oss 150 kroner!
Debatten om bruken av metanhemmere i fôret til kyra går, både i sosiale medier og i distriktsavisa Nationen. I Danmark skrives det at Bovaer etterlater rester av 3-nitrooksypropionsyre i melka.
Noen liker tydeligvis ikke at Rørosmeieriet får flere kunder og Tine blir boikottet, så da blir det viktig å opplyse om at det er metanhemmer i fôret til øko-kyrne også.
Det var antakelig denne artikkelen som fikk det til å koke over; Her presenteres Rørosmelka som trendy og naturlig.
Det siste året har meieriet satt nye salgsrekorder. I 2024 økte omsetningen med hele 40 prosent.
Aller størst er etterspørselen for rørosmelka på Østlandet og i Oslo.
Trenden er på vår side. Forbrukerne er opptatt av rene og naturlige produkter, og det er mye diskusjon rundt ultraprosessert mat, sier kommersiell sjef, Kristin Bendixvold.
Hans Bårdsgård tar opp dette i Nationen, og skriver dette den 19.2: Det brukes ikke fôrtilsetning med metanhemmende stoff i økologisk produksjon, informerer Rørosmeieriet på sine egne hjemmesider. Men så gjør de det allikevel.
I september 2017 slo Felleskjøpet på klima-stortromma med et nytt tilsettingsstoff «som gir dokumentert effekt på økonomi, dyr og klima».
Stoffet heter Agolin. Siden 2018 har Felleskjøpet tilsatt metanhemmeren i alle sine kraftfôr for storfe, sau og geit. Også de økologiske.
I 2025 har næringen oppdaget at metanhemming ikke er det kjempegode salgsargumentet som næringen trodde. Det er nok derfor den nå forsøker å hemme kunnskapen om at Agolin brukes av titusener av bønder.
Han skriver videre:
Stoffet tilsettes i fôret, der det hemmer metanproduksjon, uten at forbruker informeres.
–
Det finnes også forskjeller mellom Agolin og Bovaer. Agolin er ikke er fremstilt i en lab. Til gjengjeld bruker titusener av storfe- og småfebønder Agolin, mens Bovaer brukes av noen titall melkebønder.
Han skriver også dette:
Ordet naturlig brukes hyppig av Rørosmeieriet. Men ingen ku har noen gang beitet koriander og muskat ved Rondane. Ingrediensene i Agolin dyrkes i Afrika og Indonesia. Og hvor naturlig er det å hemme produksjon av gass i kuas mage? Eller gi kraftfôr fra fabrikk?
Svaret er: Ikke i det hele tatt. Det er ikke naturlig for en ku å melke 30 liter om dagen heller.
https://www.nationen.no/roroskyrne-far-ogsa-metanhemmere-nam-nam/o/5-148-684318
Det siste gir jeg han rett i, effektivitetskravet som kyra har vært utsatt for er det viktig å sette spørsmålstegn ved. Gamle raser som bare er grasfora melker mindre, så de lønner det seg ikke å ha i dagens landbruk.
Det er riktig det som Bårdsgård skriver, økologiske kyr får en form for metanhemmere i fôret sitt de også, nemlig Agolin. Felleskjøpet er Norges største leverandør av fôr til produksjonsdyr. Allerede i 2017 innførte de Agolin Ruminant som består av essensielle oljer, og gis til drøvtyggere. Stoffet er laget basert på gulrot, koriander og muskat.
Rørosmeieriet som tidligere ikke har ønsket å kommentere metandiskusjonen som går sier blant annet dette i en artikkel:
Så hva er forskjellen på Bovaer og Agolin?
Bovear virker helt konkret på sluttproduktet metan. Det har en direkte effekt, som er relativt lett å måle. Agolin derimot virker på systemet og mikrofloraen i vomma, som indirekte påvirker metanproduksjonen. På grunn av dette tar det flere uker før effekten av Agolin kan måles. Det kom ingen reaksjoner da vi gikk over til Agolin. Vi bruker flere tilsetningsstoffer, for å optimalisere husdyrproduksjonen. Vi velger ut de vi mener er best, ut fra dokumenterte effekter og en kostnyttevurdering.
Kristin Bendixvold, kommersiell leder i Rørosmeieriet, peker på at Agolin er en naturlig tilsetning utvunnet fra planter og urter.
