller tradisjonell avl.
Forskere mener genteknologi som CRISPR har potensial til å gi oss et mer bærekraftig jordbruk, bedre matsikkerhet og nye klimaløsninger.
I denne artikkelen viser jeg også til noen tidligere artikler om emnet.
Dette reagerer sjølsagt Trygve Slagsvold Vedum (Sp) på og Nationen skriver dette:
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) reagerer sterkt på Aps snuoperasjon om genmat i Norge.
På Stortinget setter Senterpartiet-leder Trygve Slagsvold Vedum nærmest kaffen i vrangstrupen når han får høre at tidligere regjeringskollega Ap snur og vil innlemme den EU-forordningen som Norge har utsatt lengst.
Det dreier seg om en 22 år gammel EU-lov om genmodifisert mat og fôr.
På spørsmålet om hvorfor han tror Ap har snudd i dette spørsmålet svarer Vedum:
De ønsker å framstå EU-vennlig. Saken lå også på bordet da vi satt i regjering. Det var et uttalt mål å ta unna direktiver. Vi holdt tilbake på dette direktivet her.
Det har ikke skapt noen problemer for Norge at vi har holdt tilbake på dette direktivet i 20 år. Så jeg mener ikke at det er noen grunn til å ikke holde tilbake på det også videre.
Vedum varsler at Senterpartiet nå vil ta kampen opp i Stortinget mot direktivet, og viser til at samtlige regjeringer har stoppet saken siden 2003.
Han ser også for seg at dette vil raskt bety et frislipp også på genmodifisering av våre husdyr.
https://www.nationen.no/advarer-mot-gmo-frislipp-i-norske-fjos/s/5-148-697869
Leder i Norsk Bonde og Småbrukarlag Tor Jacob Solberg raser mot regjeringens GMO-innføring og mener det er Feil svar på et stort spørsmål.
Han sier til Nationen:
Å innføre dette er feil svar på et stort spørsmål, og det er stort sett strukturelle og verdikjedeproblemer. Faren er at man ender opp med å ikke se helheten, og skaper flere nye problemer i fremtiden.
I Norge er det i dag ikke tillatt å bruke genmodifiserte organismer i mat- eller fôrprodukter. Solberg mener bruken er omstridt.
GMO er bygd på monokultur som er langt unna normale agronomiske prinsipper. Det er knyttet til industrijordbruk, og legger opp til veldig store og teknologiske enheter. Dette vil utkonkurrere familiejordbruket, og i lengden gi dårligere matberedskap, sier han.
Vi har hatt en restriktiv lov i Norge i over 30 år og det har vært bred politisk enighet om at den har tjent oss godt og ivaretatt helse, miljø, samfunnsnytte og bærekraft. Nå står denne loven for fall. Dette er antakelig et område hvor vi bør fortsette å være restriktive og ha en streng lovgivning, hva med ukontrollert spredning? Jeg vil ikke anse denne oppmykninga av regelverket som særlig bærekraftig og noe som ivaretar natur og miljø.
oss 150 kroner!


