Krigsdagbok del 156 – 16. til 21. januar 2025

0
Bakgrunnsbilde Shutterstock / n_defender

Dette er 156. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022. Samt om relaterte forhold.

Av Lars Birkelund.

16. januar

«Ukrainas frihetskamp» og «vår frihetskamp» – Guri Melbye (Venstre) om det at hun, USA, NATO og EU bruker ukrainere som kanonføde mot Russland på Dagsnytt 18 i dag.

Seinere samme dag:

Det å skifte ut Sunak med Starmer er som å skifte slips når man har driti i buksa, var det en som sa under det britiske valget i fjor sommer.

Starmer lever opp til forventningen og vel så det, og straffes hardt av velgerne på meningsmålingene. Nå har han lovet støtte til Ukraina i 100 år!!!

Det er naturligvis bare en tom symbolhandling. Den bygger på den elleville vrangforestillingen om at Storbritannia fortsatt er en stormakt og vil forsterke kravet om nyvalg, der Nigel Farage med det nye partiet Reform ligger godt an til å slå begge de to (tidligere) store og etablerte partiene i UK.

20. januar

«Jeg reiser herfra som en forsiktig optimist, og med et håp om at dette kan gå rett vei», sier Espen Barth Eide, Norges utenriksminister etter ha håndhilset på han som USA ettersøkte som terrorist inntil for en drøy måned siden.

https://www.vg.no/nyheter/i/yEy6ne/barth-eide-i-syria-aapner-for-aa-fjerne-sanksjoner.-

21. januar

Svein Tore Ulset med en god kommentar om Sveinung Rotevatns arrogante og ignorante oppførsel overfor Glenn Diesen (utdrag):

«Forsiktig, Rotevatn 🙂

Kanskje Kamala gjer comeback om fire år, kanskje ikkje. Kan like gjerne bli Vance eller Hegseth.

Liberalismen kan bli ståande marginalisert att i eit avskalla EU, utan støtte frå USA, Aust-Europa, Midt-Austen eller nokon som helst. Om få år vil Diesen kunne vera blandt dei få som kan forklare kva tabber vi har gjort, og korleis vi best kan reparere forholdet til verdas største stat, det einaste av våre naboland som aldri har gått til åtak på Norge.

Fleire av dagens norske politikarar vil derimot ha mista tillit, ikkje nødvendigvis pga sitt russerhat, nei, verre enn som så – fordi dei gjorde den grove feilberekning å tru at dei kunne knekke russisk økonomi med internasjonale sanksjonar frå H., få i stand regimeskifte i Moskva, og splitte landet opp i passande kakestykke. (Ein 12-åring med globus kunne spådd korleis dette kom til å gå.)

Det miljøet i USA som fann på dette, og gjorde århundrets reknefeil, er no oppsagt, på veg over i politikkens skrothaug. For ikkje å ende same stad, bør Venstre m.fl. parti unngå å lage ein god marknad for ein norsk Trump, og heller for sin eigen del tone ned liberalismens minst populære sider, t.d. krigslysten, og kjønsundervisninga/pride-flagging.

Ja, som du skriv, vi bør søke å forstå meir om korleis verda heng saman, i staden for å vite alt om korleis verda kunne eller burde vore, for slik blir ho ikkje».

Seinere samme dag:

Syriske Kevork Almassian: «Det å støtte Julanis regime i Syria sender et farlig og klart budskap til ungdommen i Midtøsten: for å få politisk relevans, bli med i radikale militante grupper. Er dette presedensen du vil skape, @KarimKhanQC  & @EspenBarthEide ? Tenk om igjen». 


Tidligere utgaver se her: @Krigsdagbok

Forrige artikkelDemokrati eller kontroll? Mike Benz om hvordan verdenspolitikken formes
Neste artikkelNorsk krig mot Kina i kjømda?
Lars Birkelund
Foto: Elin Terese Osjord