I økologisk produksjon skal tilsetninger i dyrefôr kun tilsettes for å oppfylle dyret ernæringsmessige behov. Kun produkter som er oppført på en liste over godkjente tilsetninger kan benyttes.
Et poeng verdt å merke seg er at beiting også har en positiv effekt på metanutslipp. Når kyrne beiter, får de tilgang til et variert kosthold med ulike planter og urter, sier hun.
https://www.nationen.no/bruker-agolin-i-f-ret-lansert-som-metanhemmer-i-2017/s/5-148-686727
Vi har skrevet mange artikler her på steigan om metanhemmere og fulgt denne debatten i flere år, og det beste dersom man skal redusere metanutslippene til kua er vel uten tvil økt beiting.
Nå går det ikke så galt for Tine om dagen på tross av Bovaer og boikott.
Konsernsjef Freuchen har ei grunnlønn på 5,5 millioner kroner og får antakelig bonuser på over 1,6 millioner kroner. I tillegg til det ovennevnte får Ann-Beth Freuchen også dekket firmabil, avisabonnement, mobil og bredbånd.
Det er styret som fastsetter godtgjørelse for konsernsjef.
https://www.nationen.no/tine-sjefens-nye-bonusordning/s/5-148-685269
Tines driftsresultat endte på 2,084 milliarder kroner i 2024.
Melkebøndene som eier selskapet, kan glede seg over å få etterbetalt over en krone per liter melk de leverte.
https://www.nationen.no/solid-resultat-fra-tine-bondene-far-rekordhoye-bonuser/s/5-148-684558
Men debatten om Bovaer er ikke ferdig ennå vil jeg tro, den raser også i våre naboland.
17. februar skreiv jeg dette her på steigan.no og viste til Danmark:
Diskusjonen går i Danmark om bruken av Bovaer, en erfaren veterinær sier: Det er galskap – Jeg tror det ligger en agenda bak. Dette sier Danmarks kanskje mest erfarne veterinær Jørn Erri, en anerkjent, erfaren og mye sitert veterinær som har jobbet med kyr i en mannsalder.
Jens Mogensen skreiv en artikkel 18. februar på PSST med denne overskrifta:
Bovaer etterlater 3-nitrooksypropionsyre i melken din
Etter det han kaller ei endeløs reise for å få svar på sine spørsmål, har han kommet litt nærmere et svar. Han har henvendt seg til:
1: Den danske mat- og veterinærmyndighed
2: Mat-, landbruks- og fiskeridepartementet
3: Landbruk og mat
4: Arla
5: SEGES (i følge dem selv, et «uavhengig forsknings- og innovasjonsselskap som jobber for bærekraftig og konkurransedyktig landbruks- og matproduksjon»)
6: DTU Science
7: Professor Peter Lund, som er en sentral aktør i Danmark i forhold til Bovaer.
8: Forbrukerrådet Tenk
Mandag morgen fikk alle interessenter en siste mulighet til å svare på noen helt konkrete spørsmål som ble stilt på vegne av danske forbrukere.
Hvis det mot all forventning kommer inn noe konkret, følger vi opp.
Grunnen til at ingen har svart at det ikke er noe i melken er åpenbar: Det ER noe i melken din. Noe som ikke var der før Bovaer. Og det strider mot alt forbrukerne har blitt fortalt.
Det er 3-nitrooksypropionsyre (NOPA) i melken din. På et minimum.
European Food Authority, EFSA, har påvist 3-nitrooksypropionsyre i melk:
En «lav konsentrasjon» av NOPA ble påvist i kumelk i henhold til reststudier gjennomgått av EFSA (avsnitt 3.2.2). Du kan se dokumentasjonen på dette her: https://efsa.onlinelibrary.wiley.com/doi/10.2903/j.efsa.2021.6905
I samme avsnitt kan du også se at EFSA fant «uventet store forskjeller i NOPA-konsentrasjon mellom morgen- og ettermiddagsmelking».
Er vi på et punkt hvor forbrukerne igjen må krysse fingrene og håpe på et godt parti?
Reuters, for de fleste kjent som et nyhetsbyrå, har også vært på saken. Reuters bekrefter at 3-nitrooksypropionsyre er i melken din.
Hele artikkelen kan du lese her:
